Tweet
Tid: I dag, 26. mai 2018 kl 17:00
Sted: Et betonghælvete med morsomt navn mellom Økern og Helsfyr et sted.
I dag, på selveste kampdagen, for nøyaktig 47 år siden, ble min interesse for fotball antent for alvor.
26. mai 1971 fylte jeg 11 år, og landslaget spilte samme dag kamp mot Island. I avisen sto det en lang artikkel om det eventyrlige, allsidige multitalentet fra Lillestrøm, bare et steinkast fra Lørenskog der jeg bodde, som skulle debutere på landslaget.
En ting var det sensasjonelle ved at en spiller fra 3. divisjon (dagens 2. divisjon) var tatt ut på landslaget. En annen ting var at han var et så fantastisk idrettstalent at han kunne bli en internasjonal idrettsstjerne i hvilken idrett som helst. Han var datidas Karsten Warholm. Han spilte ishockey, håndball, og drev med flere grener i friidrett, og var best i alt.
Men det var fotball han ville satse på, og her tegnet han allerede som 20-åring å bli blant landets beste, kanskje den aller beste gjennom tidene.
Det er selvsagt Tom Lund jeg snakker om. Absolutt alle med en flik av peiling på fotball som har sett ham spille, er helt enige i karakteristikken "tidenes beste norske fotballspiller". Sjøl gamle engaspillere og mange av fansen deres mener det.
Nå skal jeg ikke mimre mer om snø som falt for et halvt århundre siden, bare konkludere med at når man er oppvokst samtidig med at Tommy herja og regjerte på alle norske og sjøl de aller største internasjonale arenaene, og attpåtil tilbragte oppveksten en kort sykkeltur fra Åråsen, er det umulig å unngå å bli LSK-patriot inn til beinmargen.
Jeg har bytta sokker, skjorter, gitarer, biler, jobber, hus, kjæreste og koner flere ganger i løpet av dette halve århundret. Men har aldri skifta fotballklubb. Det er umulig. Det må i så fall være klubben som skifter meg.
RB tror Arne stiller følgende 11-er:
Maric
Haakenstad-Amundsen-Kippe-Rafn
Melgalvis-Mathew-Krogstad-Mikalsen
Martin-Olsen
God kamp, alle. Måtte det beste laget i gult og svart vinne!
Sted: Et betonghælvete med morsomt navn mellom Økern og Helsfyr et sted.
I dag, på selveste kampdagen, for nøyaktig 47 år siden, ble min interesse for fotball antent for alvor.
26. mai 1971 fylte jeg 11 år, og landslaget spilte samme dag kamp mot Island. I avisen sto det en lang artikkel om det eventyrlige, allsidige multitalentet fra Lillestrøm, bare et steinkast fra Lørenskog der jeg bodde, som skulle debutere på landslaget.
En ting var det sensasjonelle ved at en spiller fra 3. divisjon (dagens 2. divisjon) var tatt ut på landslaget. En annen ting var at han var et så fantastisk idrettstalent at han kunne bli en internasjonal idrettsstjerne i hvilken idrett som helst. Han var datidas Karsten Warholm. Han spilte ishockey, håndball, og drev med flere grener i friidrett, og var best i alt.
Men det var fotball han ville satse på, og her tegnet han allerede som 20-åring å bli blant landets beste, kanskje den aller beste gjennom tidene.
Det er selvsagt Tom Lund jeg snakker om. Absolutt alle med en flik av peiling på fotball som har sett ham spille, er helt enige i karakteristikken "tidenes beste norske fotballspiller". Sjøl gamle engaspillere og mange av fansen deres mener det.
Nå skal jeg ikke mimre mer om snø som falt for et halvt århundre siden, bare konkludere med at når man er oppvokst samtidig med at Tommy herja og regjerte på alle norske og sjøl de aller største internasjonale arenaene, og attpåtil tilbragte oppveksten en kort sykkeltur fra Åråsen, er det umulig å unngå å bli LSK-patriot inn til beinmargen.
Jeg har bytta sokker, skjorter, gitarer, biler, jobber, hus, kjæreste og koner flere ganger i løpet av dette halve århundret. Men har aldri skifta fotballklubb. Det er umulig. Det må i så fall være klubben som skifter meg.
RB tror Arne stiller følgende 11-er:
Maric
Haakenstad-Amundsen-Kippe-Rafn
Melgalvis-Mathew-Krogstad-Mikalsen
Martin-Olsen
God kamp, alle. Måtte det beste laget i gult og svart vinne!
Kommentar