Tweet
Først vil jeg takke alle for bra synging og herlig guts mot Godset. Allikevel må vi, for å utvikle oss både som individer og gruppe, alltid se etter områder der vi kan forbedre oss. Her følger noen tanker om tribunekampen neste søndag:
Ullevaal og Bastionen
VG-svingen er blant de bedre stedene for syngende supportere i Norge, med bratt utforming, tak (noe høyt riktignok) og god sikt til å være bak mål. I fjor var vi der hele fire ganger, og alle gangene klarte vi oss temmelig bra. (Se film fra kvartfinalen mot Lyn her: http://www.youtube.com/watch?v=lRs41jfC7Go)
Når det er så lite folk som det er på Lyn-kamper blir det en utrolig klang på Ullevaal, noe som gjør det ekstra gøy å synge mot nettopp Lyn. Bastionen står på den ene langsida, men gjør ikke all verden ut av seg. De har en svært aktiv og flink tifo-gruppe og er generelt gode visuelt, men volummessig er de blant de svakere i Norge.
Forsangere
Nå var Per-Arne forsanger mot Godset ettersom Rønnern blei sjuk, noe som forsåvidt funka OK, men en ting kan du gjerne droppe, og det er de altfor lange pep-talkene før du starter sanger. (Veit du tåler litt konstruktiv kritikk.
) I tillegg er det en idé å synge til spillere som faktisk er der...
Når det gjelder organisering av hovedforsanger og andre forsangere, mener jeg tiden er inne for å prøve å ha hovedforsanger nederst på tribunen med megafon. Dette funka JÆVLIG bra i Fredrikstad, og i og med at det er slik man gjør det i de fleste land med bra tribunekultur, så er det nok ingen dum idé. På den måten får man med seg hele tribunen på en annen måte, og ikke minst får alle raskt med seg ting som at de skal holde henda i været. Den beste kandidaten til denne jobben er etter min mening Tony, han gjorde en kjempejobb i Fredrikstad.
Resten av forsangerne og ulike grupper bør som vanlig plasseres over oppgangene, slik at man får med hele tribunen også bakfra. Det er også viktig at de ulike forsangerfeltene har god kommunikasjon, slik at man blant annet får klint til på samme tid i vekslingene jeg kommer tilbake til senere.
Sanger
Variasjon er stikkordet her. Evighetssanger, britiske klassikere, vekselssanger, aggressive rop og spillersanger - alt må med for å få en god sangmix. En god oppskrift vi har brukt noen ganger når jeg har deltatt på hovedforsangerfeltet er å kjøre først en evighetssang, så en god, gammal låt, så en evighetssang osv. På denne måten får man automatisk god variasjon, samt at man tilfredsstiller alle med ulik sans for hva som er gode supportersanger.
Spillersanger når en spiller har gjort noe bra (eller fortjener litt ekstra støtte) må vi bli enda bedre på. Mot Godset reagerte jeg et par ganger på at vi unnlot å synge for egne spillere, spesielt en gang der Pål Steffen fortjente ros for et herlig raid. I stedet for sang vi "jævla rasshøl" til Godset-spilleren...
Generelt sett er det som vanlig bare å kjøre på med de største sangene, spesielt sanger som
- Endelig er ventetida over
- Vi er fugla ifra Lillestrøm
- Fort Åråsen
- Vi er på stadion
- Greker'n
- Lillestrøm er de beste
- For vi holder med Lillestrøm
osv. Finnes ikke noe sted sånne sanger drønner som på Ullevaal mot Lyn - la oss utnytte det!
Oppvarminga
Å være tidlig på stadion har to åpenbare fordeler: Vi får muligheten til å gire opp spillerne før kampen, dette er kanskje det aller viktigste og i alle fall det mest undervurderte sangtidspunket. En bonus er at vi allerede før kampstartet kan ta grepet om tribunekampen. La oss møte opp tidlig, støtte gutta på et viktig tidspunkt og kjøre over Bastionen fra første sekund!
Veksling mellom klapping over hodet og BÅNN GASS
Akkurat dette fortjener et eget punkt, for dette er helt utrolig viktig. De fleste virkelig gode gruppene rundt om i verden behersker dette, og vi er på god vei vi også. Spesielt på "I med og motgang" fikk vi til dette helt glimrende mot Godset, men også på "Allez, allez, vi elsker Lillestrøm" var det bra.
Poenget med dette er todelt: Først og fremst skaper dette en variasjon i sangene som gjør at de ikke dør ut så lett. I tillegg gjør de rolige klappeperiodene at man kan gire seg opp til å gå bananas når sangene gires opp igjen.
Problemet vårt her er at vi altfor sjelden klarer å virkelig gå amok samtidig. Jeg lanserer tre løsninger på problemet:
- Forsangerne må være bevisste på å gire opp folk noe jævlig når take off nærmer seg. Kommunikasjonen mellom de nevnte bør også være på topp, slik at man kjører igang på samme tidspunkt.
