Cupen 1948

Cupen, 1. Kval. runde

Søndag 23. mai, 1948
	Lillestrøm SK	2 - 0 (0 - 0)	Aurskog IL	16:00 - Vigernes, Lillestrøm Dommer: Rolf Blomquist, Sørli Tilskuere: na
	Rolf Wahl 52.' Ivar Hansen 66.'

Lillestrøm SK: Reidar Haug – Hans Hansen, Johnny Andersen – Gustav Hansen, Sverre Hansen, Fredrik Engelund – Rolf Andresen, Ivar Hansen, Alf Martinsen, Ivar Brurberg, Rolf Wahl.

• Akershus Arbeiderblad 24.05.48: "Sportsklubben - Aurskog 2-0". Noen stor kamp ble det ikke. Aurskog overrasket med godt spill i løperrekken i første omgang, men skuddene var ufarlige. Sportsklubben som stilte med reserver for Reidulf Wahl, Sverre Hansen og Leif Kristiansen, kom ikke godt i gang. Sjansene ble dårlig utnyttet, og skuddene som kom bragte ikke resultat. Aurskog hadde nær scoret da Haug i Sportsklubbmålet snublet i 1. omgangs 28. minutt. Han hadde imidlertid hell i uheldet, idet han traff ballen med hodet da han falt.
  I annen omgang var Sportsklubben dominerende. I det 8. minutt tok laget ledelsen ved ytre venstre Rolf Wahl, som skjøt direkte på Rolf Andresens crossball. I det 22. minutt øket Ivar Hansen til 2—0 på skudd fra 16-meteren. En rekke sjanser til tross klarte ikke Sportsklubben å øke. Sportsklubben var klart det beste laget, og seieren var i minste laget etter sjansene. Aurskog overrasket stort trass nederlaget, med pent spill og god ballbehandling. Lagets beste spillere var center forward, venstre half og center half. Keeperen fremhevet seg også fordelaktig. På Sportsklubben var Johnny Andersen som for anledningen spilte center half, best i forsvaret. Gustav Hansen laget igjen en god kamp på half-plassen, og i løperrekken var ytre høyre Rolf Andresen og ytre yenstre Rolf Wahl de beste. Ivar Hansen åpnet svakt, men leverte en god 2. omgang. Alf Martinsen var med i center. Bortsett fra den moralske støtte han muligens betydde for laget, hadde hans deltagelse lite å si for kampens utfall. Rolf Blomquist fra Sørlie var dommer. Til forbundsdommer å være var han slapp i fløyten [1].

Cupen, 2. Kval. runde

Søndag 6. juni, 1948
	Lillestrøm SK	0 - 0 e.e.o	SK Reidulf	14:00 - Vigernes, Lillestrøm Dommer: Knut Fossum, Hauerseter Tilskuere: 1200
	Reidulf Wahl		Th. Aas

Lillestrøm SK: Kjell Midtstein - Hans Hansen, Johnny Andersen – Gustav Hansen, Sverre Hansen, Reidulf Wahl – Rolf Andresen, Henry Engh, Ivar Brurberg, Ivar Wahl, Ivar Hansen.

