Hovedstyret 1941 - 1942

Hovedstyret 1941 - 1942

Grunnet krigen og idrettsstreiken som trådte i kraft etter tyskernes invasjon av Norge 9. april 1940, trakk alle idrettsledere seg fra sine verv. Organisert idrett kom først i gang igjen i 1945, da Norge igjen var et fritt land.

Idrettsstreiken

Bakgrunnen for idrettens motstand mot okkupasjonsstyret, som startet i november 1940 og varte frem til frigjøringen i mai 1945, var en forordning av 22. november 1940 som avsatte den øverste ledelsen for det da nyetablerte Norges idrettsforbund (NIF). I september samme år var de to øverste lederne for Norges Landsforbund for idrett og Arbeidernes Idrettsforbund, Olaf Helset og Rolf Homo, enige om å fremskynde den planlagte sammenslåingen av de to organisasjonene. Dette ble gjort for å sikre at idretten skulle kunne tale med en stemme mot den tyske okkupasjonsmakten og dens norske medløpere.

Etter innsettelsen den kommissariske regjeringen 25. september 1940, gikk Vidkun Quisling og Nasjonal Samling i gang å nazifisere det norske samfunnet på en rekke områder. I begynnelsen av november mottok NIFs interimsstyre i et brev fra statsråden for det nye Arbeidstjeneste- og idrettsdepartementet, Axel Heiberg Stang. I brevet informerte Stang om at arbeidet med å gjennomføre sammenslåing skulle stanses, og at alle planer om fremtidige arrangementet måtte godkjennes av departementet.

Kilde: Færøy, Frode: idrettsfronten i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 15. mai 2022 fra https://snl.no/idrettsfronten

Tilbake til - Hovedsiden.