Tweet
Fra kamptråden LSK-Ranheim:
Jeg har vært lillestrømtilhenger siden Tommy debuterte på landslaget på 12-årsdagen min i 1972. Ingen av kompisa mine på Lørenskauen fulgte med på norsk fotball, der var det bare Leeds, Liverpool og ManU som gjaldt. Men jeg syntes det var kjempestas med at landets største fotballtalent kom fra nesten der jeg bor, og kom fram i lyset på selveste bursdagen min. Min debut på tribuna var i 75 mot Mjøndalen, da Tommy skåra en haug mål, og i 76 jeg sto i snøskavelen bak målet der Tommy skåra målet som avgjorde mesterskapet. Jeg har vært til stede ved de fleste av de store anledningene, som på Ullevaal da vi banka Europas beste lag Ajax 2-0, da Kråka senka søpla med fire gåller i finalen i 85, uka etter mitt bitreste øyeblikk som fuglafan - seriefinalen i Trondheim. Jeg har bodd femten år i Oslo, og de fleste av mine kollegaer, naboer, venner og bekjente er fans av søpla, bartepakket, skarrepakket, nordlendinger (Jeg er sjøl nordlending) og moillefaen. Jeg skal love deg det har blitt mye tyn på grunn av min halsstarrige gule og svarte sjel, men jeg tåler helt greit all den edder, drit, spy, piss og galle som kommer min vei bare fordi man har feil farge på skjerfet.
Men det er bare trist når driten kommer også fra egne rekker. Jeg er pisse lei av deg og den andre noksagten av påståtte fuglafans som ikke klarer å legge inn et eneste innlegg uten å fremheve sin egen fortreffelighet på bekostning av laget jeg har fulgt i tykt og tynt i snart et halvt århundre. Et og annet innlegg med kritikk er vel greit, og gjerne saklig analyse, uansett hvor tynn eller svulstig, der man belyser ting man gjerne så annerledes. Men mil etter mil etter mil med innlegg, aldri et jævla innlegg uten stikk og syre til laget, treneren, spillere eller hva, er for drøyt. Trenger jeg et dypdykk i LSK-forakt, kan jeg gå på forumet til søpla, eller besøke gamle naboer og kompiser på Valle. Å være Lillestrømtilhenger har aldri vært noen sammenhengende eufori, men når ting har vært kjedelig så har jeg da for fan holdt kjeft, og av og til bjeffa litt tilbake til kompiser med mentale avvik (søpla- barte- skarre- osv.) når det har knipi.
Nå er det fanmeg nok. Min lojalitet hører hjemme hos klubben. Jeg har aldri tilhørt noen hard kjerne av fuglafans, takke faen for det. Og takk for meg.
Jeg har vært lillestrømtilhenger siden Tommy debuterte på landslaget på 12-årsdagen min i 1972. Ingen av kompisa mine på Lørenskauen fulgte med på norsk fotball, der var det bare Leeds, Liverpool og ManU som gjaldt. Men jeg syntes det var kjempestas med at landets største fotballtalent kom fra nesten der jeg bor, og kom fram i lyset på selveste bursdagen min. Min debut på tribuna var i 75 mot Mjøndalen, da Tommy skåra en haug mål, og i 76 jeg sto i snøskavelen bak målet der Tommy skåra målet som avgjorde mesterskapet. Jeg har vært til stede ved de fleste av de store anledningene, som på Ullevaal da vi banka Europas beste lag Ajax 2-0, da Kråka senka søpla med fire gåller i finalen i 85, uka etter mitt bitreste øyeblikk som fuglafan - seriefinalen i Trondheim. Jeg har bodd femten år i Oslo, og de fleste av mine kollegaer, naboer, venner og bekjente er fans av søpla, bartepakket, skarrepakket, nordlendinger (Jeg er sjøl nordlending) og moillefaen. Jeg skal love deg det har blitt mye tyn på grunn av min halsstarrige gule og svarte sjel, men jeg tåler helt greit all den edder, drit, spy, piss og galle som kommer min vei bare fordi man har feil farge på skjerfet.
Men det er bare trist når driten kommer også fra egne rekker. Jeg er pisse lei av deg og den andre noksagten av påståtte fuglafans som ikke klarer å legge inn et eneste innlegg uten å fremheve sin egen fortreffelighet på bekostning av laget jeg har fulgt i tykt og tynt i snart et halvt århundre. Et og annet innlegg med kritikk er vel greit, og gjerne saklig analyse, uansett hvor tynn eller svulstig, der man belyser ting man gjerne så annerledes. Men mil etter mil etter mil med innlegg, aldri et jævla innlegg uten stikk og syre til laget, treneren, spillere eller hva, er for drøyt. Trenger jeg et dypdykk i LSK-forakt, kan jeg gå på forumet til søpla, eller besøke gamle naboer og kompiser på Valle. Å være Lillestrømtilhenger har aldri vært noen sammenhengende eufori, men når ting har vært kjedelig så har jeg da for fan holdt kjeft, og av og til bjeffa litt tilbake til kompiser med mentale avvik (søpla- barte- skarre- osv.) når det har knipi.
Nå er det fanmeg nok. Min lojalitet hører hjemme hos klubben. Jeg har aldri tilhørt noen hard kjerne av fuglafans, takke faen for det. Og takk for meg.
Kommentar