I 2024 ønsker Kanari-Fansen å blåse liv i Humbug & Kanari igjen, denne gangen i digitalt format. Derfor ønsker vi å komme i kontakt med supportere som kan være (gjerne faste) skribenter til å skrive innlegg som en fanzine til siden vår. For mer info, klikk her.
Vår største styrke er at vi er Lillestrøm Sportsklubb!
Av Mjølkåsen
Etter en energisk trening på Vigernes tok Humbug & Kanari en prat med vår danske redningsmann, David Nielsen. Den tidligere spilleren, kjent for sin krigerske innstilling på banen, forteller om motivasjonen for jobben, utfordringene som venter, og hvorfor han mener vår største styrke ligger i klubbens stolte tradisjoner og dedikerte supportere. Om han er klar for jobben? Å, om han er klar!
For de som ikke husker spilleren – hvem er David Nielsen?
Jeg husker ikke spilleren selv! Det er lenge siden nå. Jeg har hatt et helt liv i fotballen, og gått fra å være spiller til å være trener, og da tenker man annerledes. Man blir jo eldre, da. Som fotballspiller er du 25, 28, 30… nå sitter du her snart 50 år gammel. Det skjer noe da.
Du hadde et trøkk og en intensitet som gjorde at du var en jævel for oss som ikke holdt med klubbene du spilte for. Hvor mye av det er igjen i treneren?
Jeg tror egentlig bare det handler om at det er konkurranse. Du må vinne, og fotball er en kontaktsport. Da må du ha litt av det krigerske når du ikke har de beste ferdighetene, hehe.
Du har uttalt at Åråsen var et lite helvete å komme til. Husker du noe som var spesielt vondt med å komme hit?
Det var et helvete. Jeg husker Heinz Müller sitt kne mot Geir Ludvig Fevang, da jeg spilte for Start. Så har det vært mange tøffe kamper mot Frode Kippe. Det er det jeg husker best.
Hvordan blir det å jobbe med Frode nå, da?
Det blir veldig bra. Jeg er glad for å ha ham på lag, og jeg tror faktisk… eller, jeg håper at han er glad for å ha meg på lag.
Hva gikk gjennom hodet ditt da LSK kontaktet deg angående jobben?
For meg handler det om hvilken person som spør. Det er veldig viktig. Og Simon (Mesfin) har jeg respektert i fotballen så lenge, så lenge. Vi har pratet sammen om spillet og mange forskjellige ting. Så handler det om situasjonen. Jeg tenkte med en gang at “Oi, den klubben som jeg husker som en stor klubb, i problemer”. Da skjer det noe i meg. Jeg ble gira med en gang. For meg må jeg gjøre noe med hjertet. De plassene jeg alltid har dratt til, har jeg dratt til med hjertet. Så jeg må like et eller annet ved klubben. Det må være noe der som er det samme som min personlighet. Min personlighet må passe til klubben jeg kommer til, eller så går det ikke an. Sånn har det vært med alle plassene jeg har vært trener, jeg har alltid hatt noen følelser.
Du blir omtalt som en pragmatisk trener. Hva slags fotball kan vi som fans forvente fra LSK fremover?
Vi må spille fotball som passer til situasjonen. Vi har veldig få kamper igjen. Da jeg var trener i Strømsgodset, vant vi 5-3 og tapte 3-5, fordi vi spilte den beste offensive fotballen i Norge med Martin Ødegaard, Iver Fossum, Gustav Wikheim. Det var min første jobb som hovedtrener i Norge. Men det passet til Strømsgodset. Det passet til kunstgress og det at vi hadde et ungt lag. Dette er noe annet. Vi må spille sånn det passer til situasjonen, det handler ikke om hvordan jeg spiller fotball. Det som er greia mi, er at jeg spiller fotball sånn at det passer til laget jeg skal trene. Det handler om hvilke spillere du har, hva er historien til klubben, hva er det som kan gi oss et løft? Det er det det handler om.
Du har sett de siste kampene. Hva har du tenkt at vi først må gjøre noe med?
Jeg har sett de siste kampene, men jeg har også sett tidligere kamper. Som Glimt-kampen i Bodø. Laget er godt, men det skjer noe når man taper. Man havner i en negativ spiral, og da mister du noe. Og da kan du ikke bare dra det opp igjen med en gang og spille fantastisk. Du må ta noen steg opp for å få det tilbake. Og hvor kjapt det kommer til å gå, og hvor store steg vi tar, det vet vi ingenting om ennå. Jeg kan bare si at jeg har stor tro på spillerne.
Du har tro på spillerne, men de har kanskje ikke like stor tro på seg selv akkurat nå. Hvordan får du dem til å tro på deg?
Det handler om hva vi gjør på trening. Jeg må skape tro på mine ideer og mine tanker om hva de skal. Det er som i alle andre jobber der du står foran folk. Åssen skal sjefen på Ringnes få folk til å tro på ham? Du må gjøre jobben hver dag. Du kommer ikke bare og sier to ting, og så tror alle på det med en gang. Du må være der hele tiden. Du må vise det. Du må prate om det hele tiden.
Hva tenker du er lagets største styrker?
Akkurat nå er det at vi har gule drakter der det står LSK på brystet. For vi har noen krefter vi kan utnytte i denne klubben, som ikke alle lag i samme situasjon kan utnytte med samme glød, som det vi kan her på Åråsen. Det er vår største styrke akkurat nå. At vi er Lillestrøm Sportsklubb.
Du har vært i en lignende situasjon tidligere med Lyngby, hvor du lyktes. Ser du noen likheter mellom jobben du måtte gjøre der og jobben du må gjøre nå?
