Helt enig. Jeg slutter meg til dem som mener at å bytte om på Kairinen og Mathew vil gjøre allverdens forskjell. Jeg har undret meg over noen ting rundt dette - og hold dere fast, for nå blir det vagt og svevende.
Med hypotese-hatten trukket godt ned over ørene: jeg har det med at Mathew er selvutslettende flink til å gjøre som han blir bedt om. Han "utfører arbeidsoppgavene" som kreves av ham i ankerrollen upåklagelig, i og for seg, men når han en sjelden gang er høyere i banen synes jeg, etter å jo ha observert dette i noen år, at det ser ut som han innimellom slipper til instinktene og ser muligheter med et åpent, våkent blikk, og handler deretter. Ett eksempel fra i går var den fine gjennombruddslompa til Kaan, som jo burde klart å treffe mål. Til sammenligning synes jeg det ser ut som (etter å kun ha sett ham i et par kamper, såvisst, men også utifra hva Kaan sier selv) at Kaans instinkter slipper til når han enten spiller anker, eller spiller indreløper på en "ankrete måte", hvis dere unnskylder den klønete formuleringen. Kaan kan fylle ankerrollen med seg selv, for å si det slik. Det kan ikke Mathew.
Men jeg synes altså det virker så reduktivt å instruere ham til å A) spille trygt og B) skyt oftere enn du burde - og for Guds skyld fra langt unna! (Fullt så enkelt er det jo helt sikkert ikke, men dere tar poenget.) Mathew holder seg så til dét, fordi han er disiplinert, profesjonell og lydig, men da spiller han så til de grader ikke på lag med seg selv og sine faktiske ferdigheter, og her undrer jeg meg på om ikke det hos Mathew - et menneske jeg aldri noensinne har møtt og ikke kjenner på noen som helst måte! - rett og slett skorter litt på karakterstyrke nok til å selv si ifra om at "dette passer jeg ikke til". Vi har det med å skryte ydmykhet og "å ofre seg for laget" opp i skyene, men hvis man ikke besitter nok ego til å spille seg selv så god som mulig (som om ikke laget kan tjene på dét!), ja; da spiller man seg selv dårligere. Og da er stagnasjon den uunngåelige konsekvensen. Dersom du ikke har instinktene med deg blir du aldri mer enn en brikke, et tannhjul i maskineriet, og går inn i historien som en dypt forglemmelig fotballspiller.
Hvis man virkelig vil trøkke til med spekulering - og det vil man jo - kunne man undre seg over om nettopp den mangelen på egennyttighet, mangel på ambisjoner!, gjør seg gjeldende i at han både faller igjennom på 2. nivå i Tyrkia (jeg mener, varsellampe!) og velger å gjøre noe så irrasjonelt lojalt som å bli i OBOS i hele år - om Ifeanyi Mathew rett og slett er... for snill til å kunne bli kjempegod.
Er det noen her som rett og slett kjenner ham litt, og som kunne gi sitt besyv?
Det blir sikkert (enda) mer om dette senere. Dette interesserer meg.
Med hypotese-hatten trukket godt ned over ørene: jeg har det med at Mathew er selvutslettende flink til å gjøre som han blir bedt om. Han "utfører arbeidsoppgavene" som kreves av ham i ankerrollen upåklagelig, i og for seg, men når han en sjelden gang er høyere i banen synes jeg, etter å jo ha observert dette i noen år, at det ser ut som han innimellom slipper til instinktene og ser muligheter med et åpent, våkent blikk, og handler deretter. Ett eksempel fra i går var den fine gjennombruddslompa til Kaan, som jo burde klart å treffe mål. Til sammenligning synes jeg det ser ut som (etter å kun ha sett ham i et par kamper, såvisst, men også utifra hva Kaan sier selv) at Kaans instinkter slipper til når han enten spiller anker, eller spiller indreløper på en "ankrete måte", hvis dere unnskylder den klønete formuleringen. Kaan kan fylle ankerrollen med seg selv, for å si det slik. Det kan ikke Mathew.
Men jeg synes altså det virker så reduktivt å instruere ham til å A) spille trygt og B) skyt oftere enn du burde - og for Guds skyld fra langt unna! (Fullt så enkelt er det jo helt sikkert ikke, men dere tar poenget.) Mathew holder seg så til dét, fordi han er disiplinert, profesjonell og lydig, men da spiller han så til de grader ikke på lag med seg selv og sine faktiske ferdigheter, og her undrer jeg meg på om ikke det hos Mathew - et menneske jeg aldri noensinne har møtt og ikke kjenner på noen som helst måte! - rett og slett skorter litt på karakterstyrke nok til å selv si ifra om at "dette passer jeg ikke til". Vi har det med å skryte ydmykhet og "å ofre seg for laget" opp i skyene, men hvis man ikke besitter nok ego til å spille seg selv så god som mulig (som om ikke laget kan tjene på dét!), ja; da spiller man seg selv dårligere. Og da er stagnasjon den uunngåelige konsekvensen. Dersom du ikke har instinktene med deg blir du aldri mer enn en brikke, et tannhjul i maskineriet, og går inn i historien som en dypt forglemmelig fotballspiller.
Hvis man virkelig vil trøkke til med spekulering - og det vil man jo - kunne man undre seg over om nettopp den mangelen på egennyttighet, mangel på ambisjoner!, gjør seg gjeldende i at han både faller igjennom på 2. nivå i Tyrkia (jeg mener, varsellampe!) og velger å gjøre noe så irrasjonelt lojalt som å bli i OBOS i hele år - om Ifeanyi Mathew rett og slett er... for snill til å kunne bli kjempegod.
Er det noen her som rett og slett kjenner ham litt, og som kunne gi sitt besyv?
Det blir sikkert (enda) mer om dette senere. Dette interesserer meg.
Kommentar