H&K: Sportsklubbens fall mot stupet

I 2024 ønsker Kanari-Fansen å blåse liv i Humbug & Kanari igjen, denne gangen i digitalt format. Derfor ønsker vi å komme i kontakt med supportere som kan være (gjerne faste) skribenter til å skrive innlegg som en fanzine til siden vår. For mer info, klikk her.

Sportsklubbens fall mot stupet
Av Tommy Bergstrøm

9 november 2024. Kvelden etter 2-1 tapet for Brann. Vi er i praksis rykket ned. For andre gang på 5 år. Tar med sjøl i å sitte å stirre i veggen. Samboer`n kommer bort og spør: «Går det bra med deg? Ja, svarer jeg, selv om vi begge visste at det var blank løgn. Kanskje ikke så rart at hun spurte. Jeg hadde visst sittet der en 20 minutters tid. Da bestemmer jeg meg for å skrive. Skrive ned alt jeg tenker og føler om det som skjer med klubben i mitt hjerte. Ser på det som en psykologtime, hvor man får «tømt seg», bearbeidet og prosessert det man sitter med inni seg. Og forhåpentligvis føles det litt bedre etterpå.

Følelsene som gikk (og fremdeles går gjennom meg) er tomhet, frustrasjon, sinne og tristhet. Men fremfor alt tomhet. Jeg inntar nærmest en tilstand av apati når jeg tenker på Sportsklubben anno 2024.

Det at en klubb av slik historisk størrelse og «standing» i norsk fotball, kan fremstå som et komisk «Muppet-show» og en salig lapskaus av kaos gjennom snart 1,5 år, gjør noe med deg som supporter og følgesvenn. Det er rett og slett pinlig, og det sniker seg inn en følelse av flauhet. Flau på vegne av alle de mildt sagt dårlige valgene som er tatt, den konstante vinglingen og brannslukningen utført av klubbens ledelse, og på hvordan vi fremstår for alle andre i Fotball-Norge. «Nå står alle som interesserer seg for norsk fotball og ler av oss», har jeg tenkt mang en gang i det siste. Er ikke sikkert det stemmer, men det er følelsen jeg sitter igjen med.

Sportsklubbens fall mener jeg starter etter oppsigelsen til Bakke/Myhre i juli 2023. Ikke fordi de sa opp og for Bakkes del gikk til Søpla, men fordi klubbens ledelse valgte å vente 6 (!) måneder med å ansette ny permanent hovedtrener. Eirik Bakke kom inn og klubben ble satt i et vakuum større enn i det ytre verdensrom. Dette var styret og sportslig ledelses første feil. Ingen klubb eller spillerstall skal måtte sitte på gjerdet og vente SÅ lenge. Med mindre man venter på Pep eller Carlo Ancelotti.

Her er oversikten over LSK`s hovedtrenere siden juli 2023:

Feil nr.2 trenger man ikke lete med lys og lykter etter, bare å ta en titt (igjen) på tabellen over. Tar vi med vikarperiodene til Simon Mesfin har Sportsklubben hatt 8 (!) trenere på 1,5 år. På generelt grunnlag kan man jo stille spørsmålet: «Hvordan i granskauen har styr og stell i klubben tenkt her? Vet de ikke at en spillergruppe trenger kontinuitet, forutsigbarhet og trygge rammer for å prestere på sitt beste?»

For å ta styret og sportslig leder LITT i forsvar, kan man ikke gardere seg for to treneravganger to somrer på rad.

Men spørsmålet er fortsatt legitimt, og bør stilles.

Det som er kardinalfeilen her, er antallet trenere, og de stadige endringene i taktikk, formasjon, samhandlingsmønster og relasjoner. Hvis du vil ha oppskriften på hvordan skape kaos og røre i en spillergruppe, kan man se på LSK anno 2023/24.

En ting som er helt sikkert blant fotballsupportere er at de først og fremst ønsker at laget sitt skal ta tre poeng. Dernest kommer oppfatningen av HVORDAN man skal spille. Formasjon, spillestil, spillere osv. Og her vil det alltid være mange meninger.

Med ansettelsen av Andreas Georgson i januar staket klubben ut en ny kurs for nettopp dette. Fordelen her var at man fikk en hel pre-season til å implementere en ny spillestil. LSK skulle dominere kampbildet, ha mye ball, være tålmodige i oppbyggingsfasen og bearbeide motstanderen. Så drar Georgson til Manchester United i juli. Fasit i hånd: 14 kamper i Eliteserien. 6 seiere, 1 uavgjort og 7 tap. Poengsnitt 1,72. Ikke spesielt imponerende. Men det er etter dette fotballåret 2024 utvikler seg til et annus horribilis for Sportsklubben. Og ordet «surrehuer» (i dette tilfellet styret) får enda en ny dimensjon. Inn som hovedtrener overtar assistent Robin Asterhed. Sikkert en fotballfagmann, men overhodet ingen motivator og kampleder. 5 kamper, med 1 uavgjort og 4 tap tok det styret å skjønne nettopp det, før han fikk fyken som hovedtrener, men forble(!) fortsatt i klubben.

