Cupen 1948

Cupen, 1. Kval. runde

Søndag 23. mai, 1948
	Lillestrøm SK	2 - 0 (0 - 0)	Aurskog IL	16:00 - Vigernes, Lillestrøm Dommer: Rolf Blomquist, Sørli Tilskuere: na
	Rolf Wahl 52.' Ivar Hansen 66.'

Lillestrøm SK: Reidar Haug – Hans Hansen, Johnny Andersen – Gustav Hansen, Sverre Hansen, Fredrik Engelund – Rolf Andresen, Ivar Hansen, Alf Martinsen, Ivar Brurberg, Rolf Wahl.

Cupen, 2. Kval. runde

Søndag 6. juni, 1948
	Lillestrøm SK	0 - 0 e.e.o	SK Reidulf	14:00 - Vigernes, Lillestrøm Dommer: Knut Fossum, Hauerseter Tilskuere: 1200
	Reidulf Wahl		Th. Aas

Lillestrøm SK: Kjell Midtstein - Hans Hansen, Johnny Andersen – Gustav Hansen, Sverre Hansen, Reidulf Wahl – Rolf Andresen, Henry Engh, Ivar Brurberg, Ivar Wahl, Ivar Hansen.

• Etter kampen ble det ble lagt inn protest. Avisene skriver ikke om hva.
• Sportsklubben Reidulf var en klubb som soknet til Grünerløkka og Sofienberg i Oslo.
• Akershus Arbeiderblad 09.06.48: Tam kvalifiseringskamp på Vigernes. Sportsklubben—Reidulf 0-0 etter ekstraomganger. 1200 mennesker var møtt frem på Vigernes søndag for å se 2. kvalifiserende runde mellom Oslo-laget Reidulf og Sportsklubben, og like mange gikk skuff et hjem til en for sinket ettermiddagskaffe. For det var ikke rare greiene som ble prestert gjennom den 2 timer lange forestilling, som til tross for en rekke gode sjanser for begge lag endte målløs. En kraftig vind får ta skylden for mange av de upresisheter som spillerne presterte, men det er vanskeligere å forklare lagenes slappe innsats innenfor 16-meteren.
  Første omgang ble spillemessig den beste del av kampen. Begge lag viste da tildels god fotball, og særlig Sportsklubben hadde spill som berettiget til ledelse ved pause. Men ettersom kampen skred fram, ble det mere og mere trøstesløst. Riktignok var det en del lyspunkter som minnet publikum om at det var en kvalifiseringskamp for Norgesmesterskapet som ble utspilt på banen, men stort sett var det tufse greier.
  Sportsklubben åpnet som nevnt godt, og allerede etter 5 min. skaffet løperrekken seg ep pen sjanse etter en 4-trekkskombinasjon på venstresiden. Ivar Hansens innlegg fra vingen skrudde imidlertid inn mot mål, og skuddet gikk utenfor stengene. I det 10. minutt kom Oslo-lagets løperrekke pent igjennom, men vinden ga ytre høyres innlegg for stor fart, og ballen passerte goalen uten at noen klarte å endre dens kurs. Sportsklubben hadde sin neste store sjanse i det 38. min. da Reidulf Wahl skjøt knallhårdt fra 16-meteren, men keeper reddet. Sportsklubben fikk igjen sjanser i det 40. minutt etter at Reidulfs keeper missed på et høyt innlegg mot mål. Ivar Hansen dempet ballen ypperlig, kom klar av keeper og skjøt forsiktig mot det åpne målet, men ballen gikk hårfint utenfor. 2 minutter senere fikk Reidulf corner fra høyre. Innlegget havnet hos center forward som fra trengt posisjon skjøt overraskende og hårdt i hjørnet, men Kjell Midtstein reddet i stor stil.
  2. omgang ble jevn og sjansene langt færre. Riktignok hadde det nær lykkes for Sportsklubben å score i det 10. min., men Rolf Andresens velberegnede langskudd fra vingen traff tverrliggeren. Det ble da også snart klart for alle at det måtte ekstraomganger til for å få kampen avgjort.
  Sportsklubben spilte langt mere besluttsomt i 1. ekstraomgang. I løpet av kvarteret omgangen varte hadde laget 3-4 gode sjanser som resulterte i et stolpeskudd og et skudd i overliggeren, men heller ikke i denne omgang lyktes det noen av lagene å skaffe seg ledelsen.
  Reidulf tok sitt mon igjen i 2. ekstraomgang, men kreftene dabbet synlig av, og mot slutten av kampen lot det til at spillerne mere tenkte på å redusere hverandres slagkraft ved ulovlige tacklinger enn på å sikre seg seiren. Kampen endte da også som nevnt uavgjort. Reidulf bestod av teknisk gode spillere, men ineffektiviteten var fremherskende. Lagets beste spillere var center half, høyre half og innertrjoen. På Sportsklubben spilte hele det indre forsvar en god kamp. Gustav Hansen viste seg igjtn fra sin beste side. I løperrekken åpnet Rolf Andresen i stor stil og var utvilsomt banens beste spiller i første omgang. Han falt imidlertid ut av stilen etter hvert. Ivar Hansen som spilte y. v. i første omgang var langt mere effektiv på denne plassen enn som indreløper resten av kampen. Henry Engh viste at han har blikk for spillet, og hans fremlegg var ofte skreddersydde, men han er for lett i avslutningene. Stort sett la Sportsklubben for stor vekt på banespillet, slik at kreftene som regel var redusert til et minimum i det øyeblikk alt skal settes inn. Dommer var Knut Fossum, Hauerseter. Han dømte for forbundsgraden [1].

