AT NFF ikke alltid jobber for fotballens ve og vel, har vi vel sett planty med eksempler på den siste tiden...
Den deilig lattervekkende vålerengatråden
Collapse
X
-
-
Spilte ikke vi mot Grovfjord i Troms i en av de første rundene et år? Var jo tidenes happening der oppe. Og så syter VIF for at de må dra til Verdaln? Er jo tidenes mulighet til å vinne i Lotto. SYTETE MØKKAKLUBBKommentar
-
Titter litt på vIF-start. Jeg har spöka med det för, men det ser faktisk ut som om vIF har blåkopiert spillestilen vår fra fjorårets vårsesong. Utrolig traurig.
Og der står det helt fortjent 0-1 til Start"A Champion is the one who fall and rise again. We are rising." -Nosa IgieborKommentar
-
Poeng til Ivar Hoff for hans reaksjon på ledermålet til Start på Ullevål: "Åååååh, nå er det trivelig her!!" Hadde ikke Ivar hatt ører så hadde gliset gått helt rundt.Fra legenden Tommy Lund til legenden Arild Gilbert Sundgot - 1000 kamper i toppenKommentar
-
Fy faen nå synes jeg synd på Start. Blir fratatt en flott goal, og således punktering av matchen. I stedet får avföringa en utlikning. Söpla har spilt som en ond krysning av Drillo og Otto Rehagel på sin egen hjemmebane. Dommerstanden i dette landet må gå."A Champion is the one who fall and rise again. We are rising." -Nosa IgieborKommentar
-
Lo meg ihjel når Kasper Wikestad i VGTV ropte ut "VÅLERENGA FORSVARET KLARER JO IKKE STAVE MARKERING EN GANG" 2 min før siste målet :PKommentar
-
Hører rykter om at ivar hoff reiste seg med knyttede never og jublet da bolanos satt inn vinnermålet. Spenstig gest av en ekspertkommentator. Dette sett i lys av Eriksens doffendiss, hever kvaliteten på tv2s fotballsendinger betraktelig. Om dette fortsetter neste runde, så skal jeg med glede si opp vgliveabbonementet og gå tilbake til tv2s lavoppløselige neandertalerløsning.
Denne tråden hadde tidligere et poengsystem for latterliggjøring av søpla, på grusom b's initiativ. Forhåpentligvis kan vi ta opp denne tradisjonen igjen, så derfor fremmer jeg forslag om poeng til ivar hoff og bengt eriksen. I tillegg skal tijan jaiteh ha poeng for vif-brannkampen, der han sparket martin andresen så hardt i rævva at han blei langtidsskada."A Champion is the one who fall and rise again. We are rising." -Nosa IgieborKommentar
-
Hoff legger ingenting mellom, Martine og Skullerud må få sparken.
Men der mener jeg Hoff tar feil, la de fortsette å ødelgge den (kan jeg kalle det?)klubben!!Kommentar
-
-
Det Ivar Hoff gir VIF nå, har Alsaker, Wathne & Co. gitt LSK siden fotballsendingene startet på TVbrann2.
MYE pepper.
Apropos pepper er det rart at ikke linjedommerens navn fremheves litt mer etter denne kampen. Han har ikke så veldig mye annet å passe på fra sin side, annet enn å spane opp langs linja fra sin side. Da burde han vel i rettferdighetens navn også se at den ballen er sånn ca. 20 cm innenfor mållinjen, når dommeren ikke evner å se det alle andre ser. Fint å ha en assistent man kan stole på...LSK Norges beste lagKommentar
-
- VIF ville sparke Andresen før cupfinalen
SLITER: Martin Andresen (midten) på benken sammen med Mohammed Fellah under gårsdagens tap for Start. Foto: Bjørn S. Delebekk
04.05.2009 kl. 07:15 Kilde: © NTB
Styret i Vålerenga ville sparke spillende manager Martin Andresen før fjorårets cupfinale.
Dagbladet mener å vite at den første styrehåndterte VIF-evalueringen konkluderte med at Martin Andresens dager i Vålerenga var talte, og at han ville bli byttet ut etter 2008-sesongen (10.-plass i serien).
Kommentar
-
Mye morsom lesing om søpla for tiden http://www.vg.no/sport/fotball/norsk...p?artid=562610
Håper de får fortsette litt til hvertfall.Kommentar
-
Som alltid en god kommentar av Reidar Sollie i Dagsavisen:
Kommentar
-
God artikkel av Dagsavisen, og flott at den bruker Nosa-saken som eksempel. Ikke for mange journalister som tør å bruke vif som eksempel på den store stygge ulven, og samtidig gi LSK ros.
Opprinnelig skrevet av KrisBNorsk fotballs etikkproblem
Forrige gang var det Mikel. Nå stiller Igibeor-saken nye spørsmål ved norsk fotballs oppførsel overfor afrikanske spillere og klubber. Foto: Scanpix
Vålerenga gikk for noen uker siden til frontalangrep på Lillestrøm i forbindelse med overgangen til den 18 år gamle nigerianeren Nosa Emanuel Igiebor. Men det er VIF som bør konfronteres. Hva mener styreleder i VIF Raymond Johansen om klubbens uverdige behandling av Igiebor?
Dette er dessverre ikke første gang vi hører at norske klubber er i en konflikt om spillere fra Afrika og bekrefter afrikanske spilleres plass på bunnen av fotballhierarkiet. Hvem er verst? Vålerenga møter seg selv i døra når de sutrer over Lillestrøms mangel på etikk i overgangssaken til Igiebor. VIF opptrådte i et grenseland da de lenge hadde Igiebor på prøvespill uten å gi han kontrakt. At LSK opptrådte mer uetisk da de snappet spilleren foran nesa på VIF er tvilsomt. Hvem er det egentlig som opptrer uetisk når unge afrikanere kommer til Norge for å prøvespille?
