Boudewijn de Geer: Forskjell mellom sideversjoner
(11 mellomliggende sideversjoner av samme bruker vises ikke) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Boudewijn de Geer''' (født [[24. juni]] [[1955]]) | [[Fil:Geer.jpg|200px|thumb|right|Foto: Kopi av LSKs kampprogram]] | ||
[[Fil:Boudewijn.jpg|200px|thumb|right|Boudewijn de Geer. <br> LSKs første utenlandske spiller.]] | |||
'''Boudewijn de Geer''' (født [[24. juni]] [[1955]] - død [[27. april]] [[2024]]) var en tidligere LSK-spiller. [[Nederland|Nederlenderen]] Boudewijn de Geer kom til Lillestrøm fra [[Molde FK]] i [[1978]] for 22500 kroner og ble dermed [[LSK]]s første utenlandske spiller. Den teknisk gode angrepsspilleren havnet i konflikt med daværende LSK-trener [[Joseph Hooley|Joe Hooley]] og valgte å forlate [[Åråsen]] midtveis i sesongen. Debuterte med å score LSKs siste mål i 3-1 seieren hjemme mot [[Skeid]] 23. april [[1978]]. <br> | |||
De Geer startet sin fotballkarriere i Haag-klubben HVV (Koninklijke Haagse Cricket & Voetbal Vereniging), men ble tidlig lagt merke til av speidere fra Ado den Haag (på den tiden amatørlaget til FC den Haag). Allerede i ung alder spilte han A-lagsfotball for Ado sammen med ikke ukjente Martin Jol og Dick Advocaat. I [[1973]] ble de Geer proff i FC den Haag og debuterte for A-laget samme år. I desember [[1975]] gikk de Geer til FC Harlem, men oppnådde ingen suksess med sin nye klubb. I juli [[1977]] ble de Geer hentet av sin tidligere ungdomstrener, Huib Ruygrook, til [[Molde FK]]. Sammen med en ung | De Geer startet sin fotballkarriere i Haag-klubben HVV (Koninklijke Haagse Cricket & Voetbal Vereniging), men ble tidlig lagt merke til av speidere fra Ado den Haag (på den tiden amatørlaget til FC den Haag). Allerede i ung alder spilte han A-lagsfotball for Ado sammen med ikke ukjente Martin Jol og Dick Advocaat. I [[1973]] ble de Geer proff i FC den Haag og debuterte for A-laget samme år. I desember [[1975]] gikk de Geer til FC Harlem, men oppnådde ingen suksess med sin nye klubb. I juli [[1977]] ble de Geer hentet av sin tidligere ungdomstrener, Huib Ruygrook, til [[Molde FK]]. Sammen med en ung Åge Hareide, Jan Fuglset og Hestad-brødrene hjalp de Geer Molde til en hederlig 3. plass i serien. Noe som [[LSK]] la merke til og hentet nederlenderen i november [[1977]]. <br> | ||
På Åråsen kom nederlenderen tidlig på kant med LSK-trener [[Joseph Hooley|Joe Hooley]]. Hooley så på de Geer som en luksusspiller og en primadonna som kun var interessert i sin egen fortreffelighet. Daværende oppmann | På Åråsen kom nederlenderen tidlig på kant med LSK-trener [[Joseph Hooley|Joe Hooley]]. Hooley så på de Geer som en luksusspiller og en primadonna som kun var interessert i sin egen fortreffelighet. Daværende oppmann Svein Skoglunn måtte flere ganger opptre som megler mellom partene. Men da de Geer i 12. serierunde ble tatt av banen etter en knapp halvtime av første omgang mot [[Skeid]] på [[Ullevaal]], rant det over for nederlenderen. De Geer hadde fått nok og forlot klubben i protest. | ||
