RB: Derfor måtte Rösler gå
Derfor måtte Rösler gå
ÅRÅSEN:
Lederne i LSK ønsket å få fram at det var en enstemmig beslutning bak sprakingen av Uwe Rösler. Fasaden skulle se fin ut. I kulissene var det alt annet enn rosenrødt. Her er historien om hvorfor Uwe Rösler ikke lenger er LSK-trener.
Si din mening her!
HØSTEN ØDELA: Med alle poengtapene i høstsesongen, startet den interne misnøyen som i går resulterte i sparken for LSK-trener Uwe Rösler. FOTO: TOM GUSTAVSEN
Bildeserie:
Fotballkjendisene om Röslers avgang
Bildeserie:
Uwes LSK-liv i bilder
Av: Morten Svesengen
BAKGRUNN
LSKs sportslige utvalg er klubben LSKs og LSK AS' høyeste organ. Der tas alle avgjørelser av betydning for elitesatsingen.
Utvalget har fire representanter:
Per Mathisen (LSK-formann) og Frank Grønlund (tidligere toppspiller og daglig leder) fra klubben.
Per Berg (eier i LSK AS) og Tom Lund (LSK-legende på banen og Bergs sportslige mentor).
Disse fire har fått all makt på Åråsen.
Kontroversielle i 2004
Sett fra utsiden er det et bredt sammensatt utvalg som bør ha mer en nok kompetanse til å ta de rette avgjørelsene for Åråsen-klubben.
Det var også dette utvalget som våren 2004 tok den kontroversielle avgjørelsen om å ansette Uwe Rösler som nye hovedtrener.
Omstridt var avgjørelsen fordi Rösler akkurat var friskmeldt fra sin kreftdiagnose og fordi han ikke hadde trenererfaring.
RB-sporten stilte den gang spørsmål ved ansettelsen. Ikke fordi vi betvilte Röslers vinnervilje og fotballkunnskaper. Men rett og slett fordi han manglet erfaring som trener. LSK burde etter vår mening ikke vært et sted for øvelse.
Etter tap i serieåpningen mot Start, reiste LSK seg sterkt og leverte en 2005-sesong som de fleste var fornøyd med. Det ble tap i cupfinalen, men alle som så gresset på Ullevaal dagen før finalen, skjønte at underlaget ikke talte for en tekniker som Robert Koren.
Vinteroppturen
Nedturen i cupfinalen skulle raskt bli til opptur i Royal League. LSK var i en positiv trend – og den varte helt fram til finalen i Parken i april.
LSK tapte, men et finaletap for Ståle Solbakkens FC København på deres hjemmebane, kunne de fleste tåle. En god serieåpning med 6-2-0 på de åtte første kampene stoppet alt grunnlag for kritikk av treneren.
LSK ledet serien og var på stø kurs mot gull.
Ved to anledninger i denne perioden – i mars og mai – ble Rösler etter det RB-sporten kjenner til kontaktet med tanke på ny kontrakt.
Det ble aldri noe konkret ut av samtalene før poengtapene kom og tabell-ledelsen røk. Fra utgangen av mai og fram til tyskeren fikk sparken i går, var aldri kontraktsforlengelse noe tema mellom LSK og treneren.
Kostbare sluttminutter
De stadige poengtapene mot slutten av kampene tæret på tålmodigheten i sportslig utvalg.
Særlig investor Per Berg og hans sportslige alibi Tom Lund begynte å tvile på Rösler.
I utvalgsmøtene var Röslers spillerbytter stadig oftere et tema. Holdningen var at treneren i altfor stor grad var for defensiv i tankegangen og ble straffet for det.
Statistikken talte fortsatt for den tyske treneren. RB-sporten avslørte at ingen klubber hadde tatt flere poeng enn LSK i Röslers regjeringstid.
LSK lå fortsatt godt an i jakten på gull ved utgangen av august. Laget var også i kvartfinalen i cupen.
Men Brann satt fortsatt i førersetet og bakfra kom Rosenborg som et lokomotiv som endelig hadde fått opp farten.
