Seriefinalene 1959

Hovedserien 1958 - 1959, Seriefinale.

Søndag 21. juni, 1959
	Lillestrøm SK	2 - 2 e.e.o (2 - 2)	Fredrikstad FK	Ullevaal stadion, Oslo Dommer: Georg Dragvoll, Brage Tilskuere: 14.149
	Per Sæther 18.' (str.) Oddvar Richardsen 59.'		Per Kristoffersen 4.' Ivar Christiansen selvmål 13.'

Lillestrøm SK: Jann Samstad - Kjell Aspelien, Trond Willadsen, Rolf Wahl, Ivar Christiansen, Svein Bergersen, Ivar Hansen, Hans Nylund, Oddvar Richardsen, Gunnar Arnesen, Per Sæther.

Fredrikstad FK: Per Mosgaard - Jan Hermansen, Åge Spydevold, Roar Johansen, Reidar Kristiansen, Rolf Olsen, Willy Olsen, Tore Nilsen, Per Kristoffersen, Henry Johannessen, Rolf Borgersen.

Romerikes Blad 22. juni 1959: [1]

Fra RBs forside

"LSK FORTJENTE 2-MÅLSSEIER. Var desidert best og hadde overtaket i hele kampen, men hadde dårlig måltur"
"Det var synd at bare 15 000 tilskuere overvar seriefinalen på Ullevål i går, for Sportsklubbens spill var verdt å se av langt flere. Laget leverte da utvilsomt sin beste kamp for året, og hadde — bortsett fra en kort periode — taket på hele kampen. Resultatet 2 — 2 gir ikke på noen måte et rettferdig bilde av kampen, for LSK burde ha vunnet med et par goaler. Det var særlig i første omgang det gikk fint, men også i resten av matchen kombinerte guttene bra. Det var ikke bare spillet som imponerte denne gang. Innsatsen var også upåklagelig, og guttene gikk inn i tacklingene fast bestemt på å gå seirende ut av dem, noe de også gjorde de fleste gangene. Man kan heller ikke si at løperrekken var ineffektiv — for guttene skjøt som aldri før, og det var bare uhellet som gjorde at det ikke ble både to og tre goaler til.
Åpnet dårlig
Fredrikstad åpnet meget hardt, og alt etter 3 minutter fikk LSK en kalddusj, da Per Kristoffersen kom igjennom og scoret. FFK hadde overtaket også etter scoringen, men det gikk for det meste fram og tilbake på midtbanen inntil Willy Olsen la inn en pasning fra evingen, som Ivar Christiansen headet i eget nett. Men ballen kom så fort på Ivar at han bør ikke lastes for scoringen! De fleste hadde nok da regnet med at det skulle bli nedsabling, men Sportsklubb-guttene ville noe annet. De overtok mer og mer av spillet, og det vai således helt fortjent at Per Sæther reduserte etter snaue 20 minutter på straffe for hands. Resten av omgangen ble bare LSKs, og Fredrikstad hadde da ikke et eneste angrep med brodd. — Spillet i denne halvtimen er noe av det beste vi har sett av Sportsklubben på år og dag, og det var i denne perioden laget burde ha sikret seieren. Et straffe ble laget også snytt for, da Per Sæther ble taklet ulovlig, etter en halv times spill [2].
Utlikningen
Annen omgang var langt jevnere enn første, men LSK hadde så å si hele tiden taket på kampen" Etter 12 min. skjøt Oddvar Richardsen — fin-fint spill like før — et overraskende godt, lavt skudd, som gikk inn helt borte ved stanga. 2-2, og stor stemning i de mange Lillestrøm-koloniene.
1. ekstraomgang var stort sett jevn, men også da hadde LSK et visst tak på det hele. Den åpnet med mange feilpasninger, men det kom seg etter hvert, og vi noterte således flere farlige sjanser. Bl. a. hadde «Knegge» og Richardsen to tilbud som burde ha fortjent en bedre skjebne. I annen ekstraomgang ble det igjen Sportsklubben, og da i en like sterk grad som i 1. ordinære omgang. Men nå gjorde det selvsagt sitt at Fredrikstad fikk to mann skadet. — Sjanser manglet det heller ikke på, og særlig Richardsen og Sæther hadde hver sin store scoringsmulighet. Ingen av Sportsklubb-guttene gjorde noen dårlig figur denne gang. Alle ydet det de hadde, og det var således det gode lagspillet som gjorde utslaget. Det var ofte man så både 6, 7 og 8-trekkskombinasjoner, og det som gjorde det imponerende, var at pasningene ble slått så hurtig.
Svein best!
Man kan ikke unngå å nevne Svein Bergersen først, når man skal gå nærmere inn på de forskjellige spillerne. Han leverte det beste man kan vente av en vinghalf. Stadig oppe og nede var han, og like god i det defensive som i det offensive. Rolf Wahl slet også iherdig, men lyktes ikke så fullt ut som Svein B. Tredje mann i half-rekken, Ivar Christiansen, åpnet meget famlende, men kom fort til hektene, og tok godt vare på Per Kristoffersen. Det var for øvrig ikke bare Ivar som begynte famlende. Dette gjelder også de to backene, men Kjell Asplien og Trond Willadsen spilte seg stort opp, og da særlig Kjell, som leverte sin hittil beste kamp. Han tackler godt, og det er særlig i hodespillet han har sin force.
Sjanseskapende løperrekke
I løperrekken må Gunnar Arnesen nevnes først, for som så mange ganger før var det han som var den store. Enkelte feilpasninger hadde han jo, men han gjorde så mye riktig at det måtte han ha lov til. Per Sæther åpnet helt ypperlig, men falt noe av. Dog ikke mer enn at han må få attesten meget god. Det var også venstresiden, med Arnesen og Sæther, som var den sterkeste — og farligste delen av løperrekken. Oddvar Richardsen var ikke helt heldig bestandig, men han fordelte ballene godt, og vandret stadig. Hans Nylund var noe opp og ned, men han har mye godt for seg. Dog drar pausene hans noe ned på helhetsinntrykket. Ivar Hansen gjorde mye småpussig, og spilte fint «vegg» med Nylund. Onsdag spiller Fredrikstad i den nordiske cupen, og fredag reiser Sportsklubben til Øst-Tyskland, så omkampen blir nok ikke berammet før ferien. Noe vi mener er meget synd for Sportsklubben, for nå er laget virkelig i storform!" (Tusch) [3].

