Det var den beste 17. mai jeg kan huske. Sportsklubben hadde spilt finale i Royal League og gjennomført tidenes sesongoppkjøring. Etter 8 serierunder sto vi med 20 poeng, serieledelse og et enkelt program igjen før VM-pausen. Joda, vi hadde marginene på vår side, men vi tok skrittet frem. Fra en lovende fjerdeplass i 2005 var vi endelig best i Norge igjen.
Deretter er det spilt en halv sesong. Og hvilken begredelig periode det har vært. Tabellen lyver ikke, sier de. Det gjelder også tabellen fra 17. mai og frem til i dag:
Rosenborg 11 18-10 25
Start 13 16-13 24
Vålerenga 13 26-17 23
Brann 13 21-19 22
Stabæk 13 24-20 20
Lyn 13 18-17 18
Ham-Kam 13 22-19 17
Sandefjord 13 23-28 17
Lillestrøm 13 19-21 16
Tromsø 12 19-20 15
Odd 12 18-21 15
Molde 13 15-22 14
Fredrikstad 13 23-27 13
Viking 13 14-22 11
Den siste halve sesongen er vi Norges 9. beste lag – en niendeplass som fort kan bli en 11. plass dersom Odd og Tromsø tar poeng mot Rosenborg (please, please, please). Vi har tatt ynkelige 16 poeng på 13 serierunder – med negativ målforskjell. Det er forferdelig dårlig. Etter 21 serierunder i fjor sto vi med 37 poeng og var på vei til Ullevål. I år står vi med 36, og seilte ut av cupen i kvarten. Og ingen kan skylde på dårligere forutsetninger. Tvert imot er stallen styrket – bl.a. med spilleren Uwe ønsket seg mest av alle.
Det verste av alt er at enkeltkampene heller ikke forteller en annen historie. Sannheten er at vi på 21 kamper har én eneste komfortabel seier, hjemme mot Molde 16. mai. Ellers har det vært krig hver bidige gang. Vi evner ikke å kjøre over ett eneste lag, og vi evner ikke å punktere én eneste kamp.
Jeg tilhører ikke dem som mener at Uwe bør få fyken. Men jeg mener at han nå har jævlig mye å bevise. Det vi så i fjor var lovende. Og gjennom vinter og vår tok gutta enda et skritt frem. Men deretter har de tatt tre tilbake. Nå er det på tide å prestere igjen.
Deretter er det spilt en halv sesong. Og hvilken begredelig periode det har vært. Tabellen lyver ikke, sier de. Det gjelder også tabellen fra 17. mai og frem til i dag:
Rosenborg 11 18-10 25
Start 13 16-13 24
Vålerenga 13 26-17 23
Brann 13 21-19 22
Stabæk 13 24-20 20
Lyn 13 18-17 18
Ham-Kam 13 22-19 17
Sandefjord 13 23-28 17
Lillestrøm 13 19-21 16
Tromsø 12 19-20 15
Odd 12 18-21 15
Molde 13 15-22 14
Fredrikstad 13 23-27 13
Viking 13 14-22 11
Den siste halve sesongen er vi Norges 9. beste lag – en niendeplass som fort kan bli en 11. plass dersom Odd og Tromsø tar poeng mot Rosenborg (please, please, please). Vi har tatt ynkelige 16 poeng på 13 serierunder – med negativ målforskjell. Det er forferdelig dårlig. Etter 21 serierunder i fjor sto vi med 37 poeng og var på vei til Ullevål. I år står vi med 36, og seilte ut av cupen i kvarten. Og ingen kan skylde på dårligere forutsetninger. Tvert imot er stallen styrket – bl.a. med spilleren Uwe ønsket seg mest av alle.
Det verste av alt er at enkeltkampene heller ikke forteller en annen historie. Sannheten er at vi på 21 kamper har én eneste komfortabel seier, hjemme mot Molde 16. mai. Ellers har det vært krig hver bidige gang. Vi evner ikke å kjøre over ett eneste lag, og vi evner ikke å punktere én eneste kamp.
Jeg tilhører ikke dem som mener at Uwe bør få fyken. Men jeg mener at han nå har jævlig mye å bevise. Det vi så i fjor var lovende. Og gjennom vinter og vår tok gutta enda et skritt frem. Men deretter har de tatt tre tilbake. Nå er det på tide å prestere igjen.
Kommentar