Misnøyen brer seg
Fortsatt var det mulig å snu sesongen til noe positivt. Men LSK fortsatte å svikte når sjansen bød seg, og da Stabæk fikk med seg ett poeng fra Åråsen 1. oktober var LSK i realiteten ute av gullkampen – med fire kamper igjen å spille.
Misnøyen begynte å bre seg også blant en del supportere, men Röslers største kritikere satt trolig i sportslig utvalg – personifisert gjennom Per Berg og Tom Lund.
Frank Grønlund og Per Mathisen var som de fleste andre skuffet over at LSK nok en gang hadde sviktet i gullkampen.
Men fortsatt ikke i modus for å sparke treneren.
For å unngå all diskusjon om trenerens framtid og å ha full fokus på sesongavslutningen, ble det bestemt å legge trenersaken død inntil sesongen var over.
Med ett poeng mot Sandefjord og tap for Tromsø, smatt også Vålerenga forbi. To strake seirer kunne ikke redde bronsen og plassen i Europa.
Åpning for Nordlie
Selv om sportslig utvalg ikke diskuterte saken offisielt, forteller en sentral LSK-kilde at Per Berg allerede var klokkeklar på at Rösler måtte vekk.
Sammen med Tom Lund hadde han trolig allerede pekt ut erstatteren som skulle bringe LSK videre.
Lillestrømlingen Tom Nordlie var allerede godt i gang med sin redningsaksjon som Viking-trener. Han står for en fotball og stil som de to tidligere LSK-spillerne gjerne vil ha til Åråsen.
Klubbens representanter var nok noe mer måteholden i sin beundring av Nordlie.
Evalueringen av sesongen begynte å nærme seg med stormskritt.
Dagen etter serieavslutningen mot Lyn var kampen i gang.
Tre hete dager
I tre dager diskuterte og kranglet medlemmene i sportslig utvalg. Med i diskusjonen var LSK-manager Jan Åge Fjørtoft – mannen med stemme og uttalerett, men uten stemmerett.
Etter den første dagen, så klubbens representanter Mathisen/Grønlund ut til å ha vunnet. Grønlund proklamerte til Nettavisen at Rösler og Halle skulle bli på Åråsen i 2007.
– Det var ingen bløff da jeg sa det. Det var vår avgjørelse på det tidspunktet, forteller Grønlund.
Samme dag – mandag i forrige uke – gjennomførte Uwe Rösler et nettmøte med leserne i RB. Han etterlot seg et inntrykk av at han fortjente ny kontrakt og at det for ham handlet om et tillitsspørsmål.
Klubbens representanter innså at det ville bli vanskelig å ha treneren på oppsigelse i 2007.
– Ny kontrakt var utelukket på det tidspunktet. Planen var å gi Uwe og Gunnar tid fram til sommeren og vurdere dem på nytt. Vi skjønte at de neppe ville akseptere en slik situasjon. Forutsetningene var forandret, sier Grønlund.
To alternativer
Per Berg og Tom Lund var i ferd med å få viljen sin. Da førstnevnte uttalte seg om hvor misfornøyd han var med sesongen i RB torsdag 9. november, var det ingen vei tilbake.
Da var det to alternativer: Å sparke Rösler eller å vente på hans oppsigelse.
– Vi vurderte aldri å vente på trenernes oppsigelse selv om vi så at den kunne komme. Det handlet om moral, sier LSK-formann Per Mathisen.
Han visste som mange andre at den ærgjerrige tyske treneren aldri kunne fortsette som LSK-trener etter at Berg tok bladet fra munnen.
LSK som klubb kunne heller ikke risikere at sesongen 2007 ble kastet over bryggekanten bare fordi uenigheten i sportslig utvalg hadde tvunget fram en avgjørelse som ikke tjente noen av partene.
Derfor valgte Mathisen, Grønlund og til dels Jan Åge Fjørtoft å gi etter for investor Bergs ønske. Om investoren måtte ty til trusler for å få gjennom sin vilje, er det ingen som vil si noe om.
Men at pengemakten i LSK denne gangen presset fram den endelige beslutningen, hersker det ingen tvil om.
Ansiktsuttrykkene, svarene og forklaringene til trioen på pressekonferansen i går, fortalte alt om hvem som var på taperlaget denne gangen.
Framtida vil vise om klubben LSK kommer ut som vinneren.