At afrikanske spillere alltid må prøvespille for å bevise at de er gode nok er et symptom på den skeive maktbalansen som eksisterer mellom afrikanske og vestlige klubber. Dette skeive forholdet synliggjøres godt i denne saken siden VIF gjør krav på en spiller de ikke har evnet å tilby kontrakt og som de har holdt på pinebenken gjennom langvarig prøvespill.
At Igiebor skrev under for LSK er forståelig, til tross for at han først prøvespilte for VIF. Som en av ufattelig mange talentfulle afrikanske spillere er mulighetene til å spille profesjonelt i Europa forbeholdt kun et fåtall. Da VIF, etter og hatt spilleren hos seg i en lengre periode, ikke klarte å tilby han kontrakt var ikke veien lang til Åråsen da tilbudet fra LSK ble lagt på bordet.
Normen for talentfulle afrikanske spillere er at de må gjennom langvarig prøvespill i Europa og gjerne hos flere klubber før de eventuelt blir tilbudt kontrakt. Dette er fordi klubbene ønsker å teste ut de antatt uregjerlige og lite tilpassningsdyktige spillerne over tid, og for å se om de mestrer de klimatiske, kulturelle og fotballfaglige forskjellene som møter dem i Europa.
Generelt kommer mange afrikanske fotballspillere fra trange økonomiske kår og er villig til å strekke seg langt for å sikre seg kontrakt med en europeisk klubb. Det er ikke uvanlig at de heldige må prøvespille både en, to og tre ganger før en kontrakt sikres. Om dette er hos en klubb fra Tyrkia, Italia, Oslo øst eller Romerike er ikke like viktig, bare man får en fot innenfor
Festning Europa.
Derfor var det på mange måter bra at Igiebor skrev under for LSK, som tross alt viste at de ønsket å satse på han, i stedet for å vise lojalitet til VIF og dermed risikert å måtte returnere til Nigeria for godt og uten kontrakt. Det er en uting at klubber kan tillate og se seg selv som moralske eiere av spillere de ikke har skrevet kontrakt med, og det er en uting at afrikanske spillere alltid må prøvespille for å kunne bevise at de duger. Dette minner mye om spilleroverganger før Bosman-dommen fra 1995 hvor spillere ikke kunne signere for hvem de ville til tross for at de var uten kontrakt.
Tiden hvor norske spillere prøvespiller for klubber i de største ligaene i Europa er forbi siden norske klubber i større grad har økonomiske muskler til å unngå prøvespill før en spiller selges. Hva hadde VIF svart hvis Blackburn eller Bordeaux spurte om å få Moa på prøvespill i hele mai måned? De hadde svart nei og bedt klubben om å legge inn et bud hvis de fortsatt var interessert. Kjøpende klubb er derfor nødt til å ta sjansen på at spilleren tilpasser seg klubbens og landets fotballkultur, en risiko som uansett er mindre for spilleroverganger mellom europeiske klubber. For afrikanske klubber er risikoen ved å si nei til prøvespill langt større.
Forholdet mellom afrikanske og europeiske klubber kjennetegnes av en maktfordeling hvor europeiske klubber kan diktere retningslinjene for samarbeidet. I praksis fører dette til at norske og europeiske klubber kan kreve at spillere prøvespiller over en lengre periode før et eventuelt kjøp blir aktuelt. Afrikanske klubber kan selvsagt avstå fra å frigi spillerne sine til prøvespill, men risikerer dermed og ikke få solgt spillere i det hele tatt.
En konsekvens av den asymmetriske relasjonen mellom afrikanske og europeiske klubber er at europeiske klubber ikke vil signere afrikanske spillere før de har sett dem i aksjon over lengre tid. De afrikanske klubbene har i praksis få muligheter til å protestere mot at deres beste spillere forsvinner til Europa for å prøvespille siden klubbene stort sett sliter med dårlig økonomi.
En annen negativ konsekvens for afrikanske klubber er at spillere som prøvespiller blir borte lenge og risikerer å gå glipp av viktige kamper. Dette er et stort problem for mange afrikanske topplag siden de nesten hele tiden har en eller flere spillere i Europa på prøvespill. Noen spillere kommer også tilbake skadet og selvsagt uten kontrakt. Igjen er det den dårlige økonomien i afrikanske klubber som tvinger dem til å tilfredsstille sine europeiske kollegers ønsker fremfor egne sportslige hensyn. Til tross for denne medgjørligheten ender de fleste prøvespill i at spilleren kommer kontraktløs tilbake til hjemlandet.
Hva nå, Raymond? Om Igiebor-saken fører til at det nå blir fritt fram for andre klubber å «kuppe» prøvespillere, slik VIFs sportsdirektør Truls Haakonsen frykter, mener jeg det i så fall kan være et skritt i retning av bedre arbeidsbetingelser for afrikanske klubber og spillere. For norske og europeiske klubber kan det derimot føre til at de må kjøpe spillere «usett», mens det for afrikanske klubber og spillere kan føre til mer forutsigbarhet og større rettsikkerhet. Hvis dette igjen kan rokke ved den asymmetriske maktbalansen som eksisterer mellom vesten og resten i internasjonal fotball, er det kun til deg gode.
Vi får håpe at Raymond Johansen tar med seg noe av kampen for rettferdighet fra Arbeiderpartiet og Utenriksdepartementet til brakka på Valle
http://www.dagsavisen.no/sport/article414121.eceKommentar
Kommentar