Cupen 1971
Cupen, 1. runde
| Torsdag 3. juni, 1971 | |||
| Lillestrøm SK | 6 - 1 |
Grorud IL | 19:00 - Åråsen stadion, Lillestrøm
Dommer: Jan Tage Leonsen, Eidsvold Turn |
Bjørn Myhre  15.' Tom Lund |
(ukjent) (selvmål)
|
Lillestrøm SK: Håvard Larsen - Finn Bjerk, Erik Becklund, Per Berg, Reidar Solheim - Jann Lund, Bjørn Myhre, Odd Andersen, Leif Hansen - Tom Lund, Geir Torsvik.
- Bjørn Myhre åpnet målkontoen for LSK. Utover det har ikke RB angitt verken rekkefølgen på målene eller når målene kom.
- RB 04.06.71: Aldri har LSK sløst så meqet med sine sjanser. Men det ble da 6—1 -seier over Grorud i 1. runde. LSK scoret seks mål på en halv time, men så syntes tydeligvis spillerne det fikk være nok i rundekampen mot Grorud på Åråsen i går kveld. I hvert fall manglet det ikke på sjanser senere heller, men da ble det med den ene scoringen som en LSK satt i eget nett. Vi vil midlertid si det var utrolig at man unngikk å få ballen bak Groruds keeper i den andre omgangen. Ja, selv et straffespark ble det ikke mål på da. Lillestrømlingene leverte på ingen måte noen kamp som vil bli husket, men heldigvis møtte man på et middelmådig 5. divisjonslag. Skjønt den siste halve timen i 1. omgang var slett ikke så verst og da var det enkelte detaljer som lyste opp. Med jevne mellomrom kom det da også seks mål, fordelt med to på Leif Hansen og Geir Torsvik, og ett på Bjørn Myhre og Tom Lund. LSK hadde et enda større overtak etter pause, men spillet ble som regel alt for vilkårlig. Imidlertid manglet det ikke på fin-fine sjanser. Ja, vi for vår del tror ikke vi tidligere har sett en omgang med så mange scoringsmuligheter uten at det er blitt tellende resultat. Det var bare å gi seg over for lillestrømlingenes ineffektivitet. Ett mål sørget imidlertid en av hjemmelagets spillere for, da han satte ballen i eget nett. Å gå i detalj etter en slik kamp har ingen hensikt, det er for så vidt bare å slå fast at LSK var heldig som fikk en så dårlig motstander i 1. runde. Dog vil vi nevne at junioren Geir Torsvik slapp heldig fra sin debut på A-laget, og at Bjørn Myhre før avspark fikk en gave av klubben for å ha spilt 100 obligatoriske kamper for den. Jan Tage Leonsen, Eidsvold Turn, hadde kampen som prøve til forbundsgraden. Helt pålitelig virket han ikke, men stort sett gikk det bra. Ca. 200 tilskuere" [1].
Cupen, 2. runde
| Torsdag 24. juni, 1971 | |||
| Aurskog IL | 0 - 1 (0 - 1) |
Lillestrøm SK | 19:00 - Aursmoen idrettsplass, Aurskog
Dommer: Kjell Hansen, Hauerseter |
| Tom Lund 25.'
|
Aurskog IL: Kjell Lier - Leo Pedersen, Per Bakke, Ragnar Nielsen, Thor Arnesen, Jan Inge Nadden, Johnny Holtet, Arve Solberg, Bjørn Hval, Jan Solberg, Ola Bernhus, Sverre Lier (12 mann nevnt både i Indre og RB)
Lillestrøm SK: Håvard Larsen (Odd Rune Andersen) - Finn Bjerk, Erik Becklund, Per Berg, Reidar Solheim - Jann Lund, Bjørn Myhre, Odd Andersen (Arne Solli) - Leif Hansen, Tom Lund, Geir Torsvik.
- Keeper Håvard Larsen skadet i 2. omgang, ble båret ut på båre.
