En fotballsupporter lever ikke akkurat et A4-liv. Ihvertfall ikke på kampdag.
Og kampdag er en herlig dag. Alle som ligger på sofaen og sløver enten det er etter å ha vært på fylla dagen før, eller venter på svigermors kjøttkaker, kan misunne oss.
Vi som derimot har en en klokke i kroppen som ringer "LSK-kamp!" innstiller oss mentalt på å gå på Kanarifeltet, hjemme eller borte, og støtte laget vårt nok en gang - lenge før vi våkner søndag morgen.
Mange av disse er involvert i tribunearrangementet til Kanari-Fansen, og dette tribunearrangementet er en flerhodet drage:
* Billettformidling/distribusjon
* Reisepushing
* Synging
* Tifo
Her spiller kanarifans i alle aldre en stor rolle og gjør KFL til det gruppa er i dag.
Mot hver kamp tikker klokka i oss og det mobiliseres til synging og tifo vha. billettformidling og reisepushing..
Mot utvalgte kamper jobbes det ekstra hardt mtp. tifo, billetter, logistikk angående fuglamarsjer/bussreiser/puber/sikkerhet osv.
Herunder gjør en masse folk i forskjellige distrikter og undergrupper en stor og frivillig jobb, som bl.a gjør oss til en gjeng på over 200 som synger for fugla på Viking Stadion en søndagskveld i September.
Inne på stadion lever vi ut det vi har venta på en hel uke. At en så stor gruppe som KFL skal være enig i alt vil ikke skje, og skal ikke skje. Da kommer vi ingensteds. Ville The Simpsons vært så bra og holdt det gående og blitt så fantastisk om det var en tegneserie uten forskjellige karakterer?
Når det er sagt, så må både Homer og Bart innfinne seg i blant, og det samme med Lenny, Carl, Krusty, Sideshow Mel, Skinner, Nelson, Mr. Burns og Smithers for å nevne noen. Uten hverandre er de ingenting, hvis dere skjønner hva jeg mener.
- Den som mener Kanarifeltet i dag er kjedelig, enten det er hjemme eller borte, må gå til vasken og skylle seg med kaldt vann.
- Den som mener det ikke fins hat på tribunen vår, gjør det samme.
- Den som mener det ikke fins humor og ironi, gjør det samme.
Kanari-Fansen er ikke en ensartet gruppering mtp. alder, og mentalitet. Og takk for det!
Uten hverandre er vi ingenting.
Og kampdag er en herlig dag. Alle som ligger på sofaen og sløver enten det er etter å ha vært på fylla dagen før, eller venter på svigermors kjøttkaker, kan misunne oss.
Vi som derimot har en en klokke i kroppen som ringer "LSK-kamp!" innstiller oss mentalt på å gå på Kanarifeltet, hjemme eller borte, og støtte laget vårt nok en gang - lenge før vi våkner søndag morgen.
Mange av disse er involvert i tribunearrangementet til Kanari-Fansen, og dette tribunearrangementet er en flerhodet drage:
* Billettformidling/distribusjon
* Reisepushing
* Synging
* Tifo
Her spiller kanarifans i alle aldre en stor rolle og gjør KFL til det gruppa er i dag.
Mot hver kamp tikker klokka i oss og det mobiliseres til synging og tifo vha. billettformidling og reisepushing..
Mot utvalgte kamper jobbes det ekstra hardt mtp. tifo, billetter, logistikk angående fuglamarsjer/bussreiser/puber/sikkerhet osv.
Herunder gjør en masse folk i forskjellige distrikter og undergrupper en stor og frivillig jobb, som bl.a gjør oss til en gjeng på over 200 som synger for fugla på Viking Stadion en søndagskveld i September.
Inne på stadion lever vi ut det vi har venta på en hel uke. At en så stor gruppe som KFL skal være enig i alt vil ikke skje, og skal ikke skje. Da kommer vi ingensteds. Ville The Simpsons vært så bra og holdt det gående og blitt så fantastisk om det var en tegneserie uten forskjellige karakterer?
Når det er sagt, så må både Homer og Bart innfinne seg i blant, og det samme med Lenny, Carl, Krusty, Sideshow Mel, Skinner, Nelson, Mr. Burns og Smithers for å nevne noen. Uten hverandre er de ingenting, hvis dere skjønner hva jeg mener.
- Den som mener Kanarifeltet i dag er kjedelig, enten det er hjemme eller borte, må gå til vasken og skylle seg med kaldt vann.
- Den som mener det ikke fins hat på tribunen vår, gjør det samme.
- Den som mener det ikke fins humor og ironi, gjør det samme.
Kanari-Fansen er ikke en ensartet gruppering mtp. alder, og mentalitet. Og takk for det!
Uten hverandre er vi ingenting.
Kommentar