• Etter kampen ble det ble lagt inn protest. Avisene skriver ikke om hva.
• Sportsklubben Reidulf var en klubb som soknet til Grünerløkka og Sofienberg i Oslo.
• Akershus Arbeiderblad 09.06.48: Tam kvalifiseringskamp på Vigernes. Sportsklubben—Reidulf 0-0 etter ekstraomganger. 1200 mennesker var møtt frem på Vigernes søndag for å se 2. kvalifiserende runde mellom Oslo-laget Reidulf og Sportsklubben, og like mange gikk skuff et hjem til en for sinket ettermiddagskaffe. For det var ikke rare greiene som ble prestert gjennom den 2 timer lange forestilling, som til tross for en rekke gode sjanser for begge lag endte målløs. En kraftig vind får ta skylden for mange av de upresisheter som spillerne presterte, men det er vanskeligere å forklare lagenes slappe innsats innenfor 16-meteren.
  Første omgang ble spillemessig den beste del av kampen. Begge lag viste da tildels god fotball, og særlig Sportsklubben hadde spill som berettiget til ledelse ved pause. Men ettersom kampen skred fram, ble det mere og mere trøstesløst. Riktignok var det en del lyspunkter som minnet publikum om at det var en kvalifiseringskamp for Norgesmesterskapet som ble utspilt på banen, men stort sett var det tufse greier.
  Sportsklubben åpnet som nevnt godt, og allerede etter 5 min. skaffet løperrekken seg ep pen sjanse etter en 4-trekkskombinasjon på venstresiden. Ivar Hansens innlegg fra vingen skrudde imidlertid inn mot mål, og skuddet gikk utenfor stengene. I det 10. minutt kom Oslo-lagets løperrekke pent igjennom, men vinden ga ytre høyres innlegg for stor fart, og ballen passerte goalen uten at noen klarte å endre dens kurs. Sportsklubben hadde sin neste store sjanse i det 38. min. da Reidulf Wahl skjøt knallhårdt fra 16-meteren, men keeper reddet. Sportsklubben fikk igjen sjanser i det 40. minutt etter at Reidulfs keeper missed på et høyt innlegg mot mål. Ivar Hansen dempet ballen ypperlig, kom klar av keeper og skjøt forsiktig mot det åpne målet, men ballen gikk hårfint utenfor. 2 minutter senere fikk Reidulf corner fra høyre. Innlegget havnet hos center forward som fra trengt posisjon skjøt overraskende og hårdt i hjørnet, men Kjell Midtstein reddet i stor stil.
  2. omgang ble jevn og sjansene langt færre. Riktignok hadde det nær lykkes for Sportsklubben å score i det 10. min., men Rolf Andresens velberegnede langskudd fra vingen traff tverrliggeren. Det ble da også snart klart for alle at det måtte ekstraomganger til for å få kampen avgjort.
  Sportsklubben spilte langt mere besluttsomt i 1. ekstraomgang. I løpet av kvarteret omgangen varte hadde laget 3-4 gode sjanser som resulterte i et stolpeskudd og et skudd i overliggeren, men heller ikke i denne omgang lyktes det noen av lagene å skaffe seg ledelsen.
  Reidulf tok sitt mon igjen i 2. ekstraomgang, men kreftene dabbet synlig av, og mot slutten av kampen lot det til at spillerne mere tenkte på å redusere hverandres slagkraft ved ulovlige tacklinger enn på å sikre seg seiren. Kampen endte da også som nevnt uavgjort. Reidulf bestod av teknisk gode spillere, men ineffektiviteten var fremherskende. Lagets beste spillere var center half, høyre half og innertrjoen. På Sportsklubben spilte hele det indre forsvar en god kamp. Gustav Hansen viste seg igjtn fra sin beste side. I løperrekken åpnet Rolf Andresen i stor stil og var utvilsomt banens beste spiller i første omgang. Han falt imidlertid ut av stilen etter hvert. Ivar Hansen som spilte y. v. i første omgang var langt mere effektiv på denne plassen enn som indreløper resten av kampen. Henry Engh viste at han har blikk for spillet, og hans fremlegg var ofte skreddersydde, men han er for lett i avslutningene. Stort sett la Sportsklubben for stor vekt på banespillet, slik at kreftene som regel var redusert til et minimum i det øyeblikk alt skal settes inn. Dommer var Knut Fossum, Hauerseter. Han dømte for forbundsgraden [2].

Cupen, 2. Kval. runde. Omkamp

Søndag 13. juni, 1948
	SK Reidulf	1 - 1 e.e.o (1 - 1)	Lillestrøm SK	13:00 - Dæhlenengen, Oslo Dommer: B. Johansen, B 14 Tilskuere: na
	(ukjent) 19.'		Ivar Brurberg 2.'

Lillestrøm SK: Kjell Midtstein - Hans Hansen, Johnny Andersen – Gustav Hansen, Sverre Hansen, Ivar Christiansen – Rolf Andresen, Ivar Hansen, Ivar Brurberg, Leif Kristiansen, Rolf Wahl.