Reaksjoner etter kampen [4]
Svein Bergersen: "Dette var den beste kampen vi har spilt i år, og vi burde nok ha vunnet på 1. om gangen vår".
Kjell Aspelien: "Vi burde ha vunnet med ett — par goaler, for vi var klart best. Jeg synes det var moro denne gang, for det meste lyktes for meg".
Per Sæther: "Det hadde ikke vært noe å si på om vi hadde vunnet med 3 goaler. Ellers burde jeg hatt straffe for den fellingen av meg."
Gunnar Arnesen: "Nei, dette var da ikke så verst, og jeg synes vi godt kunne ha vunnet på 1. omgangen vår. Håper ellers at Osloavisene fikk øynene opp for at vi ikke er så dårlige som de vil ha det til."
Jann Samstad: "På en måte var det jo fint det ble omkamp, for nå blir det penger å tjene for klubben. Men for å være ærlig synes jeg vi burde ha vunnet."
Oddvar Richardsen: "Med litt tur kunne vi godt ha vunnet 4-2 uten at dette hadde vært noe å si på. Dette var dessuten den beste kampen vår i år."

Hovedserien 1958 - 1959, Seriefinale, Omkamp.

Onsdag 5. august, 1959
	Lillestrøm SK	4 - 1 (1 - 0)	Fredrikstad FK	Ullevaal stadion, Oslo Dommer: Leif Gulliksen, Ørn Tilskuere: 18.607
	Hans Nylund 6.' Gunnar Arnesen 49.' Gunnar Arnesen 58.' Oddvar Richardsen 85.' (str.)		Henry Johannessen 88.'

Lillestrøm SK: Jann Samstad - Kjell Aspelien, Trond Willadsen, Rolf Wahl, Ivar Christiansen, Svein Bergersen, Ivar Hansen, Hans Nylund, Oddvar Richardsen, Gunnar Arnesen, Sverre Heggtveit.

Fredrikstad FK: Per Mosgaard, Kjell Andreassen, Åge Spydevold, Tore Nilsen, Reidar Kristiansen, Arne Pedersen, Willy Olsen, Rolf Borgersen, Per Kristoffersen, Henry Johannessen, Tom Johannessen.

