Etter at Drillo begynte med sjansestatistikk så har dette blitt et vanlig fenomen i media. Jeg mener at Drillos sjansestatistikk har flere klare svakheter.
Hvordan avgjør man at noe er en sjanse?
Det virker som om man utelukkende skal basere dette på utfallet av sjansene. Det er ikke nok å være i en typisk skåringsposisjon, hvis man bommer på ballen, eller skyter langt nok over. Dette virker litt merkelig! Skal man virkelig se an utfallet av en sjanse før man bestemmer om det var en sjanse? Etter at vi har sett utfallet så er det jo ikke en sjanse lenger. Da er det enten blitt skåring eller ikke. Da kan vi jo like gjerne kalle foranledningene for skåring, for en sjanse. Og alt det andre var ikke sjanser. Det er her jeg mener at sjansetellinga feiler totalt.
Eksempler på ting som etter Drillomodellen kanskje ikke er sjanser:
De fleste mål i fotball kommer på det som ikke er sjanser?
Resultatet av en slik sjansetelling blir at en stor del av målene som skåres, et flertall?, kommer fra det som ikke ville blitt kalt sjanser i skudd- eller heade-øyeblikket. Er ikke det et paradoks at svært mange mål skåres på ikke-sjanser?
En annen svakhet med sjansetellinga er såkalte dobbelt- og trippel-sjanser som likestilles med enkeltsjanser. Eksempel: Man skyter på keeper fra god posisjon og keeper redder, men gir retur. Nytt skudd fra god posisjon og keeper redder så vidt, igjen. I Drilloteorien så telles dette bare som én sjanse. Tankegangen er sannsynligvis at dette bare kunne ført til et mål. Grei idé, men det fanger ikke opp det faktum at det var to sjanser til å skåre mål. Og dette må da gi mer sjanser, evt større sjanser, til å skåre mål, enn om man ikke hadde fått dobbeltsjansen. Dersom angrepet til slutt resulterer i mål, så er jeg enig i at alle andre sjanser i samme angrep må slettes fra statistikken.
Et symptom på problemene med sjansetellinga synes jeg det er når man typisk hører at det var 5-10 sjanser til begge lag i løpet av hele kampen. Greit at det ikke skjer noe hele tida, men det er da litt flere sjanser enn dette i løpet av over halvannen times spill?
Jeg er sterkt tvilende til verdien av en slik sjansetelling som har så store svakheter.
Hvordan avgjør man at noe er en sjanse?
Det virker som om man utelukkende skal basere dette på utfallet av sjansene. Det er ikke nok å være i en typisk skåringsposisjon, hvis man bommer på ballen, eller skyter langt nok over. Dette virker litt merkelig! Skal man virkelig se an utfallet av en sjanse før man bestemmer om det var en sjanse? Etter at vi har sett utfallet så er det jo ikke en sjanse lenger. Da er det enten blitt skåring eller ikke. Da kan vi jo like gjerne kalle foranledningene for skåring, for en sjanse. Og alt det andre var ikke sjanser. Det er her jeg mener at sjansetellinga feiler totalt.
Eksempler på ting som etter Drillomodellen kanskje ikke er sjanser:
- En spiller kommer helt aleine med keeper og bommer helt på ballen i det han skal skyte
- Straffe som skytes 10 meter over
- Et frispark midt foran mål på 17 meters hold, men der skuddet går rett i muren
- En spiller som får stå helt aleine på kårner og kan lett heade ballen i mål, men bommer grovt på ballen og header 2 meter over.
- En spiller får ballen helt aleine i feltet, 10 meter fra mål og med god avstand til keeper. Han velger å ikke skyte, men sentre til en annen spiller og bommer med pasningen.
- Et feilaktig annullert mål
- Et fratatt straffespark som feilaktig blir gitt som frispark utenfor 16-meterstreken i stedet.
- En spiller som kommer aleine på åpent mål, men som blir feilaktig vinket av for offside.
De fleste mål i fotball kommer på det som ikke er sjanser?
Resultatet av en slik sjansetelling blir at en stor del av målene som skåres, et flertall?, kommer fra det som ikke ville blitt kalt sjanser i skudd- eller heade-øyeblikket. Er ikke det et paradoks at svært mange mål skåres på ikke-sjanser?
En annen svakhet med sjansetellinga er såkalte dobbelt- og trippel-sjanser som likestilles med enkeltsjanser. Eksempel: Man skyter på keeper fra god posisjon og keeper redder, men gir retur. Nytt skudd fra god posisjon og keeper redder så vidt, igjen. I Drilloteorien så telles dette bare som én sjanse. Tankegangen er sannsynligvis at dette bare kunne ført til et mål. Grei idé, men det fanger ikke opp det faktum at det var to sjanser til å skåre mål. Og dette må da gi mer sjanser, evt større sjanser, til å skåre mål, enn om man ikke hadde fått dobbeltsjansen. Dersom angrepet til slutt resulterer i mål, så er jeg enig i at alle andre sjanser i samme angrep må slettes fra statistikken.
Et symptom på problemene med sjansetellinga synes jeg det er når man typisk hører at det var 5-10 sjanser til begge lag i løpet av hele kampen. Greit at det ikke skjer noe hele tida, men det er da litt flere sjanser enn dette i løpet av over halvannen times spill?
Jeg er sterkt tvilende til verdien av en slik sjansetelling som har så store svakheter.
Kommentar