- RB 25.06.71: Men Aurskog hadde ingen Tom Lund. Aurskog best i 2. rundekampen, men Tommy-mål ga LSK 1— 0-seier. "LSK var noe heldig i går som gikk til 3. runde i NM på Aurskogs bekostning i Idrettsparken på Aursmoen. Hjemmelaget lå så vidt meget over i spill etter pause og hadde også de farligste sjansene at man ikke fortjente å tape. Men vi er fristet til å si, at selv om Aurskog hadde fortsatt å spille til mørkets frembrudd ville man ikke klart å få tellende resultat. LSK derimot hadde Tom Lund, og dermed ble det 1 — 0. Han ble meget godt passet på av Aurskog-forsvaret, men etter 25 minutters spill slapp ham fri og scoret. Det ble en dårlig kamp spillemessig. selv om det riktignok innimellom ble vist noe som gledet. Men selv om spillet var svakt, ble det i høyeste grad spennende og dramatisk nok — intet var avgjort før full tid, utlikning hang i lufta. DET BLE MYE AURSKOG ETTER HVERT Første del av kampen må betegnes som jevn, men etter at LSK hadde åpnet best i 2. omgang, tok Aurskog over og i sluttfasen hadde man et meget godt grep på hendelsene. La oss nevne at Aurskog hadde to stang-skudd, LSK ett, og at Aurskog hadde en ball i mål i 1. omgang — etter at dommeren umiddelbart føre hadde blåst for frispark TIL Aurskog. LSK-forsvaret stoppet opp og Ola Bernhus fikk forsere uhindret inn å score. Vi tror imidlertid bestemt at lillestrømlingene hadde avverget dersom det ikke var blitt blåst. VILLE HA STRAFFE! Enkelte hevdet dessuten at Aurskog ble snytt for straffe etter en halv time. I kamp om ballen kastet LSKs keeper Håvard Larsen seg noe uvørent inn i en tackling, ble truffet av en støvel og ble liggende skadet. I tumulten som oppsto, gikk en LSK-forsvarer for hardhendt til verks mot Jan I. Nadden. Fløyta lød, men dommeren dømte for angrep på keeper. Larsen ble så meget skadet at han måtte bæres av banen på båre. La oss heller ikke glemme de to kjempesjansene Aurskogs Jan Solberg hadde da to minutter gjensto. Han fikk ballen fullstendig alene 7 — 8 meter fra LSK- målet og smelte til. Reservekeeper Odd Andersen reagerte hurtig og avverget. Det ble retur og Jan smelte til igjen, men på nytt var Odd der han skulle. BERG BANENS BESTE LSK gikk friskt til verks i 1. omgang, men etter pause — da skadede Bjørn Myhre ble remplassert av Arne Sollie og man valgte å satse på et defensivt 4—3—3, ble man presset over. Forsvaret var den sterkeste lag- delen. Alle fire spilte godt, men vi kan ikke unngå å nevne midtstopper Per Berg spesielt. Det burde ikke herske tvil om at han var banens beste spiller. Framover på hanen vil vi trekke fram Leif Hansen og Tom Lund. Tommy hadde Johnny Holtet som «frimerke» i 1 1/2 omgang i tillegg til at Ragnar Nielsen heller ikke gikk så langt fra ham, men han fikk da allikevel utrettet en god del, bl. a. det aller viktigste — å bli matchvinner. OFFENSIV SISTE DEL Aurskog kom sterkt i kampens siste del etter at man begynte å satse utpreget offensivt — fritok Johnny Holtet for «frimerke»-jobben og i stedet lot ham være med fremover på banen, i tillegg til at Bjørn «Virus» Hval ble kjørt opp i fremste rekke. I forsvaret var Ragnar Nielsen den beste, mens det vel ikke vil være riktig å trekke frem noen av løperne — bare konstatere at det var sørgelig ineffektivt. Kjell Hansen, Hauerseter, hadde dessverre ingen heldig dag som dommer. En av linjemennene hans var nok heller ikke alltid helt på høyden. Kampen ble sett av 6 — 700 mennesker.
