Owe Rundberg

Owe Rundberg bad seg løslatt fra sin toårskontrakt som hovedtrener for LSK 22. august 1988, angivelig fordi han mente at han hadde gjort en for dårlig jobb i klubben. . Rundberg uttalte til Dagbladet 23. august: "Jeg er dypt skuffet over meg selv. Jeg har fått altfor lite ut av Lillestrøms gode mannskap og mener det er best for klubben at jeg gir meg" [1]. Rundberg pekte på cuptapet mot Råde IL 6. juli og den svake resultatene i de siste seriekampene. Uavgjort bort mot Kongsvinger (7. august), tap hjemme for Molde (14. august) og tap borte mot Sogndal (21. august).

I 1983 hadde Owe Rundberg suksess med Åsa IF som han ledet til opprykk: "Nye tränaren Owe Rundberg kom från IFK Göteborg med friska idéer och proffsig inställning. Träningen blev i fortsättningen öppen för enbart spelare med uttalade ambitioner. A-laget säkrade seriesegern i div 4 genom att vinna sista hemmamatchen mot Getinge med 1-0" [2].

"Owe Rundberg var snill som dagen var lang, men ikke verken tøff eller sterk nok til å mestre de utfordringene det innebar å lede denne klubbens sportslige ambisjoner. Rundberg hadde gode ideer, han hadde gått svenskeskolen, hadde vært juniortrener i IFK Göteborg, og det begynte bra denne vinteren. Men det stoppet også raskt opp, og han ble etter hvert veldig alene. Heller ikke utenfor banen fant Rundberg sitt rette mijø" (Sitatet er hentet fra side 91 i Jan Åge Fjørtofts bok "Elsket&Hatet"). Legger til at Rundberg blir nevnt som "Rudberg" i denne boka, noe som er en skrivefeil.

"Owe Rundberg ble mer og mer ydmyk og mindre og mindre respektert i Lillestrøms spillergruppe. I dette laget måtte treneren være en autoritet, hvis ikke hadde han tapt. I mangel på respekt hadde Rundberg tillagt seg en irriterende uvane, han gikk og slo oss i skulderen. Ikke så vondt, men fryktelig provoserende i lengden. På vei hjem fra denne bortekampen i Moss var det Arne Erlandsen som ble slått og pirket på. Arne ble sint, han tåler generelt lite, og nå var han tirret. - Kom igjen Arne, myka upp lite, sa Rundberg og fortsatte sin fysiske øvelse mot Arnes skulder. - Gjør du det en gang til, kommer du til å få, truet Arne sin egen trener. - Myka upp nu, Arne-grabben, sa Rundberg, slo igjen og fikk smake Erlandsens raseri. Arne Erlandsen tok tak i trenerens fingrer og knekte dem bakover til Rundberg lå i midtgangen og ba om nåde. Der og da hadde Rundberg tapt alt. (Sitatet er hentet fra side 92 i Jan Åge Fjørtofts bok "Elsket&Hatet")

"Var du svak i Lillestrøm, stilte du bakerst. Owe Rundberg havnet bakerst og før en bortekamp mot Sogndal spurte han spillerne hvilket opplegg vi hadde mest tro på. - Bestem själv hur ni skal spela, foreslo Rundberg, og etter at vi hadde tapt på Fosshaugane sa Rundberg at han på grunn av familiære omstendigheter ikke kunne fortsette. Sagt på Lillestrøm-språket: Rudberg fikk sparken" (Sitatet er hentet fra side 92 i Jan Åge Fjørtofts bok "Elsket&Hatet").

Året etter at han trakk seg fra sin stilling gikk Rundberg til motangrep i det svenske fagtidsskriftet "Fotbollsmagasinet" og kalte LSK-spillerne for en gjeng med egoister. Deler av intervjuet ble gjengitt i Arbeiderbladet 13. november 1989. "Det eneste spillerne tenker på er å bli proff i Europa. Jeg hadde realiteten ikke noe valg. Jeg var ganske tvunget til å kommer meg bort fra Åråsen og Norge.