Sjansetellinga til Drillo har store svakheter

Collapse
X
 
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts
  • RoyVaadal
    Seniormedlem
    Hjelp, skaff meg et liv!
    • Nov 2004
    • 4055

    Sjansetellinga til Drillo har store svakheter

    Etter at Drillo begynte med sjansestatistikk så har dette blitt et vanlig fenomen i media. Jeg mener at Drillos sjansestatistikk har flere klare svakheter.

    Hvordan avgjør man at noe er en sjanse?
    Det virker som om man utelukkende skal basere dette på utfallet av sjansene. Det er ikke nok å være i en typisk skåringsposisjon, hvis man bommer på ballen, eller skyter langt nok over. Dette virker litt merkelig! Skal man virkelig se an utfallet av en sjanse før man bestemmer om det var en sjanse? Etter at vi har sett utfallet så er det jo ikke en sjanse lenger. Da er det enten blitt skåring eller ikke. Da kan vi jo like gjerne kalle foranledningene for skåring, for en sjanse. Og alt det andre var ikke sjanser. Det er her jeg mener at sjansetellinga feiler totalt.

    Eksempler på ting som etter Drillomodellen kanskje ikke er sjanser:
    • En spiller kommer helt aleine med keeper og bommer helt på ballen i det han skal skyte
    • Straffe som skytes 10 meter over
    • Et frispark midt foran mål på 17 meters hold, men der skuddet går rett i muren
    • En spiller som får stå helt aleine på kårner og kan lett heade ballen i mål, men bommer grovt på ballen og header 2 meter over.
    • En spiller får ballen helt aleine i feltet, 10 meter fra mål og med god avstand til keeper. Han velger å ikke skyte, men sentre til en annen spiller og bommer med pasningen.
    Det er også ganske snodig modell at dommerens faktiske feilaktige avgjørelser skal spille inn på hva som var en sjanse eller ikke. Dette er flere eksempler på velkjente ikke-sjanser:
    • Et feilaktig annullert mål
    • Et fratatt straffespark som feilaktig blir gitt som frispark utenfor 16-meterstreken i stedet.
    • En spiller som kommer aleine på åpent mål, men som blir feilaktig vinket av for offside.

    De fleste mål i fotball kommer på det som ikke er sjanser?
    Resultatet av en slik sjansetelling blir at en stor del av målene som skåres, et flertall?, kommer fra det som ikke ville blitt kalt sjanser i skudd- eller heade-øyeblikket. Er ikke det et paradoks at svært mange mål skåres på ikke-sjanser?

    En annen svakhet med sjansetellinga er såkalte dobbelt- og trippel-sjanser som likestilles med enkeltsjanser. Eksempel: Man skyter på keeper fra god posisjon og keeper redder, men gir retur. Nytt skudd fra god posisjon og keeper redder så vidt, igjen. I Drilloteorien så telles dette bare som én sjanse. Tankegangen er sannsynligvis at dette bare kunne ført til et mål. Grei idé, men det fanger ikke opp det faktum at det var to sjanser til å skåre mål. Og dette må da gi mer sjanser, evt større sjanser, til å skåre mål, enn om man ikke hadde fått dobbeltsjansen. Dersom angrepet til slutt resulterer i mål, så er jeg enig i at alle andre sjanser i samme angrep må slettes fra statistikken.

    Et symptom på problemene med sjansetellinga synes jeg det er når man typisk hører at det var 5-10 sjanser til begge lag i løpet av hele kampen. Greit at det ikke skjer noe hele tida, men det er da litt flere sjanser enn dette i løpet av over halvannen times spill?

    Jeg er sterkt tvilende til verdien av en slik sjansetelling som har så store svakheter.
    RoyVaadal.
  • pal
    Seniormedlem
    Myklebust Light
    • Apr 2004
    • 422

    #2
    Veldig interessant innlegg.
    Opprinnelig skrevet av RoyVaadal
    Eksempler på ting som etter Drillomodellen kanskje ikke er sjanser:
    • En spiller kommer helt aleine med keeper og bommer helt på ballen i det han skal skyte
    • Straffe som skytes 10 meter over
    Disse to situasjonene blir ganske sikkert telt som sjanser, også i Drillomodellen.
    hilsen pål

    Kommentar

    • trigz
      Seniormedlem
      Hjelp, skaff meg et liv!
      • Jan 2004
      • 7092

      #3
      Legger inn et relevant innlegg fra en annen tråd der Rønnern og jeg diskuterer LSKs forsvarsstruktur og -defekter på ny, til glede for nye lesere:

      Altså, det maktpåliggende her er ikke prinsipalt hvor mange sjanser LSK slipper motstanderne til, men hvordan laget kollektivt opptrer når sjansene oppstår. Som i andre toppserier rundt om i verden er det et veletablert faktum at lag som oftest trenger få store sjanser for å score - typisk kanskje bare en eller to.