Derfor måtte Rösler gå
ÅRÅSEN:
Lederne i LSK ønsket å få fram at det var en enstemmig beslutning bak sprakingen av Uwe Rösler. Fasaden skulle se fin ut. I kulissene var det alt annet enn rosenrødt. Her er historien om hvorfor Uwe Rösler ikke lenger er LSK-trener.
Si din mening her!
HØSTEN ØDELA: Med alle poengtapene i høstsesongen, startet den interne misnøyen som i går resulterte i sparken for LSK-trener Uwe Rösler. FOTO: TOM GUSTAVSEN
Bildeserie:
Fotballkjendisene om Röslers avgang
Bildeserie:
Uwes LSK-liv i bilder
Av: Morten Svesengen
BAKGRUNN
LSKs sportslige utvalg er klubben LSKs og LSK AS' høyeste organ. Der tas alle avgjørelser av betydning for elitesatsingen.
Utvalget har fire representanter:
Per Mathisen (LSK-formann) og Frank Grønlund (tidligere toppspiller og daglig leder) fra klubben.
Per Berg (eier i LSK AS) og Tom Lund (LSK-legende på banen og Bergs sportslige mentor).
Disse fire har fått all makt på Åråsen.
Kontroversielle i 2004
Sett fra utsiden er det et bredt sammensatt utvalg som bør ha mer en nok kompetanse til å ta de rette avgjørelsene for Åråsen-klubben.
Det var også dette utvalget som våren 2004 tok den kontroversielle avgjørelsen om å ansette Uwe Rösler som nye hovedtrener.
Omstridt var avgjørelsen fordi Rösler akkurat var friskmeldt fra sin kreftdiagnose og fordi han ikke hadde trenererfaring.
RB-sporten stilte den gang spørsmål ved ansettelsen. Ikke fordi vi betvilte Röslers vinnervilje og fotballkunnskaper. Men rett og slett fordi han manglet erfaring som trener. LSK burde etter vår mening ikke vært et sted for øvelse.
Etter tap i serieåpningen mot Start, reiste LSK seg sterkt og leverte en 2005-sesong som de fleste var fornøyd med. Det ble tap i cupfinalen, men alle som så gresset på Ullevaal dagen før finalen, skjønte at underlaget ikke talte for en tekniker som Robert Koren.
Vinteroppturen
Nedturen i cupfinalen skulle raskt bli til opptur i Royal League. LSK var i en positiv trend – og den varte helt fram til finalen i Parken i april.
LSK tapte, men et finaletap for Ståle Solbakkens FC København på deres hjemmebane, kunne de fleste tåle. En god serieåpning med 6-2-0 på de åtte første kampene stoppet alt grunnlag for kritikk av treneren.
LSK ledet serien og var på stø kurs mot gull.
Ved to anledninger i denne perioden – i mars og mai – ble Rösler etter det RB-sporten kjenner til kontaktet med tanke på ny kontrakt.
Det ble aldri noe konkret ut av samtalene før poengtapene kom og tabell-ledelsen røk. Fra utgangen av mai og fram til tyskeren fikk sparken i går, var aldri kontraktsforlengelse noe tema mellom LSK og treneren.
Kostbare sluttminutter
De stadige poengtapene mot slutten av kampene tæret på tålmodigheten i sportslig utvalg.
Særlig investor Per Berg og hans sportslige alibi Tom Lund begynte å tvile på Rösler.
I utvalgsmøtene var Röslers spillerbytter stadig oftere et tema. Holdningen var at treneren i altfor stor grad var for defensiv i tankegangen og ble straffet for det.
Statistikken talte fortsatt for den tyske treneren. RB-sporten avslørte at ingen klubber hadde tatt flere poeng enn LSK i Röslers regjeringstid.
LSK lå fortsatt godt an i jakten på gull ved utgangen av august. Laget var også i kvartfinalen i cupen.
Men Brann satt fortsatt i førersetet og bakfra kom Rosenborg som et lokomotiv som endelig hadde fått opp farten.
Misnøyen brer seg
Fortsatt var det mulig å snu sesongen til noe positivt. Men LSK fortsatte å svikte når sjansen bød seg, og da Stabæk fikk med seg ett poeng fra Åråsen 1. oktober var LSK i realiteten ute av gullkampen – med fire kamper igjen å spille.
