Seriefinale 1960: Forskjell mellom sideversjoner
| Linje 26: | Linje 26: | ||
[[Fil:Ffk60.jpg|300px|thumb|right|Romerikes Blad 17.06.60]] | [[Fil:Ffk60.jpg|300px|thumb|right|Romerikes Blad 17.06.60]] | ||
* '''Romerikes Blad''' 17.06.60: '''Nervene spilte keeper et puss, FFK var 4 mål bedre likevel.''' '''Backene holdt ikke mål og halfene ble i for sterk grad engasjert i FORSVAR til at det kunne bli jevnt.''' Og så kom den baksmellen vi var stygt redde for ville komme. I onsdagens finale var guttene ikke til å kjenne igjen fra de siste seriekampene, og Fredrikstad-seieren på 6-2 er det intet å si noe på. En ganske stor seier, men sett på bakgrunn av FFKs meget gode annen omgang, var den helt fortjent. Første omgang derimot var helt jevn, og også Sportsklubben leverte da godt og sjanseskapende spill. Ja, vi mener endog at LSK burde ha ledet 3-2 ved pause, istedenfor motsatt. I 2. omgang ble LSK-guttene for det meste løpende imellom, så 0-3 i denne omgangen er absolutt ikke i overkant. Slik kampen artet seg var intet å si noe på FFKs store seier. Men vi tror dommerens (Finn Bolstad, Skiold) '''feil offsideavblåsing''' av Trond Willadsen i 1. omgang da stillingen var 2-2, hadde stor innvirkning på kampen. - LSK lå da godt over og ledelesgoalen lå faktisk i lufta. I stedet gikk så FFK rett opp og tok ledelsen. Det er for øvrig Johan Nadden, Bjørkelangen, som må ta på seg denne offsiden. Trond sto tydelig utenfor FFKs høyreback både da pasningen ble slått og da han mottok den. Men like fullt vinket Nadden av for offside. Og det var for øvrig ikke bare ved denne ene anledningen det kom noen merkelige offsideavvikinger fra den kanten. Vi kan i farten nevne annulleringen av Arnesens scoring i 2. omgang som var like merkelig, for da sto en FFK-back helt på målstreken. <br> Nervene spilte øyensynlig et par av Sportsklubbguttene et puss denne gang. Vi tenker da først og fremst på den 19-årige keeperen, Odd Arnesen. Han har i det siste spilt mange utmerkede kamper, men onsdag klikket nervene, og vi tror at 3 av de målene som kom er han vanligvis god nok til å avverge. Men Odd hadde mange fine redninger også. Og da særlig etter et kvarter i 1. omgang, hvor Bjørn Borgen hadde lurt hele forsvaret og bare hadde keeper igjen. Andersen rykket imidlertid korrekt ut, og reddet mesterlig. | * '''Romerikes Blad''' 17.06.60: '''Nervene spilte keeper et puss, FFK var 4 mål bedre likevel.''' '''Backene holdt ikke mål og halfene ble i for sterk grad engasjert i FORSVAR til at det kunne bli jevnt.''' Og så kom den baksmellen vi var stygt redde for ville komme. I onsdagens finale var guttene ikke til å kjenne igjen fra de siste seriekampene, og Fredrikstad-seieren på 6-2 er det intet å si noe på. En ganske stor seier, men sett på bakgrunn av FFKs meget gode annen omgang, var den helt fortjent. Første omgang derimot var helt jevn, og også Sportsklubben leverte da godt og sjanseskapende spill. Ja, vi mener endog at LSK burde ha ledet 3-2 ved pause, istedenfor motsatt. I 2. omgang ble LSK-guttene for det meste løpende imellom, så 0-3 i denne omgangen er absolutt ikke i overkant. Slik kampen artet seg var intet å si noe på FFKs store seier. Men vi tror dommerens (Finn Bolstad, Skiold) '''feil offsideavblåsing''' av Trond Willadsen i 1. omgang da stillingen var 2-2, hadde stor innvirkning på kampen. - LSK lå da godt over og ledelesgoalen lå faktisk i lufta. I stedet gikk så FFK rett opp og tok ledelsen. Det er for øvrig Johan Nadden, Bjørkelangen, som må ta på seg denne offsiden. Trond sto tydelig utenfor FFKs høyreback både da pasningen ble slått og da han mottok den. Men like fullt vinket Nadden av for offside. Og det var for øvrig ikke bare ved denne ene anledningen det kom noen merkelige offsideavvikinger fra den kanten. Vi kan i farten nevne