      Spørsmålene som problematiseres bør derfor være som følger:
      a) hva konstituerer en sjanse?
      b) om vi graderer en "sjanse" i kategoriene "halvsjanse" (f.eks. skudd fra 22 meter mot halvetablert forsvar og keeper som ser utgangen på skuddet, frispark fra 20 meter (som i Spania kanskje ville sortert under 100%-sjanse, men i Norge? Hø...nei)), "stor sjanse" (f.eks. mølje-returer, dekkede avslutninger fra innenfor 16-meteren) og "100%-sjanse" (returer på blank goal, gjennomspilling alene med keeper, umarkert heading/avslutning fra 0-10 meter, straffespark, etc.) - hva slags sjanser slipper LSK motstanderne til? (På bakgrunn av det jeg kan erindre av denne sesongen vil jeg tro det er en overvekt av "store sjanser" med en usunn andel 100%-sjanser)
      c) (med bakgrunn i påstanden over angående hva slags sjanser motstanderne slippes til): Hva forårsaker at LSK slipper motstanderne til disse sjansene? Er det en høy frekvens av markeringssvikt?, tellefeil?, er det sjanser som kommer som følge av innlegg der forsvareren ligger feil i presset og dermed gir for mye rom? Andre faktorer?

      Jeg påstår at de beste forsvarene ikke nødvendigvis er de som ikke slipper motstanderen til noen sjanser (hvis vi tar som utgangspunkt at det er to velmatchede lag som møtes, som med andre ord er på noenlunde likt nivå og ville kunne forventes å prestere på ditto noenlunde likt nivå, mao. en jevn kamp og ikke 2. runde i cupen) - men de beste forsvarene er organisert på en slik måte at motstanderen ikke gis muligheten til å kvalifisere seg til de største sjansene, som man nødvendigvis må anta at de vil sette, men heller lokkes inn i et spille- og bevegelsesmønster der man presses til å foreta kvalitetsmessig dårligere avslutninger.

      Chelsea kan være et eksempel. De har antakeligvis det beste forsvaret i verden, men slipper likevel ofte motstanderen til forholdsvis mange skudd i løpet av en kamp. Grunnen til at Chelsea omtrent ikke slipper inn mål er imidlertid at avslutningene sjelden eller aldri kommer i 100%-läge, men er av en ufarlig art.

      På samme måte er det ikke nødvendigvis de beste lagene som skaper de fleste sjansene (selvom dette stort sett er tilfelle), men de skaper som regel de fleste store mulighetene. Her kan vi jo bruke et par av grunnlovene i bordhockey, som gjelder for alle typer idrett: Ikke rot vekk pucken unødvendig og få billige sjanser imot; ingen blir gode av å ikke ha pucken; Sikre typer avslutninger man har spisskompetanse på, på rett tidspunkt, er det beste middelet for å drepe en kamp. I fotball kan vi oversette dette med at det er langt mer effektivt å spille ball og vente på de rette åpningene, for dermed å kunne avslutte med kvalitet, i prefererte situasjoner, enn å pøse på med halvdårlige oppspill og håpe på det beste. Det er også langt mer slitsomt for motstanderen.

      LSKs problem ligger dermed i at forsvarsstrukturen er imperfekt i de kritiske øyeblikkene, som typisk oppstår 2-4 ganger pr kamp (dette har du sikkert tall på). Sist mot Tromsø: I pausen kommenterte jeg ovenfor min gode venn OKB, som hadde fått trua, at "Tromsø kommer til å få èn stor sjanse, alle får det, og har vi ikke putta når den kommer, vil vi tape". Begredelig nok fikk jeg rett.

      Vet ikke hva konklusjonen på dette innlegget skal være, men statistikk kan altså brukes til mye forskjellig og vil aldri være entydig uten at man går bak tallene og nyanserer.
      Cuius testiculous habes, habeas cardia et cerebellum

      Kommentar

      • KFL41
        Seniormedlem
        Hjelp, skaff meg et liv!
        • May 2004
        • 3648

        #4
        Det er ikke meningen å spore av debatten eller være flåsete, men vi bør først og fremst telle mål.

        Jeg mener at nordmenn generelt sett er for opptatt av å telle målsjanser. Teller de målsjanser i Brasil? Det mest grelle eksemple jeg kommer på, var da Drillo påsto at de (VIF) hadde langt fler nesten-sjanser enn det Lyn hadde i en kamp. Da mener jeg at man har rota seg langt vekk fra hva som er viktigst.

        Men det er naturligvis interessant at vi slipper motstanderne til minst sjanser. Det er et bevis på at det kollektive fungerer. Samtidig vil jeg påstå at vi er ett av seriens dårligste kontringslag. Det er sjelden vi scorer på kontringer lenger og dette er jo litt rart i og med at vi etter sigende skal være et bra forsvar. Jo bedre vi er i forsvar, jo bedre bør vel mulighetene for kontringer være? Jeg skulle ønske at vi terpet mer på kontringer, enn f eks dødballer der det er aggressiviteten som er den viktigste faktoren og den må komme i det corneren blir slått i kamp og er vanskelig å trene på.

        Mange av målene vi slipper inn kommer pga personlige feil og her må jo hver og en ta ett ansvar. Men vi har nok noen eksempler på at det er kollektive feil som er årsaken til det. Bl a hjemme mot Odd (siste målet). I fjor var LSK svært gode til å "lukke" kamper hvor vi ledet. Husker bl a. hjemme mot Start og Brann. Vi spilte ikke bra offensivt, men defensivt var vi dønn solide og ridde på den ledelsen vi hadde. Denne egenskapen er som blåst bort. Nå slipper vi inn mål mot alle uansett hvem det er.

        Kommentar

        Working...