Cupen, 3. runde
| Søndag 25. juli, 1971 | |||
| Lillestrøm SK | 1 - 4 (1 - 1) |
Ham-Kam | 18:00 - Åråsen stadion, Lillestrøm
Dommer: Kåre Abrahamsen, Slitu |
| Tom Lund 15.'
|
Trond Ellefsen 44.' Kai Nyland |
Lillestrøm SK: Håvard Larsen - Jan Tore Eidholm, Erik Becklund, Per Berg, Reidar Solheim - Jann Lund, Finn Bjerk, Odd Andersen - Leif Hansen, Tom Lund, Arne Solli.
Ham-Kam: Tore Antonsen - Edgar Malman, Finn Thorsen, Leif Hagelund, Knut Amundsen - Trond Ellefsen, Tom Jacobsen, Terje Skaugerud - Stein Karlsen, Kai Nyland, Kjel Haakonsen.
- RB 26.07.71:Selv ikke Tommy kunne avgjøre denne gangen. LSK holdt unna i én omgang. Men så kom Ham.kam. 4-1. I 29 minutter holdt Lillestrøm ledelsen i 3. runde-kampen mot Hamarkameratene på Åråsen i går, men da gjestene utlignet ett minutt fer pause, ante nok både publikum og LSK-spillerne at kampen var avgjort. Etter pause så vi da også lite til de friske Lillestrøm-taktene fra 1. omgang, og resultatet kunne lett blitt større enn 4-1. LSK åpnet bra og optimismen steg på Åråsen-tribunene da det viste seg at Hamkam-forsvaret ikke på noen måte greide å beherske Tom Lunds spillestil. Flere ganger trakk den gode Tommy seg kvikt forbi sine motspillere, og i første omgang kunne det lett blitt flere LSK-scoringer enn den Tom Lund sørget for etter et kvarters spill. Da gled han forbi to Hamkam-backer og skjøt hardt fra skrått hold. Ballen var innom en forsvarer på veien, og gjestenes keeper ble helt utspilt. KUNNE VÆRT UNNGÅTT De andre LSK-sjansene ga altså ikke tellende resultater, og helt rettferdig ville det vel heller ikke vært. Det var nemlig Hamkam som hadde brorparten av spillet, uten at de helt greide å utmanøvrere LSK-forsvaret. Hjemmelaget enkle spillestil med lange baller fram til Tom Lund var vel så effektiv og kunne sikret en avgjørende ledelse. I hvert fall regnet de fleste med at ledelsen skulle holde til pause. Men da bare ett minutt gjensto av omgangen var ikke Håvard Larsen raskt nok ute på en høy ball, og Trond Ellefsen kunne sette bredsida til for åpent mål. HAMKAM DOMINANS Lillestrøm holdt unna nesten et kvarter av 2. omgang, men da kom også det Hamkam-målet man satt og ventet på. Hamar-laget hadde nemlig overtatt føringen i kampen fullstendig, og det var som et resultat av dette at Kai Nyland kunne score etter møljespill foran Lillestrøms mål. Men like før hadde LSK sitt første virkelige angrep i denne omgangen, og Tom Lund dro på et kanonskudd som smalt i magen på Hamkam-keeperen. Hadde den ballen gått litt til side for keeperen, hadde 2-1 til LSK vært et faktum, men i stedet scoret altså gjestene på returangrepet. Etter dette målet forsvant lufta ut av kampen. Det som skjedde ute på banen kunne ikke glede noen, og man registrerte knapt at Stein Karlsen ga Hamkam. 