• Arbeiderbladet 06.08.59: "Periodevis spennende seriefinale - FORTJENT Lillestrøm-seier." Seriemesterens midtbanespillere fikk tak på spillet og angrepet. Fredrikstad manglet avslutningene. Kampen var avgjort alt etter et kvarters forløp i annen omgang. Da ledet Lillestrøm 3-0, og da kom straffesparket med 4-0. En må si at det var litt av en triumf for Lillestrøm-laget, en skal lete i mange år tilbake for å finne et lag som leder 4-0 på Fredrikstad. Nå reduserte Henry J. med en ekte direkte «suser», men med 4-1 bør seriemesteren kunne si at det var en helhjertet innsats og en vel fortjent seier.
  Denne kampen begynte nokså svakt, det var som om ingen fikk tak på noe ordentlig spill. Særlig var det usikkert i nærheten av 16-meter'n hos de to forsvarene, og en opplevde å se mange pussige, men nokså spennende situasjoner som satte de 18 000 tilskuerne i den rette stemningen. Det var et par angrep på begge målene som utløste ren kanonade inni «møljene» foran keeperne. Etter hvert kunne en merke en bedring i spillet. Fredrikstad la an på sitt presise pasningsspill, og Lillestrøm forsøkte med det varierte angrepsspillet som laget lyktes så godt med i den forrige seriefinalen. Nå kom den lille forskjellen tydeligere fram. Fredrikstads spill prellet av på Lillestrøm. Det gikk i stykker. Det var nok bra opplegg av vinghalfene Arne Pedersen og Tore Nilsen, men løperne greidde ikke å få kontakten. Det ble med tilløp, mange pene riktignok, men uten den brodden og de overraskende forte trekkene mot slutten som Fredrikstad-angrepet er kjent for. Det var nok i første rekke indreløpernes feil. De fikk ikke til mellomspillet.
  Lillestrøms midtbanespill
  Det var akkurat her Lillestrøm lå over. Jeg vil ikke si at Bergersen og Wahl gjorde noen stor match de heller, men de holdt rekkene samlet, og de hadde den ene indreløperen Gunnar Arnesen som sikker mellommann, og den andre Hans Nylund som det store uro-elementet framme i spissen. Begge arbeidet for to, men selve spillet deres var ikke av det store. Det gikk forresten igjen i begge lag.
  Spillerne i august-form.
  For mange ble det en slitekamp, med høyt oppdrevet tempo, og med voldsom innsats, men det var påtakelig at spillerne ikke mer enn så vidt er kommet over, men det var påtakelig at spillerne ikke mer enn så vidt har kommet over "sommer-formen". Derfor måtte kampen også bli meget cup-preget. Det slo ut i Lillestrøm med kraftige forsøk på lange gjennombruddsballer, som Fredrikstad hadde store problemer med, og det slo ut hos Fredrikstad i en slags blanding av cup- og kortpasning. Fredrikstad var faktisk det laget som spilte penest i visse perioder av annen omgang, men det var for svake avslutninger og for få gode "lukeballer" til å bli noe resultat av det.
  Fredrikstad trenger tid
  I Fredrikstad er man klar over at laget trenger en «oppusning». Det er emner nok, men de får ikke til det spillet som har vært en vane for Fredrikstad før. Det er mange av- de yngre som trenger tid for å kunne innfri forventningene. Karakteristisk nok var det ingen av spillerne som virket helt i form. Det ble noen gode glimt av enkelte, men det var i grunnen ikke enkeltprestasjonene en savnet mest, det var det sammenhengende lagspillet, de "bølgene» som hele laget er med i når det ellers går til angrep. Men mange ting spilte inn. Mosgård var slett ikke opplagt, den gode målmannen kom utenfor ved et par av scoringene. Reidar Kristiansen feilet på et par farlige gjennomlegg, og Åge Spydevold var veldig opptatt av terrieren Nylund som irriterte ham kraftig. I halfrekken spilte Arne Pedersen godt i enkelte perioder, Tore Nilsen var mer anonym, men gjorde få feil. I angrepet skuffet først og fremst de to indreløperne, og "Snæbbus" fikk ikke til noe han heller, Willy Olsen fikk svært få gode utlegg, og greidde ikke å forsere sjøl så godt som før. Alt i alt spilte Fredrikstad en ordinær kamp, ikke over gjennomsnittet. En må også si at laget var riktig uheldig ved et par tilbakespill. Det ble mål på to av dem.
  Seriemesteren
  Det ble som sagt litt av en triumf for Lillestrøm denne gangen. Dem var fortjent. For det første har Fredrikstad dominert så mye før, at det er riktig bra med en forandring, og for det andre er det klart at Lillestrøm nå har fått et lag som vi kan kalle solid og sikkert. Vi har nevnt grepet på midtbanen, men vi må også nevne alle forsøkene på gjennombrudd. Vi vet at Lillestrøm behersker det tekniske spillet. Nå har laget også tatt til seg mye av effektiviteten. Det er Nylund og Oddvar Richardsen som har brakt framdriften og avslutningene inn i bildet. Naturligvis har også Per Sæther vært en viktig faktor her, men han var ikke med i går. Reserven, Sverre Heggtveit greide seg bra. «Løkkan» Hansen har spilt på mange tekniske strenger gjennom årene. I går spilte han klokt og beregnende og holdt seg til det han kan så godt framspillene, samspillet med sidemannen.
  De tre nyttigste
  Men naturligvis var Gunnar Arnesen, Svein Bergersen og Rolf Wahl de nyttigste på laget. De fyller ut alle nullene. De kaster seg inn når det skal skapes oppløp, og når det skal demmes opp for motstanderne. Til dem kommer Ivar Christiansen som virkelig er blitt rutinert og meget påpasselig som senterhalf. Trond Willadsen og Kjell Aspelin glir godt inn i forsvaret. De greidde vingene i Fredrikstad, og det er noe av en prestasjon å stoppe en slik kar som Willy Olsen. Jann Samstad var dristig i målet, det er hans vane, han er litt uberegnelig sånn, men han er god på lave skudd og på høydeballer i feltet. Alt i alt var det en vanskelig kamp å spille, Fredrikstad er bestandig en vanskelig motstander, men Lillestrøm vokste igjen med oppgaven. Nå kan en trygt si at dette laget er bunnsolid i de avgjørende oppgjørene etter norske forhold. Leif Gulliksen hadde en masse å gjøre som dommer. Det var mye ulovligheter, mange små hissige sammenstøt og temperamentsfulle utslag. Nå, han mestret det, selv om en kan sette spørsmålstegn ved et par frispark. Linjemannen vinket av for offside like før Lillestrøms tredje scoring, men Gulliksen godkjente likevel målet. Avgjørelsen ligger hos dommeren, de fleste dommere ville vel annullert [5].

