Owe Rundberg: Forskjell mellom sideversjoner

Sideversjonen fra 31. mai 2020 kl. 14:04

Owe Rundberg bad seg løslatt fra sin toårskontrakt som hovedtrener for LSK 22. august 1988, angivelig fordi han mente at han hadde gjort en for dårlig jobb i klubben. ^[1]. Rundberg uttalte til Dagbladet 23. august: "Jeg er dypt skuffet over meg selv. Jeg har fått altfor lite ut av Lillestrøms gode mannskap og mener det er best for klubben at jeg gir meg" [1]. Rundberg pekte på cuptapet mot Råde IL 6. juli og den svake resultatene i de siste seriekampene. Uavgjort bort mot Kongsvinger (7. august), tap hjemme for Molde (14. august) og tap borte mot Sogndal (21. august).

"Owe Rundberg var snill som dagen var lang, men ikke verken tøff eller sterk nok til å mestre de utfordringene det innebar å lede denne klubbens sportslige ambisjoner. Rundberg hadde gode ideer, han hadde gått svenskeskolen, hadde vært juniortrener i IFK Göteborg, og det begynte bra denne vinteren. Men det stoppet også raskt opp, og han ble etter hvert veldig alene. Heller ikke utenfor banen fant Rundberg sitt rette mijø" (Sitatet er hentet fra side 91 i Jan Åge Fjørtofts bok "Elsket&Hatet"). Legger til at Rundberg blir nevnt som "Rudberg" i denne boka, noe som er en skrivefeil.

"Owe Rundberg ble mer og mer ydmyk og mindre og mindre respektert i Lillestrøms spillergruppe. I dette laget måtte treneren være en autoritet, hvis ikke hadde han tapt. I mangel på respekt hadde Rundberg tillagt seg en irriterende uvane, han gikk og slo oss i skulderen. Ikke så vondt, men fryktelig provoserende i lengden. På vei hjem fra denne bortekampen i Moss var det Arne Erlandsen som ble slått og pirket på. Arne ble sint, han tåler generelt lite, og nå var han tirret. - Kom igjen Arne, myka upp lite, sa Rundberg og fortsatte sin fysiske øvelse mot Arnes skulder. - Gjør du det en gang til, kommer du til å få, truet Arne sin egen trener. - Myka upp nu, Arne-grabben, sa Rundberg, slo igjen og fikk smake Erlandsens raseri. Arne Erlandsen tok tak i trenerens fingrer og knekte dem bakover til Rundberg lå i midtgangen og ba om nåde. Der og da hadde Rundberg tapt alt. (Sitatet er hentet fra side 92 i Jan Åge Fjørtofts bok "Elsket&Hatet")

Fotnoter

↑ Aftenposten 22.08.1988

[1] Aftenposten 22.08.1988

[1]

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 '''Owe Rundberg''' bad seg løslatt fra sin toårskontrakt som hovedtrener for [[LSK]] [[22. august]] [[1988]], angivelig fordi han mente at han hadde gjort en for dårlig jobb i klubben. <ref>Aftenposten 22.08.1988</ref>. Rundberg uttalte til Dagbladet [[23. august]]: "Jeg er dypt skuffet over meg selv. Jeg har fått altfor lite ut av Lillestrøms gode mannskap og mener det er best for klubben at jeg gir meg" [http://www.e-pages.dk/dagbladet/20521/39/]. Rundberg pekte på cuptapet mot [[Råde IL]] [[6. juli]] og den svake resultatene i de siste seriekampene. Uavgjort bort mot Kongsvinger (7. august), tap hjemme for Molde (14. august) og tap borte mot Sogndal (21. august).
-" Owe Rundberg var snill som dagen var lang, men ikke verken tøff eller sterk nok til å mestre de utfordringene det innebar å lede denne klubbens sportslige ambisjoner. Rundberg hadde gode ideer, han hadde gått svenskeskolen, hadde vært juniortrener i IFK Göteborg, og det begynte bra denne vinteren. Men det stoppet også raskt opp, og han ble etter hvert veldig alene. Heller ikke utenfor banen fant Rundberg sitt rette mijø" (Sitatet er hentet fra side 91 i [[Jan Åge Fjørtoft]]s bok "Elsket&Hatet").
+"Owe Rundberg var snill som dagen var lang, men ikke verken tøff eller sterk nok til å mestre de utfordringene det innebar å lede denne klubbens sportslige ambisjoner. Rundberg hadde gode ideer, han hadde gått svenskeskolen, hadde vært juniortrener i IFK Göteborg, og det begynte bra denne vinteren. Men det stoppet også raskt opp, og han ble etter hvert veldig alene. Heller ikke utenfor banen fant Rundberg sitt rette mijø" (Sitatet er hentet fra side 91 i [[Jan Åge Fjørtoft]]s bok "Elsket&Hatet"). Legger til at Rundberg blir nevnt som "Rudberg" i denne boka, noe som er en skrivefeil.
+"Owe Rundberg ble mer og mer ydmyk og mindre og mindre respektert i Lillestrøms spillergruppe. I dette laget måtte treneren være en autoritet, hvis ikke hadde han tapt. I mangel på respekt hadde Rundberg tillagt seg en irriterende uvane, han gikk og slo oss i skulderen. Ikke så vondt, men fryktelig provoserende i lengden. På vei hjem fra denne bortekampen i Moss var det Arne Erlandsen som ble slått og pirket på. Arne ble sint, han tåler generelt lite, og nå var han tirret. - Kom igjen Arne, myka upp lite, sa Rundberg og fortsatte sin fysiske øvelse mot Arnes skulder. - Gjør du det en gang til, kommer du til å få, truet Arne sin egen trener. - Myka upp nu, Arne-grabben, sa Rundberg, slo igjen og fikk smake Erlandsens raseri. Arne Erlandsen tok tak i trenerens fingrer og knekte dem bakover til Rundberg lå i midtgangen og ba om nåde. Der og da hadde Rundberg tapt alt. (Sitatet er hentet fra side 92 i [[Jan Åge Fjørtoft]]s bok "Elsket&Hatet")