Neste kanin opp av hatten var David Nielsen. Hva (igjen) styret tenkte med her er utenfor min fatteevne, når det åpenbart fantes kandidater som både kjenner norsk fotball bedre og LSK bedre (Nordlie og Fagermo). Nielsen har karisma, men treffer ikke med inngangen til gruppa i det hele tatt. Prøver å ha fokus på det defensive, men laget lekker fremdeles som en sil. Fasit: 4 kamper, 1 uavgjort og 3 tap.

Det trykkes nå på panikknappen. Som om det ikke brant godt nok på dass fra før! Ut med Nielsen, inn med Dag Eilev Fagermo. Og da har man på mange måter runda år 2024. Alle kjenner jo hans forhistorie, men den fikk vi bare beskjed om å legge til side. Nå handla det om å redde klubben fra nedrykk, koste hva det koste vil. I skrivende stund to runder før slutt grunnstøttet også det prosjektet, like knallhardt som Titanic i 1912.

Så hva gjorde man feil på trenersida i løpet av disse 18 månedene? Det aller meste, vil jeg si. Man kunne som nevnt tidligere ikke gardere seg mot avgangene til Bakke og Georgson. De gikk jo tross alt til mer «attraktive» klubber. Men det var feil å ansette Eirik Bakke, som stod for en helt annen spillestil enn Geir (Bakke). Det var feil å vente 6 måneder før ny hovedtrener kom på plass i januar 2024. Det var feil å gi Asterhed fast ansettelse som hovedtrener. Og det var feil å hente David Nielsen, når det åpenbart fantes bedre kandidater. Hadde Fagermo eller Tom Nordlie blitt ansatt istedenfor på dette tidspunktet, tror jeg at klubben hadde berga nedrykk. Men det får vi jo aldri vite svaret på.

Til slutt må det vies litt plass til klubbens spillerlogistikk de siste to årene. For å starte med det positive, er LSK en langt mer robust økonomisk drevet klubb nå, enn tilfelle var for noen år siden. Hovedårsaken til dette er salgene av Akor Adams (50 mill kr) og Igoh Ogbu (25 mill kr) i 2023, samt Kaan Kairinen i desember 2022 (15 mill kr). I tillegg ble Daniel Skaarud solgt nå i år (14 mill kr).

Ser man på netto overgangssum for 2023 og 2024 (og Kaarinen-salget i tillegg), sitter LSK igjen med en positiv fortjeneste på litt over 80 mill kr. Så er det jo nyanser rundt dette tallet som gjør at det ikke nødvendigvis er helt fasit (klausuler i kontraktssummene, delbetalinger og lignende). Uansett har dette gjort at klubben nå har god økonomi, har stått friere på overgangsmarkedet og har kunnet hente spillere på «en annen hylle» enn tilfellet har vært tidligere.

Til tross for dette klarer jeg ikke annet enn å være skuffa over totalen og hva slags stall vi faktisk sitter igjen med i dag. Kjøp og salg i 2023 og 2024 vil jeg betegne som slett arbeid.

Ut 2023:

Kommentar: Akor og Igoh var salgsobjekter, og skulle dra på et eller annet tidspunkt uansett. Allikevel føles det ut som om vi fikk for lite for dem. Dragsnes ville prøve et utenlandseventyr, men var en viktig spiller og et tap for laget. Det samme kan vel sies om Mathew. Og Colin Røsler ble nettopp seriemester i Sverige og tatt ut på A-landslaget.

Inn 2023:

Kommentar: Terningskast 2. Ruben tilbake igjen var greit, men å gi 5 års kontrakt til en da 31-årig spiller er helt hodemist. Vebjørn Hoff også et ok kjøp til den summen, men veldig skadeplaget. Erling og Bolly greie spillere å ha på benk, men der har de jo knapt vært å se (hvertfall i år). Gamle og skadeutsatte. Elkjær levert noen gode kamper (offensivt), men veldig begrenset defensivt. Sam Rogers: Kjøpt for 5(!) mill. Lånt ut to ganger. Det sier vel sitt om nivå. Men det visste jo Rosenborg! Kosi Thompson er ikke verdt å nevne engang.