Jeg har vært i denne situasjonen i hver klubb jeg har vært trener i, og i hver klubb jeg har spilt for. Og den situasjonen er når ting ikke går som planlagt. Så det handler ikke om at det var Lyngby, eller noe annet. Overalt har vi hatt tider hvor det har gått dårlig. Så det handler om mekanismene som setter inn når ting ikke går som planlagt, og dem må du motarbeide. Det er tøft å motarbeide disse mekanismene i fotball, for du må være veldig ærlig med deg selv, og med folk rundt deg. Og folk ønsker å høre sannheten – bortsett fra når de har lav selvtillit og gjør noe som ikke er godt nok.
Vi så hvordan du oppmuntret enkelte spillere under treninga, at du virker å jobbe med det mentale hele tida…
Ja, det er vanskelig som spiller å være glad og vise glede, når situasjonen er alvorlig. Man vil liksom vise fansen at man tar det alvorlig. Det spillerne er redde for nå er at dere som fans tror at de ikke skjønner alvoret i situasjonen, og at de ikke gjør alt de kan. Derfor er det vanskelig for dem å ta frem smilet og latteren som skal til for å få oss ut av dette her. Det føles som om det ikke er lov å gjøre det som skal til. Det strider mot menneskets natur å smile og le når ting er vanskelige.
I din første hjemmekamp, mot Rosenborg, så skal vi spille mot sønnen din. Hvordan blir det?
Det blir sikkert litt styr rundt det, men han spiller for Rosenborg, og jeg er treneren til Lillestrøm. Vi er en sterk familie, men vi er iskalde. Det vet jeg han også er.
Hvis vi vinner mot KFUM på fredag, hvordan vil du som trener feire seieren?
Det jeg kan si er at når du er i min situasjon, og har levd det livet i fotballen som jeg har, så har jeg sluttet å svare på spørsmål som begynner med “hvis”…
Men hvordan feiret du som spiller, da?
Som spiller har man gjort jobben sin etter hver kamp. Men som trener ser du hele tiden på neste problem, neste motstander. Det gjelder å komme inn i den flyten der. Som oftest er en seier bare en mulighet for å få en enda større seier, og da må du planlegge veien mot hvordan man skal oppnå den. Man kan stå der og fortelle spillerne at dette var bra, men så står man egentlig bare og ser på at de feirer, mens man tenker på neste kamp.
Når vi skal feire, drar vi gjerne på puben. Og vi forstår det sånn at du fikk en shot i Danmark dedisert til deg?
Det var en veldig kort greie i forbindelse med selvbiografien min, og den forsvant fort. Man får dessverre ikke tak i den i dag, ellers skulle dere fått en flaske av meg. Det var en type lakrisshot.
Da du ble ansatt, var det mange som reagerte med at “han her er rock’n’roll, dette er typen vi trenger”. Og det stemmer mer enn de kanskje tror, for du har spilt i band?
Jajaja, jeg er heavyrocker! Jeg har spilt i band da jeg var yngre. Nå spiller jeg gjerne gitar for meg selv, når jeg trenger å koble ut. Men det er veldig hard heavy metal. I gamle dager plaget jeg naboene, men nå får man så bra øreklokker at familien får sove om natta. Så da kan jeg bare sitte og rocke klokka tre på natta.
Hvor heavy snakker vi? Er det ekstrem death metal og sånt?
Nei, men Metallica er soft. Så det er mer Megadeth, Sepultura, Slayer…
Avslutningsvis, hvordan skal vi slå KFUM?
Vi skal først og fremst så skal vi fylle opp alt vi kan av folk på bussen og på stadion, så vi får noe gult og visuelt som spillerne kan se på, og kjenne på hva det betyr. Dere er fantastiske. Supporterne er så viktige. “Heldigvis” er det ikke lenge siden nedrykket, så dere kjenner igjen det som skjer. Det som ofte skjer er at alle kjefter hele veien ned til det er for sent. Alle står og roper “faen, det er for dårlig – alt er for dårlig” helt til det er for sent. Så kommer man til siste kampen der man kan redde seg, og da skal alle stille seg bak. Men da er det for sent. Too fucking late. Det er et stort ansvar. Jeg har det største ansvaret, spillerne har et stort ansvar, klubben har et stort ansvar. Men det er et jævlig stort ansvar å være supporter av Lillestrøm i tida som kommer også.
Hva kan vi gjøre for å hjelpe dere utover høsten?
Jeg liker å prate med supporterne. Dere ser noe helt annet enn vi ser, så det er viktig for meg å høre hva dere ser. Jeg ser bare det fotballmessige, men dere hører alt som foregår rundt klubben. Man trenger ikke å være positiv hele tida, for spillerne må vite at det betyr noe. Dersom det kommer en kamp hvor det mangler hjerte eller glød, så må man si fra, for faen! Det gjør man fordi man bryr seg. Man har et ansvar for å vise engasjement. Vi må bli sterke nok til å håndtere det, men ansvaret deres ligger i å møte opp, og støtte oss fra starten av, hver gang – uansett resultat forrige kamp.
Etter treningen og intervjuet sitter vi igjen med en tro på at David Nielsen kan være mannen som virkelig forstår hva som kreves for at vi skal være et Eliteserielag også i 2025. Med sin sterke personlighet og tilpasningsdyktighet, og ikke minst faktumet at han går all in med en dyp forståelse for klubbens kultur, virker han klar til å lede laget med både hjerte og hjerne. Kan han overføre hans entusiasme og tro på spillerne for å skape de nødvendige resultatene på banen? Det gjenstår å se.
Bilder: Megapiksel