Vi har sjelden sett en finalekamp begynne så opphissende og urolig som denne seriefinalen. Oftest pleier lagene å «-føle hverandre litt på tennene*. Men det var noe opprivende, usikkert både over Fredrikstad og Lillestrøm i åpningsminuttene. Situasjonen som ga LSK ledelsen og omgangsresultatet I — o var typisk for det første kvarteret.

Jeg skjønner ikke riktig hvor det ble av Fredrikstad denne gangen, sa LSKs iherdige vinghalf Svein Bergersen etter kampen. De smarte tversover-ballene fulgt av raske stikkballer framover så vi nesten ikke noe til. Jeg synes de begynte å få en viss sveis på det i første omgang, men stort sett hadde vel vi tak på midtbanespillet? Jeg synes for øvrig at tempoet av og til var nokså lavt. Vi fikk god tid til å dekke opp, og så markerte Fredrikstads midtbanespillere så altfor tydelig hvor de skulle spille. Derved fikk vi fisket opp mange pasninger.

bare 3 minutters spill etter pause ble kanskje den utslagsgivende. Mosgård startet for seint ut fra mål, og «Knegge» headet rolig over ham. Reidar Kristiansen nådde fram til målstreken, men greidde bare å heade ballen i nett-taket. Burde han tatt ballen med hendene og «fått» straffe? Men i det 11. minutt var Lillestrøms seier klar. Gunnar Arnesens mislykte skudd fra klyngen hadde Mosgård plasering for, men Arne Pedersen, som prøvde å avverge, endret retningen på ballen. Den gikk inn. like ved stolpen. Imellom begynte Fredrikstad nå å vise glimt av sitt spill; viljen til å endre kampbildet var til stede, men LSK ?'app aldri helt taket på midtbanespillet. I denne perioden spilte LSK.s forsvar meget godt, hurtig og med bra oppdekking. Kampen hardnet til etter hvert. Hans Nylund ble felt et par ganger, og i 4et ene tilfelle gikk Kjell Andreassen over streken. Oddvar Richardsen skjøt utagbart på straffesparket. Fredrikstad ga aldri helt opp, men laget gled inn i et roligere og mer avbalansert spill. Fire minutter før slutt avsluttet så Henry Johannessen et mønster - angrep med en like fin flukting, som ga et fortjent trøstemål.

I steelet tor å spille ballen ut eller legge en rolig pasning til medspillerne, heppet Reidar Kristiansen med ballen en gang og fomlet med en for løs pasning som Hans Nylund påpasselig snappet opp, Mosgård rykket ut i rette øyeblikk, men kaldt og behersket driblet Hans Nylund ham av og plaserte ballen i mål før Reidar Kristiansen og Spydevold nådde tiloake.

gangen. Men spillet stoppet stadig opp. Den vanlige «flyten» i FFKlaget uteble ved at nesten samtlige spillere på midtbanen stoppet ballen, førte den i en kort dribling og s å først søkte til pasningen. Imellom kjørte Willy Olsen i vei i bra stil, saknet tydelig den vante kontakten med rekkekameratene. Hva om Willy hadde spilt på venstrevingen ved siden av Henry J. som han kjenner ut og inn? Lillestrøm var' det livlige, det iherdig" laget i kampen, Fredrikstad det tamme og livløse. Ledelsen på I—o var i snaueste laget etter spillet før pause, og trodde man rent for lite til å holde FFK unna. For FFK måtte vel iallfall komme i én god periode. Gunnar Arnesens scoring etter