Etter hver LSK-kamp, havner hundrevis av arbeidstimer rett i søpla.
Tekst: Irene Thoresen Rønold
I lokalene til Kanarifansen på Åråsen
er fem jenter og tre gutter i gang med
å klargjøre det visuelle arrangementet til
seriestarten mot Ålesund 14. mars.
FuglaTifo er klare for sesongstart.
Men hva er egentlig en tifo?
Primus motor i tifo-gruppa til Kanari-
fansen Per Arne Kristiansen klør seg i ho-
det. En tifo er nemlig ikke bare én ting. Be-
grepet kommer fra Italia og dekker alt fra
gule og svarte kasteruller i papir, konfetti
og flagg til vanvittige bannere som kan
dekke en hel tribuneside.
LSK med morsmelka
Jentene i tifogruppa har alle vært LSK-
supportere omtrent siden de kunne snak-
ke reint. Iselin Johannesen var til og med
på kamper før den tid.
– Jeg tror jeg har vært med på kamper
på Åråsen siden jeg var ett år gammel, for-
teller hun.
Hun har ikke bare gode minner fra den
tiden.
– Jeg husker jeg syntes det var helt for-
ferdelig skummelt når noen scoret, da ble
det så mye bråk, sier hun.
Traumene fra barndommen skremte
henne likevel ikke bort fra laget. Både hun
og de andre jentene har stått timevis i kø
for å sikre seg billetter til viktige kamper.
– Før seriestart i fjor sto vi flere timer
ute i 17 minusgrader for å sikre oss billet-
ter til kampen mot Stabæk, forteller
venninnen Line Gulliksen.
– Og vi fikk billettene! Men de kunne vi
for så vidt fått dagen etter også, ler hun,
og strekker seg etter saksa.
Vant tribunekampen
300 arbeidstimer og et ukjent antall tu-
senlapper ble brukt på tifoen før borte-
kampen mot Vålerenga i 2008.
– Da klarte ikke Klanen å ha sin tifo op-
pe en gang, for det var så dårlig vær, for-
teller Per Arne Kristiansen.
– Den revnet i vinden! Men vår holdt,
sier han, og viser fram et bilde av et gi-
gantisk banner i sort og gult, med på-
skriften «LSK – i våre hjerter, i våre
drømmer».
– Vi skrev slagordet på et gjennomsik-
tig banner, og dro det over det andre, slik
at skriften gled over banneret. Det har al-
dri blitt gjort før, så vidt jeg vet, forteller
Kristiansen.
Rett i bøtta
En vellykket tifo krever sitt – både i plan-
legging og utforming i forkant og i regi og
gjennomføring under kampen. Det tar
gjerne to måneder å lage ferdig en tifo
som skal vises i ti minutter. Men alt ar-
beidet til tross – når kampen er over, er ti-
foen det også. Gjenbruk er uhørt.
– Å bruke samme tifo to ganger er om-
trent like pinlig som skrivefeil i slagor-
det, sier Kristiansen. Så da er det bare å
begynne på nytt – et arbeid som krever
sitt både i timer og materialer. For øye-
blikket venter gjengen på stoff de har be-
stilt – til den nette sum av 25. 000 kroner.
– Er det verdt det?
– Å, ja. Det blir på en måte barnet ditt, si-
er Kristiansen.
– Når alt har gått som det skal, og du
har klart å gjennomføre et ordentlig bra
opplegg, og kanskje ser bilde av tifoen i
avisa dagen etter – da føler du at du har
fått det til. Det er rett og slett dødsgøy!
Tekst: Irene Thoresen Rønold
I lokalene til Kanarifansen på Åråsen
er fem jenter og tre gutter i gang med
å klargjøre det visuelle arrangementet til
seriestarten mot Ålesund 14. mars.
FuglaTifo er klare for sesongstart.
Men hva er egentlig en tifo?
Primus motor i tifo-gruppa til Kanari-
fansen Per Arne Kristiansen klør seg i ho-
det. En tifo er nemlig ikke bare én ting. Be-
grepet kommer fra Italia og dekker alt fra
gule og svarte kasteruller i papir, konfetti
og flagg til vanvittige bannere som kan
dekke en hel tribuneside.
LSK med morsmelka
Jentene i tifogruppa har alle vært LSK-
supportere omtrent siden de kunne snak-
ke reint. Iselin Johannesen var til og med
på kamper før den tid.
– Jeg tror jeg har vært med på kamper
på Åråsen siden jeg var ett år gammel, for-
teller hun.
Hun har ikke bare gode minner fra den
tiden.
– Jeg husker jeg syntes det var helt for-
ferdelig skummelt når noen scoret, da ble
det så mye bråk, sier hun.
Traumene fra barndommen skremte
henne likevel ikke bort fra laget. Både hun
og de andre jentene har stått timevis i kø
for å sikre seg billetter til viktige kamper.
– Før seriestart i fjor sto vi flere timer
ute i 17 minusgrader for å sikre oss billet-
ter til kampen mot Stabæk, forteller
venninnen Line Gulliksen.
– Og vi fikk billettene! Men de kunne vi
for så vidt fått dagen etter også, ler hun,
og strekker seg etter saksa.
Vant tribunekampen
300 arbeidstimer og et ukjent antall tu-
senlapper ble brukt på tifoen før borte-
kampen mot Vålerenga i 2008.
– Da klarte ikke Klanen å ha sin tifo op-
pe en gang, for det var så dårlig vær, for-
teller Per Arne Kristiansen.
– Den revnet i vinden! Men vår holdt,
sier han, og viser fram et bilde av et gi-
gantisk banner i sort og gult, med på-
skriften «LSK – i våre hjerter, i våre
drømmer».
– Vi skrev slagordet på et gjennomsik-
tig banner, og dro det over det andre, slik
at skriften gled over banneret. Det har al-
dri blitt gjort før, så vidt jeg vet, forteller
Kristiansen.
Rett i bøtta
En vellykket tifo krever sitt – både i plan-
legging og utforming i forkant og i regi og
gjennomføring under kampen. Det tar
gjerne to måneder å lage ferdig en tifo
som skal vises i ti minutter. Men alt ar-
beidet til tross – når kampen er over, er ti-
foen det også. Gjenbruk er uhørt.
– Å bruke samme tifo to ganger er om-
trent like pinlig som skrivefeil i slagor-
det, sier Kristiansen. Så da er det bare å
begynne på nytt – et arbeid som krever
sitt både i timer og materialer. For øye-
blikket venter gjengen på stoff de har be-
stilt – til den nette sum av 25. 000 kroner.
– Er det verdt det?
– Å, ja. Det blir på en måte barnet ditt, si-
er Kristiansen.
– Når alt har gått som det skal, og du
har klart å gjennomføre et ordentlig bra
opplegg, og kanskje ser bilde av tifoen i
avisa dagen etter – da føler du at du har
fått det til. Det er rett og slett dødsgøy!