Misnøyen begynte å bre seg også blant en del supportere, men Röslers største kritikere satt trolig i sportslig utvalg – personifisert gjennom Per Berg og Tom Lund.
Frank Grønlund og Per Mathisen var som de fleste andre skuffet over at LSK nok en gang hadde sviktet i gullkampen.
Men fortsatt ikke i modus for å sparke treneren.
For å unngå all diskusjon om trenerens framtid og å ha full fokus på sesongavslutningen, ble det bestemt å legge trenersaken død inntil sesongen var over.
Med ett poeng mot Sandefjord og tap for Tromsø, smatt også Vålerenga forbi. To strake seirer kunne ikke redde bronsen og plassen i Europa.
Åpning for Nordlie
Selv om sportslig utvalg ikke diskuterte saken offisielt, forteller en sentral LSK-kilde at Per Berg allerede var klokkeklar på at Rösler måtte vekk.
Sammen med Tom Lund hadde han trolig allerede pekt ut erstatteren som skulle bringe LSK videre.
Lillestrømlingen Tom Nordlie var allerede godt i gang med sin redningsaksjon som Viking-trener. Han står for en fotball og stil som de to tidligere LSK-spillerne gjerne vil ha til Åråsen.
Klubbens representanter var nok noe mer måteholden i sin beundring av Nordlie.
Evalueringen av sesongen begynte å nærme seg med stormskritt.
Dagen etter serieavslutningen mot Lyn var kampen i gang.
Tre hete dager
I tre dager diskuterte og kranglet medlemmene i sportslig utvalg. Med i diskusjonen var LSK-manager Jan Åge Fjørtoft – mannen med stemme og uttalerett, men uten stemmerett.
Etter den første dagen, så klubbens representanter Mathisen/Grønlund ut til å ha vunnet. Grønlund proklamerte til Nettavisen at Rösler og Halle skulle bli på Åråsen i 2007.
– Det var ingen bløff da jeg sa det. Det var vår avgjørelse på det tidspunktet, forteller Grønlund.
Samme dag – mandag i forrige uke – gjennomførte Uwe Rösler et nettmøte med leserne i RB. Han etterlot seg et inntrykk av at han fortjente ny kontrakt og at det for ham handlet om et tillitsspørsmål.
Klubbens representanter innså at det ville bli vanskelig å ha treneren på oppsigelse i 2007.
– Ny kontrakt var utelukket på det tidspunktet. Planen var å gi Uwe og Gunnar tid fram til sommeren og vurdere dem på nytt. Vi skjønte at de neppe ville akseptere en slik situasjon. Forutsetningene var forandret, sier Grønlund.
To alternativer
Per Berg og Tom Lund var i ferd med å få viljen sin. Da førstnevnte uttalte seg om hvor misfornøyd han var med sesongen i RB torsdag 9. november, var det ingen vei tilbake.
Da var det to alternativer: Å sparke Rösler eller å vente på hans oppsigelse.
– Vi vurderte aldri å vente på trenernes oppsigelse selv om vi så at den kunne komme. Det handlet om moral, sier LSK-formann Per Mathisen.
Han visste som mange andre at den ærgjerrige tyske treneren aldri kunne fortsette som LSK-trener etter at Berg tok bladet fra munnen.
LSK som klubb kunne heller ikke risikere at sesongen 2007 ble kastet over bryggekanten bare fordi uenigheten i sportslig utvalg hadde tvunget fram en avgjørelse som ikke tjente noen av partene.
Derfor valgte Mathisen, Grønlund og til dels Jan Åge Fjørtoft å gi etter for investor Bergs ønske. Om investoren måtte ty til trusler for å få gjennom sin vilje, er det ingen som vil si noe om.
Men at pengemakten i LSK denne gangen presset fram den endelige beslutningen, hersker det ingen tvil om.
Ansiktsuttrykkene, svarene og forklaringene til trioen på pressekonferansen i går, fortalte alt om hvem som var på taperlaget denne gangen.
Framtida vil vise om klubben LSK kommer ut som vinneren.
Kommentar