Å være sportsdirektør/sportssjef er jo en stilling som alltid vil være veldig utsatt. Stig Inge Bjørnebye sa noen ord om det i siste Heia Fotball (tidlig i intervjuet). Kort oppsummert så skal man finne spillere som treneren vil spille med og styret godkjenner utgiftene for. Sportsdirektøren kan ikke instruere, kun anbefale og tilrettelegge, og veldig mange innkjøp vil være et kompromiss mellom hva treneren ønsker og hva styret vil godta.
Det eneste jeg kommer på i farta som avviker fra dette i Norge er vel Strømsgodset (ihvertfall en periode), hvor det ble uttalt at man hadde en spillestil som var satt, treneren sa fra om hvilke plasser han kunne ønske seg forsterkninger på og så utførte sportsdirektøren innkjøpsprosessen.
Jeg tipper at det neppe var så rett fram i praksis, men det virker som en sunnere modell å ha som utgangspunkt.
Mitt inntrykk er at det er mange spillere i LSK som de siste årene ikke har fått ut potensialet sitt på grunn av måten de blir brukt på. Høyrebeinte venstrebacker er jo en klassiker, og det samme er midtbanespillere på vingen. Og de få gangene man enten velger eller blir tvunget til å gjøre endringer som bringer spillere nærmere der de faktisk skal være så ser man glimt av hva de faktisk er gode for. DG i hjemmekampen mot Start er et ganske godt eksempel på akkurat det. Krogstad på ving og Rafn som midtstopper er grelle eksempler på hvordan det ikke burde være. Med unntak av typer som Johan Andersson, som var god uansett hvor på banen han ble satt, så må spillere få oppgaver tilpasset styrkene deres for å være gode.
Så er spørsmålet hvorfor vi har spillere som brukes på feil plass i stedet for å ha spillere som hører hjemme der vi trenger dem. Her kan det godt hende at trenere burde få oftere "Nei." når de ønsker seg spillere på plasser hvor vi allerede er godt dekket, uansett hvor mye glade de er i dem fra tidligere jobber.
Det eneste jeg kommer på i farta som avviker fra dette i Norge er vel Strømsgodset (ihvertfall en periode), hvor det ble uttalt at man hadde en spillestil som var satt, treneren sa fra om hvilke plasser han kunne ønske seg forsterkninger på og så utførte sportsdirektøren innkjøpsprosessen.
Jeg tipper at det neppe var så rett fram i praksis, men det virker som en sunnere modell å ha som utgangspunkt.
Mitt inntrykk er at det er mange spillere i LSK som de siste årene ikke har fått ut potensialet sitt på grunn av måten de blir brukt på. Høyrebeinte venstrebacker er jo en klassiker, og det samme er midtbanespillere på vingen. Og de få gangene man enten velger eller blir tvunget til å gjøre endringer som bringer spillere nærmere der de faktisk skal være så ser man glimt av hva de faktisk er gode for. DG i hjemmekampen mot Start er et ganske godt eksempel på akkurat det. Krogstad på ving og Rafn som midtstopper er grelle eksempler på hvordan det ikke burde være. Med unntak av typer som Johan Andersson, som var god uansett hvor på banen han ble satt, så må spillere få oppgaver tilpasset styrkene deres for å være gode.
Så er spørsmålet hvorfor vi har spillere som brukes på feil plass i stedet for å ha spillere som hører hjemme der vi trenger dem. Her kan det godt hende at trenere burde få oftere "Nei." når de ønsker seg spillere på plasser hvor vi allerede er godt dekket, uansett hvor mye glade de er i dem fra tidligere jobber.
Kommentar