annulleringen av Arnesens scoring i 2. omgang som var like merkelig, for da sto en FFK-back helt på målstreken. <br> Nervene spilte øyensynlig et par av Sportsklubbguttene et puss denne gang. Vi tenker da først og fremst på den 19-årige keeperen, Odd Arnesen. Han har i det siste spilt mange utmerkede kamper, men onsdag klikket nervene, og vi tror at 3 av de målene som kom er han vanligvis god nok til å avverge. Men Odd hadde mange fine redninger også. Og da særlig etter et kvarter i 1. omgang, hvor Bjørn Borgen hadde lurt hele forsvaret og bare hadde keeper igjen. Andersen rykket imidlertid korrekt ut, og reddet mesterlig. <br> Backene har vært LSKs store problem i vår. Det har gått bra mot seine ving-løpere (Sandefjord og Viking), men Borgen og Willy Olsen kom de til kort. Visst slet både Hans Hansen og Kjell Aspelin det de var kar om, men likevel ble de gang etter gang lurt opp i stry. Verst gikk det utover Aspelin mot Borgen, og vi antar Kjell var ganske susete etter 1 1/2 times spill. <br> At backene ikke strakk til fikk også sterk innflytelse på vinghalfenes spill. Istedenfor som vanlig å være ildsjelene i det oppbyggende, ble de nå en alt for sterk grad engasjert i forsvar. Det var særlig i 2. omgang dette gjaldt. I 1. omgang derimot spilte de ikke så tilbaketrukket og de var da godt med i kampen om midtbanen. I 2. omgang ble det som nevnt '''alt for meget forsvarsspill.''' Og da indreløperne heller ikke i noen vesentlig grad var med tilbake og kjempet på midtbanen, fikk Fredrikstad herje som de selv ville. Etter onsdagens kamp tror vi at både Richardsen (tegnet seg for en fin scoring, den første) og Sæther faller ut av landslagsdiskusjonen for denne gang. De var begge villige, men ingen viste takter for et landslag. Ellers var laget heldig med «spiss-taktikken» bare i første omgang. I annen omgang lå de for det meste på linje alle fem, og det fikk det ikke blitt noe ut av. Videre nølte løperne noe med å skyte denne gangen, og det eneste skuddet det var noe «fres» over var '''Tronds fine scoring''' fra 25 meter. Til tross for 2-6 i denne finalen kan LSK være fornøyd. Det er litt av en prestasjon å komme til seriefinalen to år på rad. Selv om laget ikke har vært like stabilt hele tiden, har vi fått sett en del meget gode kamper i våres. Og å tape mot onsdagens meget velspillende Fredrikstad-lag er absolutt ikke til å skjems over. For et hvert norsk lag hadde tapt klart onsdag [https://www.nb.no/items/4a59a027d313f86b34b37445da67751e?page=3]. | ||
tilbaketrukket og de var da godt med i kampen om midtbanen. I 2. omgang ble det som nevnt alt for meget forsvarsspill. Og da indreløperne heller ikke i noen vesentlig grad var med tilbake og kjempet på midtbanen, fikk Fredrikstad herje som de selv ville. Etter onsdagens kamp tror vi at både Richardsen (tegnet seg for en fin scoring, den første) og Sæther faller ut av landslagsdiskusjonen for denne gang. De var begge villige, men ingen viste takter for et landslag. Ellers var laget heldig med «spiss-taktikken» bare i første omgang. I annen omgang lå de for det meste på linje alle fem, og det fikk det | |||
ikke blitt noe ut av. Videre nølte løperne noe med å skyte denne gangen, og det eneste skuddet det var noe «fres» over var Tronds fine scoring fra 25 meter | |||
Sideversjonen fra 26. nov. 2023 kl. 12:18
Hovedserien 1959 - 1960, Seriefinale.
| Onsdag 15. juni, 1960 | |||
| Fredrikstad FK | 6 - 2 (3 - 2) |
Lillestrøm SK | 19:00 - Ullevaal stadion, Oslo Dommer: Finn Bolstad, Skiold |
Willy Olsen  10.' Arne Pedersen |
Oddvar Richardsen 17.' Trond Willadsen |
Fredrikstad FK: Per Mosgaard - Kjell Andreassen, Åge Spydevold - Roar Johansen, Hans Jakob Mathisen, Reidar Kristiansen - Bjørn Borgen, Arne Pedersen, Per Kristoffersen, Tom Johannessen, Willy Olsen, Rolf Borgersen.
