Tweet
INFO FRA KFL-STYRET
LSK-Godset mandag 6/8 kl 1900 på Åråsen.
Siden nederlaget i Luxemburg var et faktum har mye frustrasjon fått løpe relativt fritt helt fra Stade Josy Barthel til vårt eget diskusjonsforum på nettet. Styret i Kanari-Fansen innkalte tribunegruppa m.fl. til et ekstraordinært møte på Åråsen under lørdagens Kanarikafé, for å få en ansikt-til-ansikt-diskusjon og hente inspill om hvordan vi kanarifans kan møte denne situasjonen best mulig.
Arild Myklebust innleda med en situasjonsbeskrivelse som gikk på det som nevnt over, og at den oppståtte frustrasjon heller ikke går på ledelsen i klubben, men som man har sett på forumet, en følelse av mangel på oppofrelse på banen.
Så fortalte en håndfull av de som fikk sjokket midt i fleisen der nede i luxen, hvordan hendelseforløpet var etter matchen. Etter en kjøretur på 18 timer i en rent-a-wreck-bil med fire andre karer ble det en kort og konsis gjenfortelling. Men følelsene kunne lett leses mellom linjene.
De tilreisende kanaris hadde sin spontane sitt-ned-markering når kampen blei blåst av. Sammen med en del, som sagt, frittløpende frustrasjon, gjorde at spillera fant det litt upassende å ta den sedvanlige ”takk for oppmøte”-klappen der og da. Isteden møttes fansen og spillera ved spillerutgangen, og her tok spillere og ledere seg mer enn god tid til å dele skuffelsen med oss.
Vår kaptein tok også etterpå opp telefonen og ringte Jan Jensen (KFL-styremedlem der nede) for å beklage kampen. Veit ikke om det er mange lagkapteiner i verden som gjør det, men vår gjorde det ihvertfall. Å møte fansen igjen for å snakke ut kunne desverre ikke finne sted der og da, selv om Kippe foreslo det.
Så tok det av på forumet, med forslag til ti-stille-aksjon, syng-enda-høyere-aksjon osv. osv.
Derfor var det også et krav til møtet denne lørdagen å komme fram til en løsning kanarifansen kan stå på. La det være sagt: KFL har aksjonert og markert sitt standpunkt tidligere. I ’93 holdt man stille mot Kongsvinger, mot Lyn i 2003 sang man ikke spillersanger, man har sitti ned og ikke minst: i Moss 2002 når det blei satt opp gratisbusser og en vill støtte til laget hjalp på stemningen i laget.
Vi på møtet diskuterte hva en passende aksjon ville være. Kanari-fansen er tufta på iherdig støtte og det er et instinkt i mange fugler at man holder aldri kjeft. Samtidig er det viktig å markere, for ikke å si lyse opp, et standpunkt når klubben/laget kan trenge det.
Man fikk høre flest innspill på at gutta på banen trenger kanari-fansen som mest nå som alle andre ler av dem. La dem ikke få sjansen til å le av oss supportere heller, lød det fra noen.
Det ville bli dobbelt opp med negativ kritikk hvis vi i fansen skulle skru klokka seks dager tilbake, og aksjonere med stillhet på mandag, mente andre.
Det kunne vel likevel kanskje være et nødvendig dytt i ryggen til spillerne, om de fikk en påminnelse om å heve nivået, mens de ennå har sjansen til å nå toppen?
På bakgrunn av gode innspill fra absolutt alle på møtet, som kom med sine forskjellige syn, kom vi fram til en markering vi alle står bak og mener representerer Kanari-fansens tradisjon om å støtte klubben til alle tider, og gjøre det vi kan for å gjøre Åråsen til et befriende sted å spille fotball, for de i gult og svart. Spesielt nå, når det som minst ventes, er vi der. Som en på møtet sa det: ”Godt forsøk, men dere blir ikke kvitt oss!”
Vår markering blir:
- Noe visuelt.
- Vi synger som faen for LSK.
- Og i pausa: Stå opp for klubben og syng. Gutta, og resten av Åråsen, skal få høre vår uforbeholdne støtte ned i garderoben.
Det kommer IKKE til å bli noe stille markering.
Viktig!!
KFL har vært i dialog med LSK ledelsen og lagt fram sine synspunkter. Grunnlinjen der var.
Aldri mer 31/7-07
I løpet av august vil det bli et medlemsmøte der alle vil kunne si hva de mener til Fjøra, Nordlie & Co
Mer info kommer senere
LSK-Godset mandag 6/8 kl 1900 på Åråsen.