Ut 2024:

Kommentar: Ikke tatt med alle utlånene. Det mest påfallende her er salgene av tre unge, lokale gutter som burde og skulle ha vært LSK`s alibi i mange år fremover. Eskil Edh det aller verste. Man «klarer» altså ikke å imøtekomme hans krav til forlengelse av kontrakt, og ender opp med å selge på billigsalg til Sverige. En av AIK`s beste spillere i år. Forferdelig svakt løst. Skjærvik derimot ble en god deal for klubben. Ikke god nok, og sitter igjen med nesten 1,5 mill kr i netto overgangssum.

Inn 2024:

Kommentar: Ja, hvor skal man begynne her…? Felix Va ble et godt kjøp. Ingen stjernespeller, men kvikk til beins (noe dette laget har særs lite av) og et uromoment for motstanderens forsvar. Men det blir for lite sluttprodukt og målpoeng. 23 kamper hittil i år, 4 mål og 2 assist. Det er ikke bra nok for en som har vært LSK`s største offensive trussel. Mohanad Jeahze har vært solid siden han kom til klubben nå på høsten. Bare å signere, hvis han vil ta turen ned i Obos med lavere lønn. Krygård er en klassespeller, men sliter med skade i begge(!) hælene og har vært begrenset pga dette. Karlsbakk har potensiale, men ikke fått det ut i LSK enda.

Ellers er spillere inn detta året en særs tynn suppe. Ser man bort fra overnevnte spellere og overgangssum (ca 11 mill kr), bør Mesfin og styret spørre seg: «Hva er det vi har brukt nesten 20 mill kr på?».

Eric Kitolano: 4.5 mill. Her lo nok Molde hele veien til banken.. Har ikke passa inn i noen av de systemene LSK har spelt med i år.

Stefan Hagerup: Back up.

Eric Larsson: En mett 33 åring rett fra solsenga på Kreta. Overhodet ingen erstatter for langtidsskadede Ranger.

Moctar Diop: 7.5 mill. Her har Aalesund gjort en god deal tror jeg. Stor og sterk, men får liksom aldri ståkka beina helt. Fortsatt veldig uferdig. Så kan man vel si det samme om Akor Adams på samme tid, men der var det noe mer. Til den prisen bør han levere varene i Obos neste år.

Efe Lucky: Ungutt, henta inn som defensiv midtbane. Brukt tidvis som spiss før han ble lånt ut til Åsane på sommeren.

Jabir Ali: Henta på lån fra Sverige i sommer. 2,02 høy. Mesfin meldte at han «kommer til å skape kaos i motstanderens 16-meter». Sjeldent har vel et sånt «statement» slått mer feil. Ikke matchfit for fem flate øre, blitt kun tre korte innhopp. Vært i 8(!) ulike klubber i Sverige siden 2016. Takk GUD for at det bare var et lån!

August Karlin: En halv mill kr for ingenting.

Status før Obos 2025: Skal det være noen som helst sjans i havet for opprykk etter bare 1 år i Obos, må det tidenes ryddesjau til på Åråsen. Og da snakker vi ikke bare om en liten vårrengjøring i garasjen! Vi har en spillerstall bestående av over 30 spillere. Tar vi med de på utlån, har vi nesten 40 spillere på kontrakt pr dags dato. Her må noe gjøres:

Ikke forleng kontrakten med Ibrahimaj, Bolly, Knudtzon, Ali, Seferi, Sveinhaug og Pettersen. Kanskje også ikke med Lundemo.

Hvem kan selges? Tror dessverre dette er særs få. Roseth og Krygård de mest aktuelle. Får vi noe som helst for Sam Rogers er det bare å putte de under madrassen, låse soverommet og kaste nøkkelen.

Hvem kan frigis, uten for store tap? Høy lønn vil selvfølgelig gjøre dette litt uggent. Men TLO (Ham Kam?) og Åsen (Ranheim?) kan kanskje gå. Larsson bør settes på et SJ-tog over grensa og håpe at noen plukker han opp.

Vil noen ha Eric Kitolano? I så fall kan de få han som julegave. Ruben er vi nok stuck med til han går av som fotballpensjonist.

Til slutt bør både styret og sportslig leder kjenne sin besøkelsestid. Mange av disse har styrt klubben til to nedrykk på fem år. Kall meg gjerne uvitende, men en slik slett arbeidsinnsats tror jeg ikke akkurat blir belønnet med julegratiale av sjefene i det private næringsliv.

Uansett hva som skjer kommer jeg til å støtte klubben. Alltid uansett. Men nå håper jeg det skjer no.

Tommy Bergstrøm

Red.anm.: Dette er et leserinnlegg. Styret står fortsatt på at det ikke vil komme en uttalelse før etter sesongen.