Cupen, 2. Kval. runde. Omkamp

Søndag 13. juni, 1948
	SK Reidulf	1 - 1 e.e.o (1 - 1)	Lillestrøm SK	13:00 - Dæhlenengen, Oslo Dommer: B. Johansen, B 14 Tilskuere: na
	19.'		Ivar Bruberg 2.'

Lillestrøm SK: Kjell Midtstein - Hans Hansen, Johnny Andersen – Gustav Hansen, Sverre Hansen, Ivar Christiansen – Rolf Andresen, Ivar Hansen, Ivar Brurberg, Leif Kristiansen, Rolf Wahl.

• Akershus Arbeiderblad 14.06.48: Reidulf-Sportsklubben 1-1 etter ekstraomganger Omkampen mellom Reidulf og Sportsklubben ble spilt på Dæhlenengens hårde grusdekke igår. Kampen ble også denne gang et 2 timer langt oppgjør, som var like trettende for såvel publikum som spillere, og som også denne gang endte uavgjort. Vi har i grunnen best lyst til å nøye oss med å vise til referatet fra forrige helg. Det vi skrev da dekker omtrent det som hendte i går. Forskjellen var at begge lag denne gang klarte å score en gang hver og at Sportsklubben de 10 første minutter av kampen viste at laget ikke helt har glemt å spille fotball.
  1. omgang var snaue 2 min. gammel da Sportsklubben skaffet seg ledelsen på corner som Ivar Bruberg headet pent i nettet. I løpet av de neste 7—8 minutter noterte Sportsklubben seg dessuten for nok et par gode angrep med gode skudd som resultat, men det lyktes ikke å øke. Etter denne gode periode dabbet laget av, og det hendte lite av interesse før i det 20. min., da Reidulfs ytre venstre kom fri, ga pent til indre høyre som fra kloss hold skjøt hårdt i hjørnet uten sjanse for Midtstein i Sportsklubbens mål. Sportsklubben som hadde fordelen av en sterk medvind, klarte, å holde ballen på Reidulfs banehalvdel det meste av omgangen, men på tross av et par gode sjanser som for en vesentlig del skyldtes misforståelser i Reidulfs forsvar, ble omgangsresultatet 1—1.
  Sjansene var likelig fordelt i 2. omgang. Sportsklubben hadde, sin vane tro, det meste av banespillet, men effektivt var det ikke det som ble prestert. Reidulfs løperrekke var imidlertid om mulig enda svakere i avslutningene, og under disse omstendigheter forbauset det ingen at resultatet etter ordinær tid krevet ekstraomganger.
  Det eneste lyspunkt i første ekstraomgang var Rolf Andersen like overraskende som gode skudd i det 6. minutt da bare keeperens fingerspisser skilte Sportsklubben fra seieren. Men det holdt, og corneren som ble resultatet endret ikke situasjonen. Heller ikke Reidulf klarte å score i 2. ekstraomgangs 4. minutt da Hans Hansen sjokkerte de mange fremmøtte Lillestrømlinger ved å frisparke på 16-meteren og således ga centerforward sjansen. Rolf Andresen hadde nær reddet Sportsklubben fra omkamp i omgangens siste minutt, men skuddet strøk stangen på yttersiden. Reidulfs forsvar bar dagens byrde og hete for sitt lag, ikke minst center half som brøt de fleste Sportsklubbangrep. Keeperen som i de to lags første kamp virket nervøs og usikker viste seg også fra en langt bedre side og har en del av æren for resultatet. Men bortsett fro disse to og back-paret var det ingen som har krav på å bli fremhevet. På Sportsklubbens lag var Sverre Hansen best i det indre forsvar. Johnny Andersen åpnet usikkert, men spilte seg opp på vanlig nivå før kampen var slutt. Hans Hansen markerer fremdeles sin ving for dårlig til å være helt god, selv om Reidulfs y. v. ikke hadde krav på synderlig oppmerksomhet. Kjell Midtstein i mål kunne ikke ha gjort hverken fra eller til på resultatet, bare tok det som kunne tas. Ivar Kristiansen laget ingen dårlig kamp på halfplassen, men pasningene var ofte upresise. Bedre var Gustav Hansen som sjelden leverte en ball uten adresse. Løperrekkens innsats var for slapp. Banespillet gikk ofte flytende med spill i 4 og 5 trekk, men spillerne hadde for stor respekt for Reidulfs hårdtspillende forsvar og yter for liten innsats i avslutningene. Rolf Andresen var stort sett den mest effektive, men selv han var ikke på høyde med seg selv. Rolf Wahl arbeidet godt på vingen, men resultatene stod ikke i forhold til alt strevet. Ivar Hansen var ikke i slag, og Leif Kristiansens mange pussige finesser kunne ikke endre resultatet. Dommeren Johansen, B 14, var svak [2].