- Den enkelte må ta ansvar for å gire opp seg selv og de rundt seg når sangen er i ferd med å ta av. Gå totalt bananas!
- Trommisen må være sykt bevisst på å konsekvent kjøre to runder med klapping etterfulgt av to runder med fullt kjør. På den måten får man systemet inn i blodet på folk, samtidig som folk er trygge på når det smeller.
Personlig engasjement
De fleste i klacken vår tenker nok at deres bidrag ikke utgjør den helt store forskjellen. Dette er så misforstått det får blitt! Det er faktisk oppsiktsvekkende hvor mye enkeltpersoner kan utgjøre stemningsmessig, og dette gjelder absolutt ikke bare forsangerne. Jeg har derfor en bønn til alle kanarifans der ute: Undervurder og nedprioriter aldri ditt eget bidrag!
Hvordan i all verden mener du at JEG kan utgjøre en forskjell, lurer du kanskje. Vel, her er tre enkle retningslinjer du kan følge, og rett og slett være med på å heve stemningen på tribunen:
- Delta på absolutt alt av sanger og visuelle aktiviteter. Hver eneste røst, hver eneste arm og hvert eneste flagg er gull verdt for stemninga.
- Tyn maksimalt ut av stemmen din. Mange har en tendens til å synge mye lavere enn de har kapasitet til. Ikke vær redd for at du ikke eier sangstemme, det er det kun de færreste som gjør! Skrik ut sangene! Om alle presset ut det de hadde av stemme er jeg overbevist om at vi som helhet hadde doblet volumet på synginga. Lett.
- Engasjér folk rundt deg. I en ideell verden burde alle være "forsangere". Sørg for at kompisene dine og folk rundt deg synger! Ikke vær redd for å skrike ut "kom igjen" etc. Spesielt viktig er dette når vi går over fra klapping over hodet til bånn gass, sørg for at alle rundt deg går bananas!
Visuelt
VG-svingen er genial for tifo-arrangementer - vi får se hva tifo-gruppa disker opp med. For å framstå best mulig visuelt er det utrolig viktig at ALLE deltar på
- tifo-arrangementer
- klapping over hodet
- hopping
- gestikulering (Gi alt, stå på)
- flaggvifting
- skjerfholding og -vifting
og selvsagt andre visuelle greier jeg måtte ha glemt. Oppfordrer forøvrig alle til å ta på/med seg noe gult og svart!
VI SEES PÅ ULLEVAAL - SYNG FOR FUGLA!
Ullevaal og Bastionen
VG-svingen er blant de bedre stedene for syngende supportere i Norge, med bratt utforming, tak (noe høyt riktignok) og god sikt til å være bak mål. I fjor var vi der hele fire ganger, og alle gangene klarte vi oss temmelig bra. (Se film fra kvartfinalen mot Lyn her: http://www.youtube.com/watch?v=lRs41jfC7Go)
Når det er så lite folk som det er på Lyn-kamper blir det en utrolig klang på Ullevaal, noe som gjør det ekstra gøy å synge mot nettopp Lyn. Bastionen står på den ene langsida, men gjør ikke all verden ut av seg. De har en svært aktiv og flink tifo-gruppe og er generelt gode visuelt, men volummessig er de blant de svakere i Norge.
Forsangere
Nå var Per-Arne forsanger mot Godset ettersom Rønnern blei sjuk, noe som forsåvidt funka OK, men en ting kan du gjerne droppe, og det er de altfor lange pep-talkene før du starter sanger. (Veit du tåler litt konstruktiv kritikk.
) I tillegg er det en idé å synge til spillere som faktisk er der...Når det gjelder organisering av hovedforsanger og andre forsangere, mener jeg tiden er inne for å prøve å ha hovedforsanger nederst på tribunen med megafon. Dette funka JÆVLIG bra i Fredrikstad, og i og med at det er slik man gjør det i de fleste land med bra tribunekultur, så er det nok ingen dum idé. På den måten får man med seg hele tribunen på en annen måte, og ikke minst får alle raskt med seg ting som at de skal holde henda i været. Den beste kandidaten til denne jobben er etter min mening Tony, han gjorde en kjempejobb i Fredrikstad.
Resten av forsangerne og ulike grupper bør som vanlig plasseres over oppgangene, slik at man får med hele tribunen også bakfra. Det er også viktig at de ulike forsangerfeltene har god kommunikasjon, slik at man blant annet får klint til på samme tid i vekslingene jeg kommer tilbake til senere.
Sanger
Variasjon er stikkordet her. Evighetssanger, britiske klassikere, vekselssanger, aggressive rop og spillersanger - alt må med for å få en god sangmix. En god oppskrift vi har brukt noen ganger når jeg har deltatt på hovedforsangerfeltet er å kjøre først en evighetssang, så en god, gammal låt, så en evighetssang osv. På denne måten får man automatisk god variasjon, samt at man tilfredsstiller alle med ulik sans for hva som er gode supportersanger.
