Hei, alle sammen. Det jeg skriver i tittelen er utrolig viktig å huske på i disse tunge tider. Når det butter imot, bretter Sportsklubben opp ermene. Og det er VI som er Sportsklubben. Alle sammen.
Spillere, trenere, fysioer, leger, banemenn, vaktmestere, ansatte i administrasjonen og ikke minst supportere. Vi er sammen om dette. Henning Berg, Espen Søgård, Geir Kåsene, Frank Grønlund, Lisbeth på kontoret, Arild Myklebust, UFC, BennyLem, Stray Cat oppe i nord, andersmm i Stockholm, Jofle, gutta på juniorlaget, tullebukk, Rønnern, superbøffel, Vidar Evje, Unified-laget, Arntis, han fyren med operastemme som ingen veit hvem er, han med Borat-badedrakt i Bodø og jeg. Og tusenvis av andre. Vi kan være uenige om mye, men vi har én ting felles: Sammen utgjør vi Lillestrøm Sportsklubb. Verdens herligste klubb.
Sammen skaffet vi klubben et NM-gull i 2007. Sammen kjempa vi mot nedrykk i 2008. Sammen gjorde vi det umulige mulig da vi unngikk nedrykk etter 4 poeng på 9 kamper i fjor. Selv om vi sto med minst ett bein i 1. divisjon da vi havnet under på Marienlyst i den 10. serierunden. Sammen har vi sluppet inn 13 mål på de siste 4 kampene. Sammen har vi gått på to forferdelige smeller med 2-4 mot lille Follo og 1-4 mot laget jeg unnlater å nevne ved navn.
Og sammen skal vi faen meg reise oss! Rosenborg skal få kjenne at vi tåler et slag i trynet. Vi tåler ti. Vi tåler hundre. Vi tåler alt. For vi er Sportsklubben!
Glem at vi røk ut av cupen. Glem at bydelslaget ranet til seg poengene på Åråsen. Vi får ikke gjort en dritt med det. Det vi derimot får gjort jævlig mye med, er neste kamp. Og den går mot Rosenborg på Åråsen. Allerede på lørdag!
For meg spiller det liten rolle at det er Rosenborg som står på andre siden. Kampen hadde vært like viktig selv om det var Strindheim vi skulle møte, men nå er det altså Rosenborg som kommer. Og det er ikke så dumt, for det gjør det enda lettere å gire seg opp. For Rosenborg er en jævla møkkaklubb. Og ikke er de umulige å slå heller. Jeg tror faktisk vi har gode muligheter dersom vi spiller en bra kamp. De har et veldig tett kampprogram, stallen er ikke hva den en gang var og Eggen-stilen er ikke innarbeidet på et blunk. Jeg får ta mer om dette i kamptråden (jeg oppretter den etter at jeg har tatt en svømmetur og spist frokost), for her handler det hovedsakelig om stemning.
Man kan si mye om gårsdagens kamp, men stemninga var veldig bra fra jeg kom 45 minutter før kampen til jeg gikk etter 60 minutter. Jeg ble rett og slett imponert over mine medfans. De gjorde alt jeg ikke gjorde: De sang, hoppet, klappet og flagget. Det har ikke kokt sånn på øvre felt c siden plassen ble reddet i Henning Bergs første kamp som LSK-trener.
Jeg derimot, jeg kom seint, gjorde en rævva innsats og stakk altfor tidlig. Men nå skal jeg ta meg sammen! Jeg skal gjøre opp for alle bortekampene jeg har droppet i år og alle mine stusslige opptredner på tribunen. Jeg har innsett at jeg er en del av Sportsklubben, og at jeg ikke kan kreve resultater når jeg ikke bidrar. Jeg gjør jo faen meg ikke en dritt. Alt jeg har bidratt med i år er å betale sesongkortet mitt, og det var attpåtil kraftig rabattert (studentpris).
Men nå skal jeg vise meg fra en bedre side. Jeg skal ta et krafttak og virkelig hjelpe LSK gjennom min rolle som supporter. Jeg skal være positiv, jeg skal backe opp laget når det går dårlig, jeg skal synge, jeg skal hoppe og jeg skal klappe. Jeg skal gjøre min del av arbeidet som må til for å snu trenden. Trenden VÅR. Sportsklubbens formkurve, VÅR formkurve, skal snu 10. juli.