Cupen, 2. Kval. runde. 2. omkamp

Onsdag 16. juni, 1948
	Lillestrøm SK	3 - 1 (0 - 1)	SK Reidulf	19:00 - Fedrelandet, Fetsund Dommer: Paulsrud, Furuseth Tilskuere: 700
	Alf Martinsen (str.) Fredrik Engelund 79.' Rolf Wahl 86.'		31.'

Lillestrøm SK: Reidar Haug - Hans Hansen, Johnny Andersen – Gustav Hansen, Sverre Hansen, Ivar Christiansen – Rolf Andresen, [Ivar Hansen]], Alf Martinsen, Fredrik Engelund, Rolf Wahl.

• Akershus Arbeiderblad 21.06.48: Sportsklubben - Reidulf 3-1. Det gikk som ventet i oppgjøret mellom Sportsklubben og Reidulf onsdag. Kampen ble spilt på Fedrelandets ypperlige gressmatte for 700 tilskuere og endte med en fortjent seier for Lillestrøm-laget. Banen var grønnsåpesleip etter regnværet, og ballen ble snart tung og vanskelig å behandle. Allikevel fikk publikum se et både underholdende og spennende oppgjør, med stor fart og vekslende ledelse. Etter at kampens aller første del var jevnspilt med sjanser til scoring for begge lag, overtok Sportsklubben mere og mere av banespillet. Det viste seg snart at Sportsklubben klarte det våte gresset langt bedre enn sine motstandere, og det varte ikke lenge for det første skuddet smalt i stolpen. Reidulf spilte imidlertid med 8 mann i forsvaret, og det var alt annet enn lett for Sportsklubbrekken å finne åpninger. I det 11. minutt ble Engelund spilt igjennom og hadde sjansen til å sikre sitt lag ledelsen. Han førte raskt mot mål og skrudde korrekt, ballen forbi den fremstormende keeper, men hårfint utenfor. I det 16. minutt driblet Rolf Andresen av sin oppasser og skjøt fra 12 meters hold, men også dette skuddet traff stolpen på yttersiden. To ganger til hadde Sportsklubben gode tilbud, men begge ganger traff skuddet stolpen. Returballen ble hver gang ekspedert ut av faresonen av den påpasselige centerhalf. Stimulert av Sportsklubbens uheld gikk så Reidulf over fra defensiven til offensivt spill. I det 31. minutt fikk y. v. ballen i udekket posisjon, satte kursen mot mål og brente løs. Haug i Sportsklubbens mål klarte ikke å holde ballen som spratt ut til i. h. som bare hadde å sette benet til. Reidulf beholdt taket på spillet etter scoringen, men Sportsklubbens forsvar klarte å ri stormen av, og Sportsklubben var igjen toneangivende mot slutten av omgangen.
  I 2. omgang endret spillet karakter. Sportsklubbens angrep var ikke lenger så utbrodert, det ble spilt mere målbevist og med større innsats i avslutningene. Og det var Alf Martinsen som var årsaken til denne endring. Fra en svak åpning spilte han seg etterhvert opp mot gamle høyder, og han har æren av de fleste vel tilrettelagte angrep. Sportsklubbens utlignende mål kom på straffespark etter unfair tackling i feltet, og Alf Martinsen overlot intet til tilfeldighetene. Ikke lenge etter straffesparket øket Rolf Andresen til 2 —1 på direkte skudd etter returball fra keeper, men målet ble annullert for off-side. Etter scoringene gikk alt lettere for de gule og sorte, og i det 35. minutt øket Ekelund til 2—1 ved skudd fra kloss hold. Reidulf hadde en kjempesjanse 2 minutter senere, men Reidar Haug reddet flott center forwards hårde langskudd. I det 41. minutt øket Rolf Wahl til 3 —1 på et praktskudd fra vingen. Reidulfs taktikk var ganske uforståelig. Helt fra starten spilte laget med 8 mann i forsvaret, og selv da Sportsklubben ledet med 2—1, fortsatte de spillesystemet. De reddet seg riktignok fra et større nederlag, men fratok seg selv sjansen til å vinne kampen. Også denne gang var det indre forsvar klart den beste del av laget, unntatt venstre back som kom helt til kort på gresset. Venstre half viste seg også denne gang som en av sitt lags beste kort, med god ballbehandling og godt blikk for spillet. Felles for hele laget var imidlertid de mange unfair tacklinger og ofte alt for hårde spill. Løperrekken var ineffektiv som vi så den i de to andre kamper, selv om den ved et par-tre anledninger uventet viste tenner. På Sportsklubbens lag var Sverre Hansen og Johnny Andersen klart de beste i forsvaret. Hans Hansen tabbet stygt i oppdekningen ved målet som kom, og denne svakhet hadde nær kostet ennå en scoring.
  Gustav Hansen og Ivar Kristiansen kom begge godt fra kampen. Ivar Kristiansens ypperlige hodespill og hans gode tilrettelegning støttet løperrekken godt under angrepene og kvalifiserte ham til betegnelsen meget god. I løperrekken fremhevet Alf Martinsen og Rolf Andresen seg særlig. Rolf Wahl på venstrevingen hadde en uhyre vanskelig oppgave, da han måtte forsere Reidulfs meget gode høyre back. Han lyktes da heller ikke før scoringen 4 minutter før full tid. Ivar Hansen på høyre-vingen spilte jevnt godt uten å briljere, og Engelund innfridde de forventninger stillet til ham. Dommeren Paulsrud fra Furuseth beholdt taket på kampen selv da mest det gjaldt. Han overså et straffespark i første omgang, og slapp kanskje Reidulfs forsvar noe for langt i hårdt spill. Men mot slutten av kampen dempet han gemyttene ved fornuftige inngrep og riktige stoppninger av spillet [3].