Spillersanger når en spiller har gjort noe bra (eller fortjener litt ekstra støtte) må vi bli enda bedre på. Mot Godset reagerte jeg et par ganger på at vi unnlot å synge for egne spillere, spesielt en gang der Pål Steffen fortjente ros for et herlig raid. I stedet for sang vi "jævla rasshøl" til Godset-spilleren...
Generelt sett er det som vanlig bare å kjøre på med de største sangene, spesielt sanger som
- Endelig er ventetida over
- Vi er fugla ifra Lillestrøm
- Fort Åråsen
- Vi er på stadion
- Greker'n
- Lillestrøm er de beste
- For vi holder med Lillestrøm
osv. Finnes ikke noe sted sånne sanger drønner som på Ullevaal mot Lyn - la oss utnytte det!
Oppvarminga
Å være tidlig på stadion har to åpenbare fordeler: Vi får muligheten til å gire opp spillerne før kampen, dette er kanskje det aller viktigste og i alle fall det mest undervurderte sangtidspunket. En bonus er at vi allerede før kampstartet kan ta grepet om tribunekampen. La oss møte opp tidlig, støtte gutta på et viktig tidspunkt og kjøre over Bastionen fra første sekund!
Veksling mellom klapping over hodet og BÅNN GASS
Akkurat dette fortjener et eget punkt, for dette er helt utrolig viktig. De fleste virkelig gode gruppene rundt om i verden behersker dette, og vi er på god vei vi også. Spesielt på "I med og motgang" fikk vi til dette helt glimrende mot Godset, men også på "Allez, allez, vi elsker Lillestrøm" var det bra.
Poenget med dette er todelt: Først og fremst skaper dette en variasjon i sangene som gjør at de ikke dør ut så lett. I tillegg gjør de rolige klappeperiodene at man kan gire seg opp til å gå bananas når sangene gires opp igjen.
Problemet vårt her er at vi altfor sjelden klarer å virkelig gå amok samtidig. Jeg lanserer tre løsninger på problemet:
- Forsangerne må være bevisste på å gire opp folk noe jævlig når take off nærmer seg. Kommunikasjonen mellom de nevnte bør også være på topp, slik at man kjører igang på samme tidspunkt.
- Den enkelte må ta ansvar for å gire opp seg selv og de rundt seg når sangen er i ferd med å ta av. Gå totalt bananas!
- Trommisen må være sykt bevisst på å konsekvent kjøre to runder med klapping etterfulgt av to runder med fullt kjør. På den måten får man systemet inn i blodet på folk, samtidig som folk er trygge på når det smeller.
Personlig engasjement
De fleste i klacken vår tenker nok at deres bidrag ikke utgjør den helt store forskjellen. Dette er så misforstått det får blitt! Det er faktisk oppsiktsvekkende hvor mye enkeltpersoner kan utgjøre stemningsmessig, og dette gjelder absolutt ikke bare forsangerne. Jeg har derfor en bønn til alle kanarifans der ute: Undervurder og nedprioriter aldri ditt eget bidrag!
Hvordan i all verden mener du at JEG kan utgjøre en forskjell, lurer du kanskje. Vel, her er tre enkle retningslinjer du kan følge, og rett og slett være med på å heve stemningen på tribunen:
- Delta på absolutt alt av sanger og visuelle aktiviteter. Hver eneste røst, hver eneste arm og hvert eneste flagg er gull verdt for stemninga.
- Tyn maksimalt ut av stemmen din. Mange har en tendens til å synge mye lavere enn de har kapasitet til. Ikke vær redd for at du ikke eier sangstemme, det er det kun de færreste som gjør! Skrik ut sangene! Om alle presset ut det de hadde av stemme er jeg overbevist om at vi som helhet hadde doblet volumet på synginga. Lett.
- Engasjér folk rundt deg. I en ideell verden burde alle være "forsangere". Sørg for at kompisene dine og folk rundt deg synger! Ikke vær redd for å skrike ut "kom igjen" etc. Spesielt viktig er dette når vi går over fra klapping over hodet til bånn gass, sørg for at alle rundt deg går bananas!
Visuelt
VG-svingen er genial for tifo-arrangementer - vi får se hva tifo-gruppa disker opp med. For å framstå best mulig visuelt er det utrolig viktig at ALLE deltar på
- tifo-arrangementer
- klapping over hodet
- hopping
- gestikulering (Gi alt, stå på)
- flaggvifting
- skjerfholding og -vifting
og selvsagt andre visuelle greier jeg måtte ha glemt. Oppfordrer forøvrig alle til å ta på/med seg noe gult og svart!
VI SEES PÅ ULLEVAAL - SYNG FOR FUGLA!
Kommentar