• Akershus Arbeiderblad 14.06.48: Reidulf-Sportsklubben 1-1 etter ekstraomganger Omkampen mellom Reidulf og Sportsklubben ble spilt på Dæhlenengens hårde grusdekke igår. Kampen ble også denne gang et 2 timer langt oppgjør, som var like trettende for såvel publikum som spillere, og som også denne gang endte uavgjort. Vi har i grunnen best lyst til å nøye oss med å vise til referatet fra forrige helg. Det vi skrev da dekker omtrent det som hendte i går. Forskjellen var at begge lag denne gang klarte å score en gang hver og at Sportsklubben de 10 første minutter av kampen viste at laget ikke helt har glemt å spille fotball.
  1. omgang var snaue 2 min. gammel da Sportsklubben skaffet seg ledelsen på corner som Ivar Brurberg headet pent i nettet. I løpet av de neste 7—8 minutter noterte Sportsklubben seg dessuten for nok et par gode angrep med gode skudd som resultat, men det lyktes ikke å øke. Etter denne gode periode dabbet laget av, og det hendte lite av interesse før i det 20. min., da Reidulfs ytre venstre kom fri, ga pent til indre høyre som fra kloss hold skjøt hårdt i hjørnet uten sjanse for Midtstein i Sportsklubbens mål. Sportsklubben som hadde fordelen av en sterk medvind, klarte, å holde ballen på Reidulfs banehalvdel det meste av omgangen, men på tross av et par gode sjanser som for en vesentlig del skyldtes misforståelser i Reidulfs forsvar, ble omgangsresultatet 1—1.
  Sjansene var likelig fordelt i 2. omgang. Sportsklubben hadde, sin vane tro, det meste av banespillet, men effektivt var det ikke det som ble prestert. Reidulfs løperrekke var imidlertid om mulig enda svakere i avslutningene, og under disse omstendigheter forbauset det ingen at resultatet etter ordinær tid krevet ekstraomganger.
  Det eneste lyspunkt i første ekstraomgang var Rolf Andersen like overraskende som gode skudd i det 6. minutt da bare keeperens fingerspisser skilte Sportsklubben fra seieren. Men det holdt, og corneren som ble resultatet endret ikke situasjonen. Heller ikke Reidulf klarte å score i 2. ekstraomgangs 4. minutt da Hans Hansen sjokkerte de mange fremmøtte Lillestrømlinger ved å frisparke på 16-meteren og således ga centerforward sjansen. Rolf Andresen hadde nær reddet Sportsklubben fra omkamp i omgangens siste minutt, men skuddet strøk stangen på yttersiden. Reidulfs forsvar bar dagens byrde og hete for sitt lag, ikke minst center half som brøt de fleste Sportsklubbangrep. Keeperen som i de to lags første kamp virket nervøs og usikker viste seg også fra en langt bedre side og har en del av æren for resultatet. Men bortsett fro disse to og back-paret var det ingen som har krav på å bli fremhevet. På Sportsklubbens lag var Sverre Hansen best i det indre forsvar. Johnny Andersen åpnet usikkert, men spilte seg opp på vanlig nivå før kampen var slutt. Hans Hansen markerer fremdeles sin ving for dårlig til å være helt god, selv om Reidulfs y. v. ikke hadde krav på synderlig oppmerksomhet. Kjell Midtstein i mål kunne ikke ha gjort hverken fra eller til på resultatet, bare tok det som kunne tas. Ivar Kristiansen laget ingen dårlig kamp på halfplassen, men pasningene var ofte upresise. Bedre var Gustav Hansen som sjelden leverte en ball uten adresse. Løperrekkens innsats var for slapp. Banespillet gikk ofte flytende med spill i 4 og 5 trekk, men spillerne hadde for stor respekt for Reidulfs hårdtspillende forsvar og yter for liten innsats i avslutningene. Rolf Andresen var stort sett den mest effektive, men selv han var ikke på høyde med seg selv. Rolf Wahl arbeidet godt på vingen, men resultatene stod ikke i forhold til alt strevet. Ivar Hansen var ikke i slag, og Leif Kristiansens mange pussige finesser kunne ikke endre resultatet. Dommeren Johansen, B 14, var svak [3].

Cupen, 2. Kval. runde. 2. omkamp

Onsdag 16. juni, 1948
	Lillestrøm SK	3 - 1 (0 - 1)	SK Reidulf	19:00 - Fedrelandet, Fetsund Dommer: Paulsrud, Furuseth Tilskuere: 700
	Alf Martinsen (str.) Fredrik Engelund 79.' Rolf Wahl 86.'		(ukjent) 31.'

Lillestrøm SK: Reidar Haug - Hans Hansen, Johnny Andersen – Gustav Hansen, Sverre Hansen, Ivar Christiansen – Rolf Andresen, Ivar Hansen, Alf Martinsen, Fredrik Engelund, Rolf Wahl.