3-1, for øvrig på et meget godt skudd. Kort tid etter fikk vi se den største brente målsjansen på Åråsen på mange år da LSK-forsvaret var helt utspilt og keeperen lå igjen ute ved 16-meteren. En Hamkam-spiller kunne bare spasere inn med ballen og plassere den i tomt mål, men han somlet så lenge at Jan Tore Eidholm til slutt fikk slengt fram sine lange bein og avverget. Sluttresultatet 4-1 ble fastsatt like før slutt, da Kjell Haakonsen skjøt fra 12-13 meter. FORTJENT Hamarkameratenes seier var fortjent. Laget spilte mer planmessig enn Lillestrøm, men imponerte ikke på noen måte. Når det likevel holdt til en klar 4-1 seier, så skyldes det ikke bare det forhold at Hamkam spiller i 1. og LSK i 3. divisjon, men også det at hjemmelaget ikke hadde den store dagen. Og den må man ha for å sette et topplag ut av cupen. Lillestrøm har all ære av sin Innsats. Særlig før pause bød laget på gode ting anført av en Tom Lund som er i meget god form for tida. Hamkams rutinerte og suksessrike forsvar fikk snart merke at det gode Tommy-spillet i landskampen mot England ikke var noen tilfeldighet. Det var farlig hver gang Tommy fikk ballen, og hans navn havnet på blokka alle de gangene vi fant det verdt å notere gode LSK-tilløp. Noen ganger gikk han seg fast, noe som høstet sure kommentarer fra tribunene. Men det bør Tommy ta med ro. Uten ham hadde det nemlig ikke vært mye igjen av Lillestrøm-laget. SVIKT PA MIDTBANEN Best støtte fikk han denne gangen av sine kamerater i angrepet, der særlig Arne Sollie overrasket med bra spill. Leif Hansen spilte som vanlig bra, og Odd Andersen viste i 1. omgang at han begynner å finne seg til rette. På midtbanen manglet LSK Bjørn Myhre, og det var også her kampen i grunnen ble avgjort. Jann Lund og Finn Bjerk løp mye og kjempet godt, men begge manglet det som er Myhres styrke: god situasjonsbedømmelse og ro i kinkige situasjoner. Når også pasningene framover ble for lite konstruktive, måtte resultatet bare bli et klart Hamkam-overtak på midten. Forsvaret holdt unna for presset 1 en omgang, men etter pause åpnet det seg. Best var igjen Per Berg, som imponerte med sin evne til å gripe inn i rette øyeblikk. Erik Becklund greide seg også brukbart, mens Reidar Solheim var noe ujevn. Jan Tore Eidholm spilte sideback, en uvant plass for ham, og vil neppe huske møtet med raske Stein Karlsen med særlig glede. Håvard Larsen i målet har mistet mye av den sikkerheten som preget ham før ferien, men så er han også satt tilbake av et langt sykefravær. Dommeren Kåre Abrahamsen, Slitu, var utmerket i en kamp som ble sett av snaue 2 000 tilskuere [2].
- LSK-laget altfor ujevnt, sa Øyvind J. Landslagssjef Øyvind Johannessen hadde tatt veien til Åråsen i går kveld, ikke minst for å fin- sikte Tom Lund foran uttagningen av landslaget mot Sverige. At det er store muligheter for svenskelandskamp på Tommy, lot UK-diktatoren tydelig skinne igjennom. — Tommys sjanser var store på forhånd og er ikke blitt forringet dette, sa han. — Det klages over at han neglisjerer medspillerne? — Det er mulig, men så har han sannelig ikke mye å spille sammen med heller. Det er Tom som «står bak alt det som blir skapt av Lillestrøm-laget og da er det ikke så merkelig at mye går gjennom ham. — Hva er det egentlig som er galt med LSK? — Først og fremst er laget for ujevnt. Leif Hansen og Erik Becklund er habile spillere, men stort sett er det ikke jevnt nok. I tillegg kommer det faktum at man konsentrerer seg altfor dårlig om oppgavene, noe også resultatene i serien tydelig viser. En mann som Håvard Larsen for eksempel er ingen dårlig keeper, men det ligger for dårlig konsentrasjon bak det han gjør. Dette kjennetegner hele Lillestrøm-laget, mener Øyvind Johannessen [3].