Nina Reim er ikke dum...
LILLESTRØM HAR GÅTT TIL KRIG mot supporterbråk, og har i tillegg til å ta avstand fra casualsvirksomhet forbudt alle slags effekter som forbindes med ultras-kulturen.
Det mener Reim er uklokt:
- Å slå ultrasinspirerte supportere i hartkorn med casuals på den måten der, mener jeg vitner om en elementær mangel på forståelse for supporterkultur, i og med at den italienske ultras-kulturen er en hovedinspirasjon i Europa ved siden av den engelske supportertradisjonen.
Italiensk tribunekultur har spredd seg til store deler av Sør-Europa, mens den engelske har vært dominerende i Nord-Europa.
Den engelske har stort sett lagt vekt på sang, og bruker kortere sanger. Ultras har derimot lengre, mer monotone sanger som synges i flere minutter.
SÅKALTE TIFO-ARRANGEMENTER har også sin opprinnelse i den italienske ultras-kulturen: Flagg, bluss og bannere.
Det brukes ofte trommer og forsangere som dirigerer og synger opp.
- Flere av disse elementene har også blitt tatt i bruk av norske supportergrupper for å fornye det verbale og visuelle uttrykket for støtte fra tribunen. Og litt paradoksalt er det faktisk Lillestrøm-supporterne som var tidligst ute og har gått lengst i å innføre «italienske elementer» i Norge - et faktum jeg mistenker at LSK-ledelsen ikke engang var klar over da de stemplet hele ultraskulturen som et skadelig og uønsket fremmedelement på norske tribuner, sier sosiologen.
- Å snakke om ultras som en supporterkultur som primært handler om slåssing og bråk, syns jeg vitner om en kunnskapsløshet og manglende forståelse for supporterkultur. Ultraskultur handler nemlig om så mye mer enn det.
Også Norges Fotballforbund synes å ha problemer med å skille mellom disse ulike fenomenene og miljøene, mener Nina Reim.
Dette siste knytter hun til at NFF generelt lytter altfor lite til supporterne og derfor har liten forståelse for hva supporterkultur handler om.
REIM OBSERVERER AT etter hvert som supporterkultur i Norge har hatt en kraftig vekst - og delvis blitt mer kommersiell - gir det å kjøpe effekter som drakter, skjerf, babyklær og sengetøy i klubbfargene mindre «kred» enn før blant de mest dedikerte supporterne.
- Det har vært en enorm vekst, særlig blant de store klubbene - Rosenborg, Brann og VIF - i salg av supportereffekter. Når det pushes så veldig, ønsker en del supportere å distansere seg fra dette, forklarer hun.
- Det kan føre til at du får større grupper som slutter å gå med drakt, og får et ønske om å knytte seg til en mer alternativ supporterkultur. Ultras kan være ett slikt alternativ, casuals kan være et annet.
Nettopp derfor tror Reim at det er uklokt å klistre de to sammen, slik hun oppfatter at blant andre Lillestrøm har gjort.
- Da risikerer du å få ett stort, alternativt miljø på siden av «familiemiljøet». Disse kan føle seg skåret over én kam og marginalisert av klubben de er glade i. Jeg tror det er noe av det dummeste norske klubber kan finne på å gjøre.
Ifølge Reim er det en fare for at ultras-inspirerte grupperinger i så fall dyttes nærmere casualsmiljøene og at dette øker rekrutteringen til disse.
LILLESTRØM HAR GÅTT TIL KRIG mot supporterbråk, og har i tillegg til å ta avstand fra casualsvirksomhet forbudt alle slags effekter som forbindes med ultras-kulturen.
Det mener Reim er uklokt:
- Å slå ultrasinspirerte supportere i hartkorn med casuals på den måten der, mener jeg vitner om en elementær mangel på forståelse for supporterkultur, i og med at den italienske ultras-kulturen er en hovedinspirasjon i Europa ved siden av den engelske supportertradisjonen.
Italiensk tribunekultur har spredd seg til store deler av Sør-Europa, mens den engelske har vært dominerende i Nord-Europa.
Den engelske har stort sett lagt vekt på sang, og bruker kortere sanger. Ultras har derimot lengre, mer monotone sanger som synges i flere minutter.
SÅKALTE TIFO-ARRANGEMENTER har også sin opprinnelse i den italienske ultras-kulturen: Flagg, bluss og bannere.
Det brukes ofte trommer og forsangere som dirigerer og synger opp.
- Flere av disse elementene har også blitt tatt i bruk av norske supportergrupper for å fornye det verbale og visuelle uttrykket for støtte fra tribunen. Og litt paradoksalt er det faktisk Lillestrøm-supporterne som var tidligst ute og har gått lengst i å innføre «italienske elementer» i Norge - et faktum jeg mistenker at LSK-ledelsen ikke engang var klar over da de stemplet hele ultraskulturen som et skadelig og uønsket fremmedelement på norske tribuner, sier sosiologen.
- Å snakke om ultras som en supporterkultur som primært handler om slåssing og bråk, syns jeg vitner om en kunnskapsløshet og manglende forståelse for supporterkultur. Ultraskultur handler nemlig om så mye mer enn det.
Også Norges Fotballforbund synes å ha problemer med å skille mellom disse ulike fenomenene og miljøene, mener Nina Reim.
Dette siste knytter hun til at NFF generelt lytter altfor lite til supporterne og derfor har liten forståelse for hva supporterkultur handler om.
REIM OBSERVERER AT etter hvert som supporterkultur i Norge har hatt en kraftig vekst - og delvis blitt mer kommersiell - gir det å kjøpe effekter som drakter, skjerf, babyklær og sengetøy i klubbfargene mindre «kred» enn før blant de mest dedikerte supporterne.
- Det har vært en enorm vekst, særlig blant de store klubbene - Rosenborg, Brann og VIF - i salg av supportereffekter. Når det pushes så veldig, ønsker en del supportere å distansere seg fra dette, forklarer hun.
- Det kan føre til at du får større grupper som slutter å gå med drakt, og får et ønske om å knytte seg til en mer alternativ supporterkultur. Ultras kan være ett slikt alternativ, casuals kan være et annet.
Nettopp derfor tror Reim at det er uklokt å klistre de to sammen, slik hun oppfatter at blant andre Lillestrøm har gjort.
- Da risikerer du å få ett stort, alternativt miljø på siden av «familiemiljøet». Disse kan føle seg skåret over én kam og marginalisert av klubben de er glade i. Jeg tror det er noe av det dummeste norske klubber kan finne på å gjøre.
Ifølge Reim er det en fare for at ultras-inspirerte grupperinger i så fall dyttes nærmere casualsmiljøene og at dette øker rekrutteringen til disse.
Kommentar