Jeg utfordrer herved hele Sportsklubben til å ta et krafttak. Og Sportsklubben, det er deg og meg. Her inne er det først og fremst supportere og andre tilskuere som leser, så i første rekke er det den delen av Sportsklubben jeg henvender meg til. Men den er til gjengjeld gigantisk - tilskuerne er faktisk den aller største delen av Sportsklubben.
Vi kan diskutere opp og i mente om forsangere, trommer, sanger, klapping og tempo. Og det er viktig, dét, men når alt kommer til alt, er det lidenskap dette dreier seg om. Noen kaller det mentalitet, andre kaller det kjærlighet, og det kan like gjerne kalles noe så traust som pågangsmot.
Hvis vi gir nok av oss selv, kan vi få Åråsen til å koke ved å lage en "la-la-la-la"-versjon av "Bæ, bæ, lille lam". På samme måte som fansen til Eintracht Frankfurt bryter lydmuren på Waldstadion med kjenningsmelodien til Pippi Langstrømpe. Vi har alle hørt hvor ufattelig kjip den melodien kan være, for eksempel på Lerkendal. Samtidig er det helt sikkert mulig å få "Horto Magico" (en av verdens diggeste tribunemelodier) til å høres helt dust ut, bare man finner en klack som er dårlig nok.
Vi LSK-supportere har egentlig alle verktøyene vi trenger for å få Åråsen til å koke. Vi har et imponerende sangreportoar, vi har en trommis til å holde takten på de sangene det trengs, vi har mange flinke forsangere, vi har en bra gjeng med stående supportere, vi har et sittende publikum som til tider lar seg rive med og vi har en flott ståtribune det er lagt ned mye arbeid i. Det vi trenger nå er å yte!
Yte, prestere, presse oss, levere. Kall det hva faen du vil! Kanskje vi kan ha bruk for nye sanger, flere forsangere, en bedre ropert, et tak med bedre akustikk eller noe annet. Men det viktigste av alt er å få maksimalt ut av ressursene vi har tilgjengelig!
Jeg oppfordrer til følgende 5 hovedpunkter når det gjelder lørdagens storkamp: (Kanskje jeg lager flere punkter, hva med 5 om dagen?)
- Vær på stadion senest 17.00! Gutta skal få en velkomst som gjør den de fikk i går til en parantes i forhold!
- Delta på ALT! Drit i at sangen er dårlig eller at du ikke liker hvordan rumpa di disser på hoppesangene. Syng deg hes, hopp som om det var KM i stille høyde, klapp som om det var rockekonsert og skjerf som faen med skjerfet!
- Gi alt, stå på, L-S-K! Nesten river ingen trønder av hesten. Gi maksimalt når du deltar på det jeg nevnte over. Har du overskuddsenergi? Ta forsanger-ansvar! Enten ved å kontakte KFL-styret eller rett og slett ved å "coache" folk rundt deg. Forumbrukeren MoBee skrev at han pleier å rope ut "kom igjen" og lignende mellom sanglinjene. Sånt er GULL!
- Vær positiv! Start sangen til spilleren som gjør en feil framfor å skjelle ham ut. Jeg mener helt seriøst at supporterne hadde en del av æren for at Shane etter hvert ble en god back. Jeg mener å huske at han ved flere anledninger fikk sangen sin sunget etter å ha slått innlegg ut på Fetveien. Dette er gull for spillernes trygghet. Det er menneskelig å gjøre feil, og på Åråsen skal det være lov å være menneske! Denne oppfordringen gjelder spesielt når spillere sliter. Av de som startet i går vil jeg vel si at Lasse, Erling, Kiko og Arild kanskje er de som for tiden trenger aller mest støtte.
- Få med folk på kampen! Her var det mange som gjorde en kanonjobb før kampen mot dritten fra Oslo. Ekstra folk gir penger i kassa, bedre stemning, nye LSK-supportere og mange andre positive effekter! Ta med deg en kollega, en fetter, en venn, postbudet, han artige fyren du møter i butikken hver dag som du ikke veit hva heter eller dama du hadde med deg hjem fra byen kvelden før. Få med folk! Kanskje viktigst av alt er det å motivere dine demotiverte LSK-venner. LSK-familien er gigantisk, men det er mange sovende familiemedlemmer der ute. Vekk dem!
Folkens, dette her skal vi faen meg snu! Gå i deg selv, finn din indre motivasjon og gå deretter løs på omverdenen med omfattende misjonsvirksomhet!