Overfor [[VG]] 7. august [[1978]] uttalte Hooley hvorfor han hadde tatt nederlenderen av banen så tidlig:" Han arbeidet ikke hardt nok, han fulgte ikke det taktiske opplegget og snudde bare skulderen til da jeg ropte beskjeder til ham". | Overfor [[VG]] 7. august [[1978]] uttalte Hooley hvorfor han hadde tatt nederlenderen av banen så tidlig:" Han arbeidet ikke hardt nok, han fulgte ikke det taktiske opplegget og snudde bare skulderen til da jeg ropte beskjeder til ham". Hooley var rimelig irritert og la til: "Jeg beklager at jeg tok ham til klubben. Det var en feil fra min side. Vi vil ikke ha luksusspillere som de Geer i Lillestrøm. Da han forlot Molde sa han at han ville til en klubb med ambisjoner. Allerede tidlig i vår ville han plutselig spille for en klubb der han kunne ha det moro. Hva han nå vil, vet jeg ikke". Joe Hooley var egentlig likeglad, overfor RB noen uker senere uttalte han: "Jeg vil ikke ha ti stykker de Geer i bytte med noen av mine spillere". | ||
Hooley var egentlig likeglad, overfor RB noen uker senere uttalte han: "Jeg vil ikke ha ti stykker de Geer i bytte med noen av mine spillere". | |||
Etter konflikten med LSK-treneren havnet de Geer i greske Panathinaikos, men havnet også der i trøbbel med ledelsen og fikk aldri vist seg skikkelig fram. | Etter konflikten med LSK-treneren havnet de Geer i greske Panathinaikos, men havnet også der i trøbbel med ledelsen og fikk aldri vist seg skikkelig fram. | ||
Linje 24: | Linje 25: | ||
|- | |- | ||
|{{ | |{{Flagg| Nederland}} HVV | ||
|align=center| | |align=center| | ||
|align=center| | |align=center| | ||
|align=center| | |align=center| | ||
|- | |- | ||
|{{ | |{{Flagg|Nederland}} Ado den Haag | ||
|align=center| | |align=center| | ||
|align=center| | |align=center| | ||
|align=center| | |align=center| | ||
|- | |- | ||
|{{ | |{{Flagg|Nederland}} FC den Haag | ||
|align=center| | |align=center| | ||
|align=center| | |align=center| | ||
|align=center|1973-1975 | |align=center|1973-1975 | ||
|- | |- | ||
|{{ | |{{Flagg|Nederland}} Harlem | ||
|align=center| | |align=center| | ||
|align=center| | |align=center| | ||
|align=center|1976-1977 | |align=center|1976-1977 | ||
|- | |- | ||
|{{ | |{{Flagg|Norge}} [[Molde FK]] | ||
|align=center|9 | |align=center|9 | ||
|align=center|1 | |align=center|1 | ||
|align=center|1977 | |align=center|1977 | ||
|- | |- | ||
|{{ | |{{Flagg|Norge}} [[Lillestrøm SK]] | ||
|align=center|12 | |align=center|12 | ||
|align=center|4 | |align=center|4 | ||
|align=center|1978 | |align=center|1978 | ||
|- | |- | ||
| [[Panathinaikos]] | |{{Flagg| Hellas}} [[Panathinaikos]] | ||
|align=center|0 | |align=center|0 | ||
|align=center|0 | |align=center|0 | ||
|align=center|1979 | |align=center|1979 | ||
|- | |- | ||
|{{ | |{{Flagg|Spania}} [[Hercules Alicante]] | ||
|align=center| | |align=center| | ||
|align=center| | |align=center| | ||
|align=center|1979-1980 | |align=center|1979-1980 | ||
|- | |- | ||
|{{ | |{{Flagg|Nederland}} [[De Graafschap]] | ||
|align=center| | |align=center| | ||
|align=center| | |align=center| | ||
|align=center|1980-1981 | |align=center|1980-1981 | ||
|- | |- | ||
|{{ | |{{Flagg|Australia}} [[Brisbane Lions]] | ||
|align=center| | |align=center| | ||
|align=center| | |align=center| | ||
Linje 75: | Linje 76: | ||
|- | |- | ||
|{{ | |{{Flagg|Nederland}} HBS-Craeyenhout | ||
|align=center| | |align=center| | ||
|align=center| | |align=center| |
Siste sideversjon per 27. apr. 2024 kl. 20:45
Boudewijn de Geer (født 24. juni 1955 - død 27. april 2024) var en tidligere LSK-spiller. Nederlenderen Boudewijn de Geer kom til Lillestrøm fra Molde FK i 1978 for 22500 kroner og ble dermed LSKs første utenlandske spiller. Den teknisk gode angrepsspilleren havnet i konflikt med daværende LSK-trener Joe Hooley og valgte å forlate Åråsen midtveis i sesongen. Debuterte med å score LSKs siste mål i 3-1 seieren hjemme mot Skeid 23. april 1978.