• Akershus Arbeiderblad 21.06.48: Sportsklubben - Reidulf 3-1. Det gikk som ventet i oppgjøret mellom Sportsklubben og Reidulf onsdag. Kampen ble spilt på Fedrelandets ypperlige gressmatte for 700 tilskuere og endte med en fortjent seier for Lillestrøm-laget. Banen var grønnsåpesleip etter regnværet, og ballen ble snart tung og vanskelig å behandle. Allikevel fikk publikum se et både underholdende og spennende oppgjør, med stor fart og vekslende ledelse. Etter at kampens aller første del var jevnspilt med sjanser til scoring for begge lag, overtok Sportsklubben mere og mere av banespillet. Det viste seg snart at Sportsklubben klarte det våte gresset langt bedre enn sine motstandere, og det varte ikke lenge for det første skuddet smalt i stolpen. Reidulf spilte imidlertid med 8 mann i forsvaret, og det var alt annet enn lett for Sportsklubbrekken å finne åpninger. I det 11. minutt ble Engelund spilt igjennom og hadde sjansen til å sikre sitt lag ledelsen. Han førte raskt mot mål og skrudde korrekt, ballen forbi den fremstormende keeper, men hårfint utenfor. I det 16. minutt driblet Rolf Andresen av sin oppasser og skjøt fra 12 meters hold, men også dette skuddet traff stolpen på yttersiden. To ganger til hadde Sportsklubben gode tilbud, men begge ganger traff skuddet stolpen. Returballen ble hver gang ekspedert ut av faresonen av den påpasselige centerhalf. Stimulert av Sportsklubbens uheld gikk så Reidulf over fra defensiven til offensivt spill. I det 31. minutt fikk y. v. ballen i udekket posisjon, satte kursen mot mål og brente løs. Haug i Sportsklubbens mål klarte ikke å holde ballen som spratt ut til i. h. som bare hadde å sette benet til. Reidulf beholdt taket på spillet etter scoringen, men Sportsklubbens forsvar klarte å ri stormen av, og Sportsklubben var igjen toneangivende mot slutten av omgangen.
  I 2. omgang endret spillet karakter. Sportsklubbens angrep var ikke lenger så utbrodert, det ble spilt mere målbevist og med større innsats i avslutningene. Og det var Alf Martinsen som var årsaken til denne endring. Fra en svak åpning spilte han seg etterhvert opp mot gamle høyder, og han har æren av de fleste vel tilrettelagte angrep. Sportsklubbens utlignende mål kom på straffespark etter unfair tackling i feltet, og Alf Martinsen overlot intet til tilfeldighetene. Ikke lenge etter straffesparket øket Rolf Andresen til 2 —1 på direkte skudd etter returball fra keeper, men målet ble annullert for off-side. Etter scoringene gikk alt lettere for de gule og sorte, og i det 35. minutt øket Ekelund til 2—1 ved skudd fra kloss hold. Reidulf hadde en kjempesjanse 2 minutter senere, men Reidar Haug reddet flott center forwards hårde langskudd. I det 41. minutt øket Rolf Wahl til 3 —1 på et praktskudd fra vingen. Reidulfs taktikk var ganske uforståelig. Helt fra starten spilte laget med 8 mann i forsvaret, og selv da Sportsklubben ledet med 2—1, fortsatte de spillesystemet. De reddet seg riktignok fra et større nederlag, men fratok seg selv sjansen til å vinne kampen. Også denne gang var det indre forsvar klart den beste del av laget, unntatt venstre back som kom helt til kort på gresset. Venstre half viste seg også denne gang som en av sitt lags beste kort, med god ballbehandling og godt blikk for spillet. Felles for hele laget var imidlertid de mange unfair tacklinger og ofte alt for hårde spill. Løperrekken var ineffektiv som vi så den i de to andre kamper, selv om den ved et par-tre anledninger uventet viste tenner. På Sportsklubbens lag var Sverre Hansen og Johnny Andersen klart de beste i forsvaret. Hans Hansen tabbet stygt i oppdekningen ved målet som kom, og denne svakhet hadde nær kostet ennå en scoring.
  Gustav Hansen og Ivar Kristiansen kom begge godt fra kampen. Ivar Kristiansens ypperlige hodespill og hans gode tilrettelegning støttet løperrekken godt under angrepene og kvalifiserte ham til betegnelsen meget god. I løperrekken fremhevet Alf Martinsen og Rolf Andresen seg særlig. Rolf Wahl på venstrevingen hadde en uhyre vanskelig oppgave, da han måtte forsere Reidulfs meget gode høyre back. Han lyktes da heller ikke før scoringen 4 minutter før full tid. Ivar Hansen på høyre-vingen spilte jevnt godt uten å briljere, og Engelund innfridde de forventninger stillet til ham. Dommeren Paulsrud fra Furuseth beholdt taket på kampen selv da mest det gjaldt. Han overså et straffespark i første omgang, og slapp kanskje Reidulfs forsvar noe for langt i hårdt spill. Men mot slutten av kampen dempet han gemyttene ved fornuftige inngrep og riktige stoppninger av spillet [4].

Cupen, 1. runde

Søndag 20. juni, 1948
	Lisleby FK	3 - 3 e.e.o (3 - 3)	Lillestrøm SK	na - Lisleby Stadion, Fredrikstad Dommer: Henry Klausen, Sarpsborg Tilskuere: 2500
	Hans Andersen 15.' Hans Andersen 50.' Hans Andersen 69.'		Ivar Brurberg 38.' Fredrik Engelund 68.' Fredrik Engelund 84.'

