Et ærlig spørsmål, for jeg er neimen ikke sikker på svaret.
1. Er det systemet som ikke funker?
2. Er det spillerne som ikke klarer å motivere seg?
3. Er det spillere som er under et så sterkt press om å prestere, at det knyter seg helt for dem?
4. Er det den sutrete Strømmen Storsenter-tribuna som sitter og gulper?
5. Er det det at vi simpelthen ikke er bedre?
6. Er problemet at vi prøver å spille 4-3-3 når stallen vi har er et 4-4-2-lag med to tankspisser?
7. Er problemet at Kanarifansen krever for mye av spillerne?
8. Er problemet at vi for en måned siden solgte vår beste, sentrale midtbanespiller?
9. Er sakens kjerne at de ansvarlige ikke forstår punkt 1, 5, 6 og 7?
10. Eller er sakens kjerne at jeg er utålmodig og kravstor når jeg bestemt mener å se et lag som er totalt blottet for form, samhandling , plan og selvtillit, og som minner fryktelig om et lag som langt fra å kjempe om seriegull, antakeligvis bør være glad for at det hadde flyt i serieåpningen? Og at jeg bør være tålmodig og lytte til klubbens treårsplan for seriegull?
Hva skal til for å slå det 8. beste laget i Luxembourg?
Jeg mener:
*En klar strategi for hvordan man skal skape overtallssituasjoner, både ved dødballer og i etablert angrep.
*Fart på ballen og i gjenvinningsfasen, der ballvinneren gis umiddelbare, offensive alternativer.
*Dobling på sidene og artilleriangrep inn til spisser og indreløpere i 16-meteren.
*Et minimum av innsats.
Klovnene på dette forumet kan gnage alt de vil om at "norsk fotball er latterlig oppskrytt, vi er ikke bedre" til de driter på seg, de vil likevel ta feil. Tippeligaen er en vesentlig, voldsomt mye bedre liga enn toppserien i Luxembourg, og de som mener noe annet burde beskyttes mot seg selv.
Poenget er at det er noe alvorlig feil med Lillestrøm Sportsklubb, og jeg krever svar på hva det er. Etter katastrofen LSK utsatte oss for i kveld - der de overgikk sin egen "prestasjon" fra den første kampen, og utsatte meg for en ydmykelse så stor at jeg tviler på at jeg noen sinne vil glemme den - bør det virkelig være nok av tompratet om at "herregud, vi er ikke noe nedrykkslag heller".
Jeg så mye dårlig LSK-fotball under Arne Erlandsen og også under Uwe Rösler, og det er ikke mer enn et par dager siden jeg selv proklamerte at det ikke bare var gull og grønne skoger under Uwe heller. Men i løpet av disse guttas tid på Åråsen var vi aldri nede på det ekstreme bunnivået vi blant annet så mot Vålerenga, i andreomgang mot Odd, og sannsynligvis fortsatte i gjennom nitti udødelig flaue minutter i Luxembourg i kveld.
Derfor er det tydelig for meg at det er ett eller annet som har skjært seg i LSK, eller som er i ferd med å skjære seg. Alle kan se det, og all verdens formaninger om hvor gode vi egentlig er hjelper faktisk ikke en tøddel:
NÅ KREVER JEG HANDLING!!
1. Er det systemet som ikke funker?
2. Er det spillerne som ikke klarer å motivere seg?
3. Er det spillere som er under et så sterkt press om å prestere, at det knyter seg helt for dem?
4. Er det den sutrete Strømmen Storsenter-tribuna som sitter og gulper?
5. Er det det at vi simpelthen ikke er bedre?
6. Er problemet at vi prøver å spille 4-3-3 når stallen vi har er et 4-4-2-lag med to tankspisser?
7. Er problemet at Kanarifansen krever for mye av spillerne?
8. Er problemet at vi for en måned siden solgte vår beste, sentrale midtbanespiller?
9. Er sakens kjerne at de ansvarlige ikke forstår punkt 1, 5, 6 og 7?
10. Eller er sakens kjerne at jeg er utålmodig og kravstor når jeg bestemt mener å se et lag som er totalt blottet for form, samhandling , plan og selvtillit, og som minner fryktelig om et lag som langt fra å kjempe om seriegull, antakeligvis bør være glad for at det hadde flyt i serieåpningen? Og at jeg bør være tålmodig og lytte til klubbens treårsplan for seriegull?
Hva skal til for å slå det 8. beste laget i Luxembourg?
Jeg mener:
*En klar strategi for hvordan man skal skape overtallssituasjoner, både ved dødballer og i etablert angrep.
*Fart på ballen og i gjenvinningsfasen, der ballvinneren gis umiddelbare, offensive alternativer.
*Dobling på sidene og artilleriangrep inn til spisser og indreløpere i 16-meteren.
*Et minimum av innsats.
Klovnene på dette forumet kan gnage alt de vil om at "norsk fotball er latterlig oppskrytt, vi er ikke bedre" til de driter på seg, de vil likevel ta feil. Tippeligaen er en vesentlig, voldsomt mye bedre liga enn toppserien i Luxembourg, og de som mener noe annet burde beskyttes mot seg selv.
Poenget er at det er noe alvorlig feil med Lillestrøm Sportsklubb, og jeg krever svar på hva det er. Etter katastrofen LSK utsatte oss for i kveld - der de overgikk sin egen "prestasjon" fra den første kampen, og utsatte meg for en ydmykelse så stor at jeg tviler på at jeg noen sinne vil glemme den - bør det virkelig være nok av tompratet om at "herregud, vi er ikke noe nedrykkslag heller".
Jeg så mye dårlig LSK-fotball under Arne Erlandsen og også under Uwe Rösler, og det er ikke mer enn et par dager siden jeg selv proklamerte at det ikke bare var gull og grønne skoger under Uwe heller. Men i løpet av disse guttas tid på Åråsen var vi aldri nede på det ekstreme bunnivået vi blant annet så mot Vålerenga, i andreomgang mot Odd, og sannsynligvis fortsatte i gjennom nitti udødelig flaue minutter i Luxembourg i kveld.
Derfor er det tydelig for meg at det er ett eller annet som har skjært seg i LSK, eller som er i ferd med å skjære seg. Alle kan se det, og all verdens formaninger om hvor gode vi egentlig er hjelper faktisk ikke en tøddel:
NÅ KREVER JEG HANDLING!!
Kommentar