Cupen, 1. runde

Søndag 20. juni, 1948
	Lisleby FK	3 - 3 e.e.o (3 - 3)	Lillestrøm SK	na - Lisleby Stadion, Fredrikstad Dommer: Henry Klausen, Sarpsborg Tilskuere: 2500
	Hans Andersen 15.' Hans Andersen 50.' Hans Andersen 69.'		Ivar Bruberg 38.' Fredrik Engelund 68.' Fredrik Engelund 84.'

Lillestrøm SK: Kjell Midtstein - Hans Hansen, Johnny Andersen – Gustav Hansen, Sverre Hansen, Ivar Christiansen - Rolf Andresen, Ivar Hansen (Ivar Bruberg), Alf Martinsen, Fredrik Engelund, Rolf Wahl.

• Akershus Arbeiderblad 23.06.48: Sportsklubben klarte uavgjort mot Lisleby. Hård kamp på dårlig bane. Sportsklubben gjorde alle tips til skamme søndag ved å spille uavgjort mot Østfoldlaget Lisleby i 1. runde. Banen var i elendig forfatning. Store bare flekker forårsaket ujevn sprett på ballen, og på tross av regnværet i den seinere tid var banedekket hårdt og tungt å løpe på. Under disse omstendigheter ble kampen en stor påkjenning for spillerne — særlig da for Lillestrømlaget som hadde 3 harde kamper i bena. Lisleby vant det betydningsløse målvalget og åpnet kampen med stolpeskudd allerede etter 2 minutter. Men kampforløpet ble ikke fullt så flatterende for Lisleby som åpningen bar bud om. Sportsklubben fant etter hvert melodien, og spill og sjanser var likelig fordelt i første omgang. At det ble Lisleby som scoret først skyldtes mer passivitet i Sportsklubbforsvaret enn spill av Lisleby. Center forward fikk ballen midt mellom midtstreken og 16 meteren, førte opp og fikk uhindret anledning til å skyte. Kjell Midtstein som gled i satsen, nådde ballen, men ikke tilstrekkelig til å avverge målet, og 1—0 var et faktum. Lisleby hadde et blaff etter scoringen, men spillet jevnet seg igjen, hvoretter Sportsklubben overtok. Laget kjørte rundt med Østfoldguttene på en måte som skaffet det applaus for åpen scene, men skuddene som kom gikk til side for mål. Men i det 38. minutt kom utligningen. Rolf Andresen fikk ballen på vingen, valgte å skyte og ballen gikk i nettet via et Lislebyben etter at Brurberg hadde endret dens retning.
  I 2. omgangs 5. minutt sikret Lisleby seg igjen ledelsen. Y. v. fikk ballen og skjøt hårdt mot mål. Kjell Midtstein reddet pent, men klarte ikke å holde den sleipe ballen som fra 3 meters hold ble ekspedert i nettmaskene med fynd og klem. Lisleby lå over de neste 10 minutter. Laget spilte hårdere og utnyttet vingene mer effektivt, men Sportsklubbforsvaret arbeidet sikkert, og svært mange av angrepene ble drept i fødselen. Lillestrømlaget tok så igjen initiativet, og i det 23. minutt utliknet Engelund på et praktskudd etter korrekt innlegg fra Gustav Hansen. Minuttet etter var det Lislebys tur. Høyresiden kombinerte pent, og indreløperen skjøt hårdt fra 16-meteren. Kjell Midtstein som var gått ut for å møte skuddet, reddet, men slo ballen ut til Lislebys indre høyre som skjøt i goalen. Men enda en gang klarte Sportsklubben å tilrive