Lillestrøm SK: Kjell Midtstein - Hans Hansen, Johnny Andersen – Gustav Hansen, Sverre Hansen, Ivar Christiansen - Rolf Andresen, Ivar Hansen (Ivar Brurberg), Alf Martinsen, Fredrik Engelund, Rolf Wahl.

• Akershus Arbeiderblad 23.06.48: Sportsklubben klarte uavgjort mot Lisleby. Hård kamp på dårlig bane. Sportsklubben gjorde alle tips til skamme søndag ved å spille uavgjort mot Østfoldlaget Lisleby i 1. runde. Banen var i elendig forfatning. Store bare flekker forårsaket ujevn sprett på ballen, og på tross av regnværet i den seinere tid var banedekket hårdt og tungt å løpe på. Under disse omstendigheter ble kampen en stor påkjenning for spillerne — særlig da for Lillestrømlaget som hadde 3 harde kamper i bena. Lisleby vant det betydningsløse målvalget og åpnet kampen med stolpeskudd allerede etter 2 minutter. Men kampforløpet ble ikke fullt så flatterende for Lisleby som åpningen bar bud om. Sportsklubben fant etter hvert melodien, og spill og sjanser var likelig fordelt i første omgang. At det ble Lisleby som scoret først skyldtes mer passivitet i Sportsklubbforsvaret enn spill av Lisleby. Center forward fikk ballen midt mellom midtstreken og 16 meteren, førte opp og fikk uhindret anledning til å skyte. Kjell Midtstein som gled i satsen, nådde ballen, men ikke tilstrekkelig til å avverge målet, og 1—0 var et faktum. Lisleby hadde et blaff etter scoringen, men spillet jevnet seg igjen, hvoretter Sportsklubben overtok. Laget kjørte rundt med Østfoldguttene på en måte som skaffet det applaus for åpen scene, men skuddene som kom gikk til side for mål. Men i det 38. minutt kom utligningen. Rolf Andresen fikk ballen på vingen, valgte å skyte og ballen gikk i nettet via et Lislebyben etter at Brurberg hadde endret dens retning.
  I 2. omgangs 5. minutt sikret Lisleby seg igjen ledelsen. Y. v. fikk ballen og skjøt hårdt mot mål. Kjell Midtstein reddet pent, men klarte ikke å holde den sleipe ballen som fra 3 meters hold ble ekspedert i nettmaskene med fynd og klem. Lisleby lå over de neste 10 minutter. Laget spilte hårdere og utnyttet vingene mer effektivt, men Sportsklubbforsvaret arbeidet sikkert, og svært mange av angrepene ble drept i fødselen. Lillestrømlaget tok så igjen initiativet, og i det 23. minutt utliknet Engelund på et praktskudd etter korrekt innlegg fra Gustav Hansen. Minuttet etter var det Lislebys tur. Høyresiden kombinerte pent, og indreløperen skjøt hårdt fra 16-meteren. Kjell Midtstein som var gått ut for å møte skuddet, reddet, men slo ballen ut til Lislebys indre høyre som skjøt i goalen. Men enda en gang klarte Sportsklubben å tilrive seg spillet og angrep flere ganger effektivt. I det 39. minutt kom Brurberg fri og skjøt løst forbi den framstormende keeper. Engelund forfulgte ballen og nådde tidsnok fram til å gi den et betryggende puff inn i nettet. Stimulert av medgangen organiserte så Sportsklubben sluttspurten. To ganger hadde det nær lykkes å score seiersmålet, men begge ganger gikk skuddet til side for mål, og dommerens fløyte gikk for full tid før noen av lagene kunne endre 3—3 resultatet, som for øvrig ga et riktig bilde av spill og sjanser.
  1. ekstraomgang ble den minst spennende del av kampen. Spillet beveget seg for det meste på midtbanefeltet, og bortsett fra et godt angrep av Sportsklubben i det 8. minutt, da Brurberg med litt hell kunne ha skaffet sitt lag ledelsen, hendte det ikke noe nevneverdig. Mere spennende ble 2. ekstraomgang. Allerede i det 3. minutt hadde Sportsklubben et ypperlig tilbud etter godt spill på høyresiden. Rolf Andresen fikk ballen og skjøt velplassert, men keeper klarte å redde. I det 9. minutt hadde Alf Martinsen sjansen da han fikk ballen på 16-meteren og hadde valget mellom å skyte direkte eller drible av centerhalfen. Han valgte det siste og lyktes med driblingen, men høyrebacken som styrtet til, nådde å sette tåen på ballen i skuddøyeblikket. Lislebys spillere som var tydelig medtatt, klarte ikke å gjennomføre angrepene og hadde ikke sjanser som kunne endre resultatet. Noen god kamp ble det ikke, dertil var spillet for meget preget av cup. Men Sportsklubben viste til tider spill som sto fullt på høyde, ja endog lå over det Lisleby presterte i sine beste perioder. Og for Sportsklubben var resultatet en halv seier, og med bevisstheten om at seieren var innen rekkevidde har laget all grunn til å være fornøyd med innsatsen. Sportsklubben spilte med hel innsats på alle plasser. Ivar Hansen som ble skadet allerede etter et kvarters spill, ble erstattet av Ivar Brurberg som laget sin hittil beste kamp i år. Og så vel Alf Martinsen som Rolf Andresen kom meget godt fra det. Rolf Wahl slet med et dårlig ben og kunne ikke utfolde seg helt. Engelund derimot, som spilte tilbaketrukket indre, spilte i stor stil og var løperrekkens beste spiller. Gustav Hansen leverte også denne gang en god kamp, det samme gjorde Ivar Kristiansen som med sitt gode hodespill demmet godt opp for Lislebys poleballer. I forsvaret rehabiliterte Hans Hansen seg stort etter de siste uheldige kamper, og både Johnny Andersen og Sverre Hansen kom jevnt godt fra det. Kjell Midtstein var uheldig ved Lislebys første scoring, men kan ellers ikke lastes for resultatet. På Lisleby var center half den beste i forsvaret. Venstre half var også velspillende, men hans mange unfair tacklinger skjemmet helhetsinntrykket. I løperrekken var Torkild Andersen toneangivende, godt understøttet av center forward og ytre høyre. Dommeren, Clausen fra Sarpsborg, dømte utmerket [5].