Lillestrøm SK: Odd Rune Andersen - Hans Hansen, Kjell Aspelien - Rolf Wahl, Ivar Christiansen, Svein Bergersen - Kjell Hansen, Trond Willadsen, Oddvar Richardsen, Gunnar Arnesen, Per Sæther.
- Romerikes Blad 17.06.60: Nervene spilte keeper et puss, FFK var 4 mål bedre likevel. Backene holdt ikke mål og halfene ble i for sterk grad engasjert i FORSVAR til at det kunne bli jevnt. Og så kom den baksmellen vi var stygt redde for ville komme. I onsdagens finale var guttene ikke til å kjenne igjen fra de siste seriekampene, og Fredrikstad-seieren på 6-2 er det intet å si noe på. En ganske stor seier, men sett på bakgrunn av FFKs meget gode annen omgang, var den helt fortjent. Første omgang derimot var helt jevn, og også Sportsklubben leverte da godt og sjanseskapende spill. Ja, vi mener endog at LSK burde ha ledet 3-2 ved pause, istedenfor motsatt. I 2. omgang ble LSK-guttene for det meste løpende imellom, så 0-3 i denne omgangen er absolutt ikke i overkant. Slik kampen artet seg var intet å si noe på FFKs store seier. Men vi tror dommerens (Finn Bolstad, Skiold) feil offsideavblåsing av Trond Willadsen i 1. omgang da stillingen var 2-2, hadde stor innvirkning på kampen. - LSK lå da godt over og ledelesgoalen lå faktisk i lufta. I stedet gikk så FFK rett opp og tok ledelsen. Det er for øvrig Johan Nadden, Bjørkelangen, som må ta på seg denne offsiden. Trond sto tydelig utenfor FFKs høyreback både da pasningen ble slått og da han mottok den. Men like fullt vinket Nadden av for offside. Og det var for øvrig ikke bare ved denne ene anledningen det kom noen merkelige offsideavvikinger fra den kanten. Vi kan i farten nevne annulleringen av Arnesens scoring i 2. omgang som var like merkelig, for da sto en FFK-back helt på målstreken.
Nervene spilte øyensynlig et par av Sportsklubbguttene et puss denne gang. Vi tenker da først og fremst på den 19-årige keeperen, Odd Arnesen. Han har i det siste spilt mange utmerkede kamper, men onsdag klikket nervene, og vi tror at 3 av de målene som kom er han vanligvis god nok til å avverge. Men Odd hadde mange fine redninger også. Og da særlig etter et kvarter i 1. omgang, hvor Bjørn Borgen hadde lurt hele forsvaret og bare hadde keeper igjen. Andersen rykket imidlertid korrekt ut, og reddet mesterlig.
Backene har vært LSKs store problem i vår. Det har gått bra mot seine ving-løpere (Sandefjord og Viking), men Borgen og Willy Olsen kom de til kort. Visst slet både Hans Hansen og Kjell Aspelin det de var kar om, men likevel ble de gang etter gang lurt opp i stry. Verst gikk det utover Aspelin mot Borgen, og vi antar Kjell var ganske susete etter 1 1/2 times spill.
At backene ikke strakk til fikk også sterk innflytelse på vinghalfenes spill. Istedenfor som vanlig å være ildsjelene i det oppbyggende, ble de nå en alt for sterk grad engasjert i forsvar. Det var særlig i 2. omgang dette gjaldt. I 1. omgang derimot spilte de ikke så tilbaketrukket og de var da godt med i kampen om midtbanen. I 2. omgang ble det som nevnt alt for meget forsvarsspill. Og da indreløperne heller ikke i noen vesentlig grad var med tilbake og kjempet på midtbanen, fikk Fredrikstad herje som de selv ville. Etter onsdagens kamp tror vi at både Richardsen (tegnet seg for en fin scoring, den første) og Sæther faller ut av landslagsdiskusjonen for denne gang. De var begge villige, men ingen viste takter for et landslag. Ellers var laget heldig med «spiss-taktikken» bare i første omgang. I annen omgang lå de for det meste på linje alle fem, og det fikk det ikke blitt noe ut av. Videre nølte løperne noe med å skyte denne gangen, og det eneste skuddet det var noe «fres» over var Tronds fine scoring fra 25 meter. Til tross for 2-6 i denne finalen kan LSK være fornøyd. Det er litt av en prestasjon å komme til seriefinalen to år på rad. Selv om laget ikke har vært like stabilt hele tiden, har vi fått sett en del meget gode kamper i våres. Og å tape mot onsdagens meget velspillende Fredrikstad-lag er absolutt ikke til å skjems over. For et hvert norsk lag hadde tapt klart onsdag [1].