seg spillet og angrep flere ganger effektivt. I det 39. minutt kom Brurberg fri og skjøt løst forbi den framstormende keeper. Engelund forfulgte ballen og nådde tidsnok fram til å gi den et betryggende puff inn i nettet. Stimulert av medgangen organiserte så Sportsklubben sluttspurten. To ganger hadde det nær lykkes å score seiersmålet, men begge ganger gikk skuddet til side for mål, og dommerens fløyte gikk for full tid før noen av lagene kunne endre 3—3 resultatet, som for øvrig ga et riktig bilde av spill og sjanser.
  1. ekstraomgang ble den minst spennende del av kampen. Spillet beveget seg for det meste på midtbanefeltet, og bortsett fra et godt angrep av Sportsklubben i det 8. minutt, da Brurberg med litt hell kunne ha skaffet sitt lag ledelsen, hendte det ikke noe nevneverdig. Mere spennende ble 2. ekstraomgang. Allerede i det 3. minutt hadde Sportsklubben et ypperlig tilbud etter godt spill på høyresiden. Rolf Andresen fikk ballen og skjøt velplassert, men keeper klarte å redde. I det 9. minutt hadde Alf Martinsen sjansen da han fikk ballen på 16-meteren og hadde valget mellom å skyte direkte eller drible av centerhalfen. Han valgte det siste og lyktes med driblingen, men høyrebacken som styrtet til, nådde å sette tåen på ballen i skuddøyeblikket. Lislebys spillere som var tydelig medtatt, klarte ikke å gjennomføre angrepene og hadde ikke sjanser som kunne endre resultatet. Noen god kamp ble det ikke, dertil var spillet for meget preget av cup. Men Sportsklubben viste til tider spill som sto fullt på høyde, ja endog lå over det Lisleby presterte i sine beste perioder. Og for Sportsklubben var resultatet en halv seier, og med bevisstheten om at seieren var innen rekkevidde har laget all grunn til å være fornøyd med innsatsen. Sportsklubben spilte med hel innsats på alle plasser. Ivar Hansen som ble skadet allerede etter et kvarters spill, ble erstattet av Ivar Brurberg som laget sin hittil beste kamp i år. Og så vel Alf Martinsen som Rolf Andresen kom meget godt fra det. Rolf Wahl slet med et dårlig ben og kunne ikke utfolde seg helt. Engelund derimot, som spilte tilbaketrukket indre, spilte i stor stil og var løperrekkens beste spiller. Gustav Hansen leverte også denne gang en god kamp, det samme gjorde Ivar Kristiansen som med sitt gode hodespill demmet godt opp for Lislebys poleballer. I forsvaret rehabiliterte Hans Hansen seg stort etter de siste uheldige kamper, og både Johnny Andersen og Sverre Hansen kom jevnt godt fra det. Kjell Midtstein var uheldig ved Lislebys første scoring, men kan ellers ikke lastes for resultatet. På Lisleby var center half den beste i forsvaret. Venstre half var også velspillende, men hans mange unfair tacklinger skjemmet helhetsinntrykket. I løperrekken var Torkild Andersen toneangivende, godt understøttet av center forward og ytre høyre. Dommeren, Clausen fra Sarpsborg, dømte utmerket [4].