Cupen, 1. runde. Omkamp

Onsdag 23. juni, 1948
	Lillestrøm SK	2 - 1 e.e.o (1 - 1)	Lisleby FK	18:30 - Fedrelandet, Fetsund. Dommer: Edvin Pedersen, Gjøa Tilskuere: 1300
	Gustav Hansen 16.' Gustav Hansen 114.'		(ukjent) 64.'

Lillestrøm SK: Reidar Haug - Hans Hansen, Johnny Andersen – Gustav Hansen, Sverre Hansen, Ivar Christiansen - Rolf Andresen, Ivar Hansen, Alf Martinsen, Fredrik Engelund, Rolf Wahl.

• Grunnet et kraftig regnvær ble kampen flyttet fra Vigernes til Fedrelandet.
• Akershus Arbeiderblad 25.06.48: "Sportsklubben satte Lisleby utenfor. Seiret 2-1 etter ekstraomganger". Omkampen mellom Lisleby og Sportsklubben gikk av stabelen onsdag. Regnværet som satte inn, satte en stopper for den fordel Sportsklubben skulle ha av hjemmebane. Vigernes var fullstendig ubrukelig, og kampen ble i siste øyeblikk henlagt til Fedrelandet. Nå tror vi ikke Sportsklubben tapte synderlig på banebyttet, men større ulempe hadde det sikkert vært for gressbanelaget Lisleby å spille på Vigernes’ grus. Hele 12 —1300 mennesker hadde møtt fram for å overvære kampen som ble både spennende og full av gode detaljer.
  Første omgang ble kampens jevneste del. Lisleby åpnet best, men klarte ikke å bryte gjennom Sportsklubbens forsvar, og hjemmelaget hadde så en god periode med en rekke gode angrep som kulminerte i Gustav Hansens flotte scoring fra 16- meteren i kampens 16. minutt etter corner fra venstresiden. Lisleby overtok så igjen spillet, men løperrekken spilte ineffektivt. Center forward forsøkte seg riktignok med noen langskudd, men Reidar Haug i Sportsklubbmålet var i ypperlig slag og tok elegant alt som kom. Spillet vekslet raskt resten av omgangen, men ingen av løperrekkene klarte å score tross enkelte gode tilbud.
  Annen omgang ble Lislebys. Laget viste flott banespill, men løperrekken hang dårlig sammen i avslutningene. De fleste angrep løp ut i sanden når rekken nærmet seg 16-meteren, og det skulle også godt spill til for å forsere Sportsklubbforsvaret som spilte taktisk riktig. I det 19. minutt oppsto det en klynge ved Sportsklubbens mål, og i. h. ga en løs ball til center forward som et øyeblikk var udekket. Han tverrvendte for å skyte, mislyktes, men endret retning på ballen tilstrekkelig til at Reidar Haug ble satt ut av spill, og ballen trillet løst over målstreken. Etter utlikningen satte Lisleby tempoet ytterligere noen streker opp, men løperrekken klumpet seg for meget i midtfeltet, og det ensidige presset skapte få åpne sjanser. Reidar Haug var dessuten en uoverstigelig skanse som selv center forwards ypperlige skudd i det 28. minutt strandet på. Sportsklubbens spredte angrep var, takket være slett forsvarsspill på Lisleby, langt farligere, men resultatene uteble.