Siden nederlaget i Luxemburg var et faktum har mye frustrasjon fått løpe relativt fritt helt fra Stade Josy Barthel til vårt eget diskusjonsforum på nettet. Styret i Kanari-Fansen innkalte tribunegruppa m.fl. til et ekstraordinært møte på Åråsen under lørdagens Kanarikafé, for å få en ansikt-til-ansikt-diskusjon og hente inspill om hvordan vi kanarifans kan møte denne situasjonen best mulig.
Arild Myklebust innleda med en situasjonsbeskrivelse som gikk på det som nevnt over, og at den oppståtte frustrasjon heller ikke går på ledelsen i klubben, men som man har sett på forumet, en følelse av mangel på oppofrelse på banen.
Så fortalte en håndfull av de som fikk sjokket midt i fleisen der nede i luxen, hvordan hendelseforløpet var etter matchen. Etter en kjøretur på 18 timer i en rent-a-wreck-bil med fire andre karer ble det en kort og konsis gjenfortelling. Men følelsene kunne lett leses mellom linjene.
De tilreisende kanaris hadde sin spontane sitt-ned-markering når kampen blei blåst av. Sammen med en del, som sagt, frittløpende frustrasjon, gjorde at spillera fant det litt upassende å ta den sedvanlige ”takk for oppmøte”-klappen der og da. Isteden møttes fansen og spillera ved spillerutgangen, og her tok spillere og ledere seg mer enn god tid til å dele skuffelsen med oss.
Vår kaptein tok også etterpå opp telefonen og ringte Jan Jensen (KFL-styremedlem der nede) for å beklage kampen. Veit ikke om det er mange lagkapteiner i verden som gjør det, men vår gjorde det ihvertfall. Å møte fansen igjen for å snakke ut kunne desverre ikke finne sted der og da, selv om Kippe foreslo det.
Så tok det av på forumet, med forslag til ti-stille-aksjon, syng-enda-høyere-aksjon osv. osv.
Derfor var det også et krav til møtet denne lørdagen å komme fram til en løsning kanarifansen kan stå på. La det være sagt: KFL har aksjonert og markert sitt standpunkt tidligere. I ’93 holdt man stille mot Kongsvinger, mot Lyn i 2003 sang man ikke spillersanger, man har sitti ned og ikke minst: i Moss 2002 når det blei satt opp gratisbusser og en vill støtte til laget hjalp på stemningen i laget.
Vi på møtet diskuterte hva en passende aksjon ville være. Kanari-fansen er tufta på iherdig støtte og det er et instinkt i mange fugler at man holder aldri kjeft. Samtidig er det viktig å markere, for ikke å si lyse opp, et standpunkt når klubben/laget kan trenge det.
Man fikk høre flest innspill på at gutta på banen trenger kanari-fansen som mest nå som alle andre ler av dem. La dem ikke få sjansen til å le av oss supportere heller, lød det fra noen.
Det ville bli dobbelt opp med negativ kritikk hvis vi i fansen skulle skru klokka seks dager tilbake, og aksjonere med stillhet på mandag, mente andre.
Det kunne vel likevel kanskje være et nødvendig dytt i ryggen til spillerne, om de fikk en påminnelse om å heve nivået, mens de ennå har sjansen til å nå toppen?
På bakgrunn av gode innspill fra absolutt alle på møtet, som kom med sine forskjellige syn, kom vi fram til en markering vi alle står bak og mener representerer Kanari-fansens tradisjon om å støtte klubben til alle tider, og gjøre det vi kan for å gjøre Åråsen til et befriende sted å spille fotball, for de i gult og svart. Spesielt nå, når det som minst ventes, er vi der. Som en på møtet sa det: ”Godt forsøk, men dere blir ikke kvitt oss!”
Vår markering blir:
- Noe visuelt.
- Vi synger som faen for LSK.
- Og i pausa: Stå opp for klubben og syng. Gutta, og resten av Åråsen, skal få høre vår uforbeholdne støtte ned i garderoben.
Det kommer IKKE til å bli noe stille markering.
Viktig!!
KFL har vært i dialog med LSK ledelsen og lagt fram sine synspunkter. Grunnlinjen der var.
Aldri mer 31/7-07
I løpet av august vil det bli et medlemsmøte der alle vil kunne si hva de mener til Fjøra, Nordlie & Co
Mer info kommer senere
, og ikke minst tatt steget fra RB til kanarifeltet for å synge i 90 minutter eller mer (en jobb jeg selv mener jeg gjør bedre enn de fleste rundt meg der jeg står på feltet). 
Kommentar