I 2024 ønsker Kanari-Fansen å blåse liv i Humbug & Kanari igjen, denne gangen i digitalt format. Derfor ønsker vi å komme i kontakt med supportere som kan være (gjerne faste) skribenter til å skrive innlegg som en fanzine til siden vår. For mer info, klikk her.
Vi blør og ler, vi reiser oss når vi blir sparka ned
Av Roger Viik
For det var akkurat dét vi gjorde. Vi reiste oss, etter å ha blitt sparka ned 12. juli, 2023. Og er det en ting som er sikkert, så er det at Sportsklubben reiser seg, hver gang. Jeg skal ikke bruke tiden deres til å lese mer om Geir Bakke nå, for det kapittelet ble avslutta på Åråsen 22. Oktober, 2023. Jeg syns allikevel det er passende å avslutte dette avsnittet med et sitat fra Ivar Hoff: «Det er bare å glemme sånne mennesker».
Det ble en sesong som plasseringsmessig ikke ble så bra som vi håpet på, men med alt som skjedde, så er det imponerende hvordan Sportsklubben landa den sesongen. Spillerne skal ha stor applaus, de sto sammen «i med- og motgang». Klubbledelsen, Simon Mesfin og støtteapparatet fortsatte å gjøre jobben og framsto eksemplarisk i media. De fikk søpla fra Oslo øst til å se ut som klovner, noe vi kan enes om at de er. Kanarifansen er og blir den beste supporterklubben i Norge, og blant de beste i Norden.
Ingenting kan stoppe Sportsklubben, vi er Fuglafamilien og detta dieseltoget her – det skal dundre på videre. Vi skal kjøre over alt, også kan det skje noen avsporinger her og der, men vi har en ny lokfører, Andreas Georgson. Han har jeg trua på. Husker jeg sa det samme da Magnus Haglund ble ansatt… Når det er sagt – det er noe veldig overbevisende med denne svensken, og klubben står i en mye bedre posisjon nå, både sportslig og økonomisk. Med Robin Asterhed som assistent, så har jeg trua på at det blir en bra sesong i år!
Vi har hatt noen bra sesonger etter vi rykka opp igjen, så jeg begynner å forvente gode resultater nå. Nettopp det er veldig uvant! Jeg har fulgt LSK siden tidlig 1990-tallet. Jeg var på Åråsen sammen med storebror og fattern mange ganger i oppveksten, til tross for at vi kommer fra Søndre Land, som ligger halvannen time med bil nord for Lillestrøm. Søndre Land er farlig nært Toten, hvor det forøvrig bor en hel haug med vIF-supportere. Artig å tenke på at de reiser fra gården sin på Toten, til Oslo og synger «hjem og mjølke kua», og at de fortrinnsvis velger bortekamper da det å kjøre bil i Oslo er som Ludvig ville sagt ”faaalig”. Samma det, det finnes jo noen ålreite folk der også. Jeg skal også legge til at fattern fikk parkeringsbot da vi parkerte i Vestbygata i år 2004, vi skulle se LSK – Tromsø. Etter den bota, så har fattern aldri satt sine bein i Lillestrøm mer. Nå bor han i Drammen og er Godset-supporter, så galt kan det altså gå. Apropos avsporinger, tilbake på sporet! Etter seriegullet i 1989 og gjennom 90-tallet, så var Lillestrøm jevnt over gode. Cup-sølv i 1992, seriesølv i 1994 og i 1996. Vi har alltid hatt flere gode spillere, men samtidig så har det bare vært «nesten» for Fugla.
I 2001 tapte vi gullet. Siste kampen den sesongen, på Åråsen, mot Tromsø. Gylfi sender Fugla i ledelsen etter 6 minutter og akkurat da var LSK seriemestere, men – så raknet det. RBK kjører over Brann, en fallskjermhopper druser igjennom taket på Kanarifeltet som en sesongforvirret trekkfugl. Vi vinner kampen, men Rosenborg tar seriegullet, igjen. Selv med en helt vanvittig god prestasjon, gjennom hele sesongen, så var vi skuffa over å ha tapt på målstreken. Jada, vi var underdogs og vi overraska oss selv og resten av landet, men vi var så nærme!
Så gjør vi gode sesonger med tre fjerdeplasser i serien (2005, 2006, 2007), sølv i cupen (2005) og sølv i Royal League, som første norske lag (2006). Jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor Rösler og Halle fikk sparken etter de sesongene (kanskje kan de blodrøde økonomiske tallene klubben hadde den perioden være med på å forklare det?).
Tom Nordli tar over roret og vi vinner cupfinalen i 2007. Endelig vinner vi en tittel igjen. Nå, NÅ skal vi vinne alt. Etter det, så starter imidlertid nedturene og jeg mener at fra 2008, hvor det også blir gjort en hel del ELENDIGE signeringer, til nedrykket i 2019, så er det mer frustrasjon enn glede. En grei femteplass i 2015 og cupgull i 2017, men bortsett fra dét, så har jeg i frustrasjon revet i stykker Lillestrøm-drakter, ødelagt fjernkontroller og stuebord, for å nevne noe. Det var en hel del skuffelser og knuste forhåpninger.
Når vi rykka ned, så var jeg først ekstremt deprimert. Men etter en stund, så tenkte jeg; «kanskje det ikke er så dumt å rykke ned allikevel?». På vei til nattevakt samme kveld, så sang jeg for meg selv i bilen, «vi bløøøør og leeer, vi reiser oss når vi blir sparka neeed». Jeg visste innerst inne, at vi skulle reise oss igjen. Med Covid og OBOS, så ble det et merkelig 2020. Alt var rart da; vi gikk tross alt på jobb og luktet sprit og var negative – og ble applaudert for det. Nok om det – vi rykket opp igjen, heldigvis! Etter at vi gjør comeback i Eliteserien ser vi bedre ut enn på mange år. Vi tar en sterk fjerdeplass i serien 2021, en tur ut i Europa ble det også, og ny fjerdeplass i 2022. Fugla er definitivt tilbake. 2023 blir, som jeg skrev tidligere, litt skuffende. Allikevel ser jeg frem mot sesongen i år og tenker at vi kommer til å gjøre det bra. Har vi gode nok spillere til å ta medalje? Jeg er forsiktig optimist.
Derby mot KFUM blir også en opplevelse.
Til slutt, så vil jeg pynte denne «kaka» av en tekst, med noen fler Ivar Hoff-sitater og noen dårlige signeringer de siste 10-årene:
«Vidar Riseth er for landslaget det samme som svart skjørt er for damene. Kan brukes til alt!», om at Kjetil Rekdal ville bli Brann-trener i fremtiden:
«Selv om du er en fyrig elsker, så er du ikke automatisk skikket til å være gynekolog.»
«Når du får til et slikt skudd med høyrebeinet når du er venstrebeint, da holder du det beinet utenfor dusjstrålen etter kampen. Skal ikke vaske det beinet!»
Noen dårlige signeringer:
Stein «pungen» Amundsen: Han hadde sine øyeblikk. Tryna ballen i mål i en cup-kamp og sørget for at det ikke ble omkamp mot Mjølner.
Markus Kiesenebner: Har vi sett en mer utrent spiller på Åråsen? Spilte med verdens største shorts.
Trond Olsen: Skulle være god, hadde hjemlengsel og flytta tilbake til Nord-Norge.
Jon Midtun Lie: Skadet da han kom og skadet da han dro. Hadde én god kamp.
Romanus Orjinta: Ikke en eneste offisiell kamp. Var det samme mann som Erlandsen og Grønlund hadde speidet på? Selvtilliten hadde han.