Sammen er vi Sportsklubben, og sammen er vi faen så sterke!
Hilsen Lars
Spillere, trenere, fysioer, leger, banemenn, vaktmestere, ansatte i administrasjonen og ikke minst supportere. Vi er sammen om dette. Henning Berg, Espen Søgård, Geir Kåsene, Frank Grønlund, Lisbeth på kontoret, Arild Myklebust, UFC, BennyLem, Stray Cat oppe i nord, andersmm i Stockholm, Jofle, gutta på juniorlaget, tullebukk, Rønnern, superbøffel, Vidar Evje, Unified-laget, Arntis, han fyren med operastemme som ingen veit hvem er, han med Borat-badedrakt i Bodø og jeg. Og tusenvis av andre. Vi kan være uenige om mye, men vi har én ting felles: Sammen utgjør vi Lillestrøm Sportsklubb. Verdens herligste klubb.
Sammen skaffet vi klubben et NM-gull i 2007. Sammen kjempa vi mot nedrykk i 2008. Sammen gjorde vi det umulige mulig da vi unngikk nedrykk etter 4 poeng på 9 kamper i fjor. Selv om vi sto med minst ett bein i 1. divisjon da vi havnet under på Marienlyst i den 10. serierunden. Sammen har vi sluppet inn 13 mål på de siste 4 kampene. Sammen har vi gått på to forferdelige smeller med 2-4 mot lille Follo og 1-4 mot laget jeg unnlater å nevne ved navn.
Og sammen skal vi faen meg reise oss! Rosenborg skal få kjenne at vi tåler et slag i trynet. Vi tåler ti. Vi tåler hundre. Vi tåler alt. For vi er Sportsklubben!
Glem at vi røk ut av cupen. Glem at bydelslaget ranet til seg poengene på Åråsen. Vi får ikke gjort en dritt med det. Det vi derimot får gjort jævlig mye med, er neste kamp. Og den går mot Rosenborg på Åråsen. Allerede på lørdag!
For meg spiller det liten rolle at det er Rosenborg som står på andre siden. Kampen hadde vært like viktig selv om det var Strindheim vi skulle møte, men nå er det altså Rosenborg som kommer. Og det er ikke så dumt, for det gjør det enda lettere å gire seg opp. For Rosenborg er en jævla møkkaklubb. Og ikke er de umulige å slå heller. Jeg tror faktisk vi har gode muligheter dersom vi spiller en bra kamp. De har et veldig tett kampprogram, stallen er ikke hva den en gang var og Eggen-stilen er ikke innarbeidet på et blunk. Jeg får ta mer om dette i kamptråden (jeg oppretter den etter at jeg har tatt en svømmetur og spist frokost), for her handler det hovedsakelig om stemning.
Man kan si mye om gårsdagens kamp, men stemninga var veldig bra fra jeg kom 45 minutter før kampen til jeg gikk etter 60 minutter. Jeg ble rett og slett imponert over mine medfans. De gjorde alt jeg ikke gjorde: De sang, hoppet, klappet og flagget. Det har ikke kokt sånn på øvre felt c siden plassen ble reddet i Henning Bergs første kamp som LSK-trener.
Jeg derimot, jeg kom seint, gjorde en rævva innsats og stakk altfor tidlig. Men nå skal jeg ta meg sammen! Jeg skal gjøre opp for alle bortekampene jeg har droppet i år og alle mine stusslige opptredner på tribunen. Jeg har innsett at jeg er en del av Sportsklubben, og at jeg ikke kan kreve resultater når jeg ikke bidrar. Jeg gjør jo faen meg ikke en dritt. Alt jeg har bidratt med i år er å betale sesongkortet mitt, og det var attpåtil kraftig rabattert (studentpris).
Men nå skal jeg vise meg fra en bedre side. Jeg skal ta et krafttak og virkelig hjelpe LSK gjennom min rolle som supporter. Jeg skal være positiv, jeg skal backe opp laget når det går dårlig, jeg skal synge, jeg skal hoppe og jeg skal klappe. Jeg skal gjøre min del av arbeidet som må til for å snu trenden. Trenden VÅR. Sportsklubbens formkurve, VÅR formkurve, skal snu 10. juli.
Jeg utfordrer herved hele Sportsklubben til å ta et krafttak. Og Sportsklubben, det er deg og meg. Her inne er det først og fremst supportere og andre tilskuere som leser, så i første rekke er det den delen av Sportsklubben jeg henvender meg til. Men den er til gjengjeld gigantisk - tilskuerne er faktisk den aller største delen av Sportsklubben.