  Det ble etter hvert klart at det også denne gang måtte ekstraomganger til for å få avgjort kampen, og etter Lislebys spill i 2. ordinære omgang så det ut til at Sportsklubbens skjebne var avgjort. Sportsklubbens aksjer steg ikke synderlig i 1. ekstraomgang. Forsvaret spilte for langt tilbake, og spillet ble trykket opp i Sportsklubbens straffefelt. Angrepene resulterte i en rekke men Lislebys løperrekke maktet ikke å gi utløsning for spenningen.
  I annen ekstraomgang var det som om et nytt Sportsklubblag kom på banen. Laget tok initiativet og drev spillet over på Lislebys banehalvdel, og sjansene var mange og gode. Skuddene hadde en egen evne til å gå til side for mål — helt til Gustav Hansen i det 10. minutt utløste et tusenstemmig begeistringsbrøl da han kopierte bedriften fra 1. omgang og nettet nydelig på et venstrebensskudd fra 16 —17 meter. Sportsklubben la seg i forsvar etter scoringen, og det defensive spill førte til et par cornere for Østfold-laget, men i det opprevne tempo ble avslutningene upresise og kunne ikke endre sluttresultatet.
  Etter spillets fordeling var kanskje ikke seieren helt rettferdig. Lislebys løperrekke var imidlertid ikke på høyde med Sportsklubbens forsvar som spilte en stor kamp, og bortsett fra center forward som alltid var farlig, spilte løperrekken som nevnt ineffektivt. Sportsklubbens løperrekke skuffet også en del. Lislebys forsvar spilte åpent og famlende og burde vært et lett bytte hadde rekken vært i slag. I enkelte perioder i 1. omgang fikk den riktignok spillet til å gli og med litt hell burde ledelsen vært øket til 2. Men også Lisleby hadde et par sjanser som en mindre god keeper enn Haug i mål, kunne ha resultert i scoring. Best på Sportsklubblaget var forsvaret med Reidar Haug i spissen. Begge sidehalvene laget også en god kamp, og Gustav Hansens flotte scoringer gjorde ham til dagens mest populære spiller. I løperrekken var bare Rolf Andresen og Alf Martinsen på høyde med seg selv. Rolf Wahl er dog tydelig på vei oppover igjen. Banens og Lislebys beste spiller var venstre half. Center half var best i det indre forsvar, og i løperrekken var center forward dominerende. Edvin Pedersen, Gjøa, var kampens utmerkede dommer [6].

Cupen, 2. runde

Søndag 27. juni, 1948
	Lillestrøm SK	1 - 2 (0 - 0)	Sandefjord BK	15:00 - Vigernes, Lillestrøm Dommer: Eugen Hansen, Fagerborg Tilskuere: 3500
	Ivar Brurberg 82.'		Arild Havnaas 60.' Arild Havnaas 89.'

Lillestrøm SK: Reidar Haug - Hans Hansen, Johnny Andersen – Gustav Hansen, Sverre Hansen, Ivar Christiansen - Rolf Andresen, Ivar Brurberg, Alf Martinsen, Fredrik Engelund, Rolf Wahl.

Sandefjord BK: Nils Evensen – Tortein Nilsen, Paul Paulsen - Harald Pedersen, Thorbjørn Svenssen, Kjell Østby - Sverre Bergersen, Knut Thune (Arne Pedersen), Ole Johannessen, Arvid Havnaas, Erling Amundsen.