De Geer startet sin fotballkarriere i Haag-klubben HVV (Koninklijke Haagse Cricket & Voetbal Vereniging), men ble tidlig lagt merke til av speidere fra Ado den Haag (på den tiden amatørlaget til FC den Haag). Allerede i ung alder spilte han A-lagsfotball for Ado sammen med ikke ukjente Martin Jol og Dick Advocaat. I 1973 ble de Geer proff i FC den Haag og debuterte for A-laget samme år. I desember 1975 gikk de Geer til FC Harlem, men oppnådde ingen suksess med sin nye klubb. I juli 1977 ble de Geer hentet av sin tidligere ungdomstrener, Huib Ruygrook, til Molde FK. Sammen med en ung Åge Hareide, Jan Fuglset og Hestad-brødrene hjalp de Geer Molde til en hederlig 3. plass i serien. Noe som LSK la merke til og hentet nederlenderen i november 1977.
På Åråsen kom nederlenderen tidlig på kant med LSK-trener Joe Hooley. Hooley så på de Geer som en luksusspiller og en primadonna som kun var interessert i sin egen fortreffelighet. Daværende oppmann Svein Skoglunn måtte flere ganger opptre som megler mellom partene. Men da de Geer i 12. serierunde ble tatt av banen etter en knapp halvtime av første omgang mot Skeid på Ullevaal, rant det over for nederlenderen. De Geer hadde fått nok og forlot klubben i protest. Overfor VG 7. august 1978 uttalte Hooley hvorfor han hadde tatt nederlenderen av banen så tidlig:" Han arbeidet ikke hardt nok, han fulgte ikke det taktiske opplegget og snudde bare skulderen til da jeg ropte beskjeder til ham". Hooley var rimelig irritert og la til: "Jeg beklager at jeg tok ham til klubben. Det var en feil fra min side. Vi vil ikke ha luksusspillere som de Geer i Lillestrøm. Da han forlot Molde sa han at han ville til en klubb med ambisjoner. Allerede tidlig i vår ville han plutselig spille for en klubb der han kunne ha det moro. Hva han nå vil, vet jeg ikke". Joe Hooley var egentlig likeglad, overfor RB noen uker senere uttalte han: "Jeg vil ikke ha ti stykker de Geer i bytte med noen av mine spillere".
Etter konflikten med LSK-treneren havnet de Geer i greske Panathinaikos, men havnet også der i trøbbel med ledelsen og fikk aldri vist seg skikkelig fram. Etter en sesong i spanske Hercules Alicante, ble han nok engang hentet av sin gamle trener Huib Ruygrook, denne gangen til De Graafschap i juli 1980 . Selv om han for det meste satt på benken gjennom hele sesongen, 1980/81, bidro Boudewijn de Geer sterkt til at De Graffschap rykket opp til eliteserien ved å score to mål i den siste sluttspillkampen mot Den Bosch. Etter et kort opphold i Australia i 1983 avsluttet de Geer sin spillerkarriere i amatørklubben HBS-Craeyenhout.
Craeyenhout ble også klubben hvor de Geer startet sin trenerkarriere. Han er i dag ungdomstrener i 5. divisjonsklubben Graaf Willem II-VAC.
Trivia: de Geer er en adelsslekt som finnes både i Nederland og i Sverige. Boudewijn de Geer bærer selv tittelen "Jonkheer" (young lord eller esquire på engelsk). Boudewijns bestefar var Dirk Jan de Geer, tidligere minister-president i Nederland i to perioder.
Karriere som spiller
Klubb | Ligakamper | Ligamål | Periode |
---|---|---|---|
HVV | |||
Ado den Haag | |||
FC den Haag | 1973-1975 | ||
Harlem | 1976-1977 | ||
Molde FK | 9 | 1 | 1977 |
Lillestrøm SK | 12 | 4 | 1978 |
Panathinaikos | 0 | 0 | 1979 |
Hercules Alicante | 1979-1980 | ||
De Graafschap | 1980-1981 | ||
Brisbane Lions | 1983 | ||
HBS-Craeyenhout | 1983 |