Det er kjempeforskjell på Nordlie og Rösler i hvordan de velger å spille mot slutten av kampene. Spesielt når vi leder så satser Nordlie offensivt for å få enda et mål. I går avsluttet vi kampen med tre målkåte spisser. Under Rösler ville vi prøvd å drøye tida ved cornerflagget, og hatt maks en spiller inne i feltet.
At Nordlies opplegg er mer underholdende (i hvert fall for nøytrale) er det ingen tvil om, men det ser foreløbig også ut til å virke bedre. Tidligere la vi oss bakpå, i kamper med ettmålsledelse, og slapp motstanderen langt inn på vår halvdel. Motstanderen kunne i fred og ro rulle opp det ene angrepet etter det andre. Det var bare et tidsspørsmål om når utligningen skulle komme. Det motsatte eksperimentet, å angripe videre selv om vi leder har gjort at motstanderne har skapt mye mindre mot oss. Vi har skapt mange flere sjanser, noe som også har ført til at begge Åråsenkampene til nå har gitt mer enn ettmålsseire. Sliter vi ut motstanderen ved å fortsette å angripe? Øker sannsynligheten for Fuglaseier ved at vi fortsetter å jage flere scoringer?
Angrep er det beste forsvar!
At Nordlies opplegg er mer underholdende (i hvert fall for nøytrale) er det ingen tvil om, men det ser foreløbig også ut til å virke bedre. Tidligere la vi oss bakpå, i kamper med ettmålsledelse, og slapp motstanderen langt inn på vår halvdel. Motstanderen kunne i fred og ro rulle opp det ene angrepet etter det andre. Det var bare et tidsspørsmål om når utligningen skulle komme. Det motsatte eksperimentet, å angripe videre selv om vi leder har gjort at motstanderne har skapt mye mindre mot oss. Vi har skapt mange flere sjanser, noe som også har ført til at begge Åråsenkampene til nå har gitt mer enn ettmålsseire. Sliter vi ut motstanderen ved å fortsette å angripe? Øker sannsynligheten for Fuglaseier ved at vi fortsetter å jage flere scoringer?
Angrep er det beste forsvar!
Kommentar