• LSK ble senket av en romeriking. Arild Havnaas fra Bjørkelangen ble toppscorer i Hovedserien i 1948/49-sesongen med 12 mål.
• Det var godt at seriespillet for sesongen 1947/48 var ferdig 30. mai. LSK spilte seks cupkamper i løpet av 22 dager (6. til og med 27. juni). Fire av disse gikk til ekstraomganger, men man rakk likevel en treningskamp i mellom mot Fet 10. juni.
• Akershus Arbeiderblad 28.06.48: "Sandefjord satte Sportsklubbens videre deltagelse i rundene". Rundekampen mellom Sandefjord og Sportsklubben på Vigernes i går endte med seir for Sandefjord, idet laget scoret seiersmålet i kampens siste minutt etter tabbe i Sportsklubbens forsvar, etter at hjemmelaget hadde vært toneangivende i 1. omgang og også hadde hatt de beste sjanser til seier i kampens siste del.
  Sandefjord var et ubeskrevet blad for det stedlige fotballpublikum. Laget teller spillere som Th. Svendsen og Arvid Havnås, og det man visste for kampen var at laget har sjansen til å spille seg opp i hovedserien i sin avdeling. De 3500 tilskuere stillet da også visse fordringer til laget, men ble stort skuffet. Sandefjord overbeviste aldri — det var hjemmelaget som viste det beste spillet og hadde fortjent seieren. Bortsett fra Th. Svendsen og Havnås som begge laget en god kamp var det ingen på laget som hevet seg over middelmådigheten.
  Sportsklubben tok hånd om spillet i første omgang. Banespillet gikk flytende, og sjansene kom som perler på en snor, men målene uteble. I løpet av det første kvarteret spilte Sportsklubben seg 3 ganger gjennom Sandefjords forsvar, og 2 av gangene ble angrepene avsluttet med skudd, men den sterke vinden bevirket upresishet i avslutningene og skuddene gikk til side for mål. Sandefjords løperrekke kom aldri i farlig nærhet av Sportsklubmålet, og de spredte oppløp ble avsluttet med meningsløse skudd fra 25-30 meters hold. Sportsklubben fortsatte presset det meste av 1. omgang, og det var bare heldet som reddet Sandefjord fra en solid Sportsklubledelse. I det 37. minutt noterte Sandefjord seg for det første sjansegivende angrep, men Hans Hansen fikk ballen ut av faresonen før Havnås rakk å skyte. Etter at Sandefjord også 2 minutter senere hadde et godt tilbud etter klynge i Sportsklubforsvaret, overtok Sportsklubben igjen spillet og lå over til dommeren blåste for omgang.
  2. omgang ble noe jevnere. Havnås kom fri i det 14. minutt etter pent forarbeid av indre høyre, og skjøt velplassert i mål. Sandefjord hadde et blaff etter scoringen, men Sportsklubben overtok så igjen, men tross gode tilbud lyktes det ikke å utlikne. Farten dalte betraktelig etter hvert, og kampen ble delvis kjedelig. Sportsklubben satte imidlertid farten opp mot slutten av kampen, og etter et godt gjennomført angrep i den 39. minutt utlignet Brurberg etter tverrball fra Rolf Wåhl. Alf Martinsen hadde sjansen til å vinne kampen for sitt lag minuttet etter, da keeper var gått ut av mål for å rydde opp, kastet seg og ble liggende på 5-meteren. Martinsen forsøkte å forsere seg forbi den liggende keeper i stedet for å levere ballen til sine udekkede medspillere som stod for åpent mål, og keeper fikk ballen under kontroll. Også denne gang innstillet man seg på ekstraomganger, men da det gjensto 48 sekunder av omgangen oppfanget Havnås et tilfeldig spark, befant seg plutselig alene med Sverre Hansen og førte inn mot mål. Det hele så ufarlig ut, men Havnås fikk i ro og mak anledning til å skyte, og Haug var uten sjanse til redning. Scoringen kom som en bombe så vel for Sportsklubspillerne som for publikum, og Sportsklubben fikk ikke sjansen til utligning før kampens slutt.
  Som nevnt imponerte ikke Sandefjord. Laget spilte ordinær fotball, og man så forgjeves etter de store trekkene som gjerne kjennetegner et lag av eliteklasse. Th. Svendsen var sitt lags bestemann. Han spilte på grensen av det tillatte kampen igjennom og satte en stopper for svært mange av Sportsklubbens angrep. Målmannen var også god, og i løperrekken dominerte Havnås. Sportsklublaget virket spilletrett. Hverken Johnny Andersen eller Sverre Hansen var i slag, og Ivar Kristiansen kom heller ikke helt godt fra kampen. Hans Hansen derimot spilte friskt og Gustav Hansen gjorde hva han kunne. I løperrekken var Ivar Brurberg bestemann. Han skapte mange gode sjanser, og kom godt fra duellene med Svendsen. Hverken Alf Martinsen eller Rolf Andresen innfridde forventningene denne gang. Rolf Wahl arbeidet godt, men var uheldig med avslutningene. Engelund var arbeidsom, men dermed er også det meste sagt. Eugen Hansen, Fredensborg, var dommer, men overbeviste ikke [7].