Supporteres skadeproblemer – et undervurdert problem

Denne vinteren får du noen gjensyn med gamle tekster fra Humbug & Kanari. Denne stammer fra Humbug & Kanari nr. 3 2001.

LSKs lege og fysioterapeut er i perioden mars – november nesten sikret daglig omtale. Så snart Magnus Powell får et blåmerke blir skaden behørig omtalt over flere spaltemetre i Romerikes Blad. Går det så langt at Magnus har litt vondt i kneet blir det et minutt og vel så det i TV2-sporten…

Ja, spillerene er sikret maksimal oppfølging fra Lars Kolsrud (lege), og Terje Bråthen (fysioterapeut). Det er verre med oss som gir alt for laget på tribunen. Den helsemessige belastningen vi supportere utsettes for gjennom fotballsesongen er høyst undervurdert. For hva er det vel ikke vi må gjennom?

Tidlig på våren, mens det ennå kan være snø og kaldt ute stiller vi oss opp på Åråsen for å synge laget inn i en ny sesong. 90 minutter etterpå har de aller fleste av oss sår hals og redusert stemmeprakt. En sår hals kan fort utvikle seg til halsbetennelse og det som verre er. Vårt råd er varm sjokolade/kakao og «vekk meg i morgen» etter kampen.

Stemmebåndene er en annen ting. Operasangere er den gruppen i underholdningsbransjen som ligger tettest opp til vår egen. Når så du sist en operasanger sitte og synge? Operasangere går gjennom et nøye utviklet oppvarmingsprogram i forkant av sine opptredener. De trener jo også litt mellom hver «kamp». Hva gjør KFL? Uten noen som helst form for forberedelser tråkker vi i gang med maksimalt volum, er det rart vi mister stemmen?! Det er helt klart at endringer må til. Før neste sesong engasjerer KFL Åse Kleveland som kursleder i riktig stemmebruk (tilbudet gjelder dessverre kun for bassangere, tenorene må finne seg et Oslo-lag). På den måten unngår vi forhåpentligvis regelmessig utstrakt bruk av mimikk og tegnspråk hos våre medlemmer de første dagene i uka.

Når lungene fylles og vi presser lufta forbi stemmebåndene utvikles det et ganske stort trykk i brystkassa, men også andre områder i kroppen. Et fenomen som hodepine og lett svimmelhet når det nærmer seg slutten på 2 x 45 minutter trenger nemlig ikke bare å skyldes kvaliteten på det som skjer ute på gresset. Blodtrykket i toppetasjen øker nemlig og kan gi slike symptomer. For de av dere som lurer, bare se etter blodårene som vokser fram i tinningen hos KFLs sangglade! Fotballsupportere med svake blodårer bør passe seg slik at ikke noe plutselig sprekker oppi der!
Det økte blodtrykket kan få følger for andre områder i kroppen også. Når trykket øker i bukhulen fordi Tommy forlanger full innsats, vil dette gjøre at blodtrykket i endetarmsåpningen også øker. Har man en liten svakhet fra før av kan man vinke rumperipsen velkommen!

Følger man fugla på bortebane gir det også andre helseproblemer. Den som har prøvd å sove i et bussete vet at dette ikke bestandig er enkelt, i alle fall ikke dersom dine turkammerater ennå ikke har avsluttet festingen… Enden på visa er at man krever adskillig rekonvalesens når man kommer hjem. Stjerneeksempelet hentes fra semifinalen i år hvor bussturen hjem fra Bryne krevde 13 timer etter 0–4 i baken. Turen inkluderte punktering og et 2 timers mislykket stopp på Sørlandskroa.

Øl og fotballsupportere er omtrent som pølse med sennep, det kan forsterke opplevelsen. Imidlertid vet alle som har vært i Danmark at man skal være forsiktig med mengden, både når det gjelder øl og sennep! 3 øl på Martin’s rett før kampen kan gjøre slutten av 1. omgang til en lei opplevelse dersom man ikke har kateter eller uridom tilgjengelig… Øl er også vanndrivende. Man kan derfor bli ganske så dehydrert dersom det er varmt og tett og svetten siler. Noe av svimmelheten man føler mot slutten av kampen behøver derfor ikke skyldes at Arne Vidar Moen putter på overtid. Det kan også skyldes at man har tisset ut mer enn man har fått inn og det er for lite væske i kroppen. I prinsippet det samme fenomen noen av oss har opplevd en og annen søndag morgen… Man er nemlig sjelden allergisk for skoa selv om man våkner med dem på…

En annen ting er psyken. En redegjørelse om fotballsupporteres helseproblemer er ikke komplett uten at man sklir innom sjelen. For mange av oss er nemlig mandagen en skjebnedag på jobben. Har det gått bra dagen i forveien skinner vi som sola og er en ressurs i arbeidslivet. Våre arbeidskollegaer nikker anerkjennende og vi får muligheten til å mobbe de stakkarene som måtte ha andre favorittlag. Ingen fryd er bedre enn skadefryd! Men, dersom kampen dagen før har vært rævva har vi et problem. Ikke nok med at skyene ligger regntunge i ens eget hue, alle andre skal absolutt minne en på hva som har skjedd. Det nytter ikke å ligge langt unna BlaBla og GV, man får innholdet referert likavæl. En hjelp er det kanskje at Romeriksklinikken nå reiser seg i sørsvingen på Åråsen slik at de med behov for psykiatrisk støtte etter sjokktap på eget gress kan få den akutte hjelpen de trenger!

Alt i alt så er det liten tvil om at helsa til KFLs medlemmer er noe man bør ta på alvor. KFL oppfordres derfor til å opprette en egen innbytterbenk med helsepersonell som kan ta seg av våre problemer når de oppstår!

vh.

Flere nyheter fra kfl