Vi kan diskutere opp og i mente om forsangere, trommer, sanger, klapping og tempo. Og det er viktig, dét, men når alt kommer til alt, er det lidenskap dette dreier seg om. Noen kaller det mentalitet, andre kaller det kjærlighet, og det kan like gjerne kalles noe så traust som pågangsmot.
Hvis vi gir nok av oss selv, kan vi få Åråsen til å koke ved å lage en "la-la-la-la"-versjon av "Bæ, bæ, lille lam". På samme måte som fansen til Eintracht Frankfurt bryter lydmuren på Waldstadion med kjenningsmelodien til Pippi Langstrømpe. Vi har alle hørt hvor ufattelig kjip den melodien kan være, for eksempel på Lerkendal. Samtidig er det helt sikkert mulig å få "Horto Magico" (en av verdens diggeste tribunemelodier) til å høres helt dust ut, bare man finner en klack som er dårlig nok.
Vi LSK-supportere har egentlig alle verktøyene vi trenger for å få Åråsen til å koke. Vi har et imponerende sangreportoar, vi har en trommis til å holde takten på de sangene det trengs, vi har mange flinke forsangere, vi har en bra gjeng med stående supportere, vi har et sittende publikum som til tider lar seg rive med og vi har en flott ståtribune det er lagt ned mye arbeid i. Det vi trenger nå er å yte!
Yte, prestere, presse oss, levere. Kall det hva faen du vil! Kanskje vi kan ha bruk for nye sanger, flere forsangere, en bedre ropert, et tak med bedre akustikk eller noe annet. Men det viktigste av alt er å få maksimalt ut av ressursene vi har tilgjengelig!
Jeg oppfordrer til følgende 5 hovedpunkter når det gjelder lørdagens storkamp: (Kanskje jeg lager flere punkter, hva med 5 om dagen?)
- Vær på stadion senest 17.00! Gutta skal få en velkomst som gjør den de fikk i går til en parantes i forhold!
- Delta på ALT! Drit i at sangen er dårlig eller at du ikke liker hvordan rumpa di disser på hoppesangene. Syng deg hes, hopp som om det var KM i stille høyde, klapp som om det var rockekonsert og skjerf som faen med skjerfet!
- Gi alt, stå på, L-S-K! Nesten river ingen trønder av hesten. Gi maksimalt når du deltar på det jeg nevnte over. Har du overskuddsenergi? Ta forsanger-ansvar! Enten ved å kontakte KFL-styret eller rett og slett ved å "coache" folk rundt deg. Forumbrukeren MoBee skrev at han pleier å rope ut "kom igjen" og lignende mellom sanglinjene. Sånt er GULL!
- Vær positiv! Start sangen til spilleren som gjør en feil framfor å skjelle ham ut. Jeg mener helt seriøst at supporterne hadde en del av æren for at Shane etter hvert ble en god back. Jeg mener å huske at han ved flere anledninger fikk sangen sin sunget etter å ha slått innlegg ut på Fetveien. Dette er gull for spillernes trygghet. Det er menneskelig å gjøre feil, og på Åråsen skal det være lov å være menneske! Denne oppfordringen gjelder spesielt når spillere sliter. Av de som startet i går vil jeg vel si at Lasse, Erling, Kiko og Arild kanskje er de som for tiden trenger aller mest støtte.
- Få med folk på kampen! Her var det mange som gjorde en kanonjobb før kampen mot dritten fra Oslo. Ekstra folk gir penger i kassa, bedre stemning, nye LSK-supportere og mange andre positive effekter! Ta med deg en kollega, en fetter, en venn, postbudet, han artige fyren du møter i butikken hver dag som du ikke veit hva heter eller dama du hadde med deg hjem fra byen kvelden før. Få med folk! Kanskje viktigst av alt er det å motivere dine demotiverte LSK-venner. LSK-familien er gigantisk, men det er mange sovende familiemedlemmer der ute. Vekk dem!
Folkens, dette her skal vi faen meg snu! Gå i deg selv, finn din indre motivasjon og gå deretter løs på omverdenen med omfattende misjonsvirksomhet!
Sammen er vi Sportsklubben, og sammen er vi faen så sterke!
Hilsen Lars
Kommentar