Normann Christiansen
Normann Christiansen (født 23. desember 1936 - død 29. november 2022) var en bauta i LSK-miljøet. En av de siste store dugnadsarbeiderne som utrettelig og uavbrutt jobbet for klubben vår. En ildsjel som i over 50 år sto på for LSK uansett hvor han var, på Åråsen, i LSK-hallen eller på klubbens treningsanlegg. Han var vaktmester, banemann og en alt-mulig-mann som var over alt. "Vi merker godt de dagene Normann er borte, den arbeidsinnsatsen han legger ned er utrolig betydningsfull, han er virkelig en ildsjel! Takket være Normann Christiansen ser Åråsen alltid fin og ryddet ut", skrev LSK i sin nominasjon, da Norman Christiansen i 2020 ble kåret til "Årets Ildsjel" på Romerike [1]. "Vi har så mye å takke Normann for. En unik person som har lagt ned en uvurderlig innsats for Lillestrøm Sportsklubb gjennom 60 år. Det er nesten ikke til å fatte hvor mange timer han har jobbet for å holde Åråsen og våre anlegg i best mulig forfatning", uttalte daglig leder Robert Lauritsen til LSK.no 29. november 2022. Tidligere arrangementssjef Per Chr. Eidsvik ga i 2001 følgende skussmål av Normann Christiansen: "Normann skrur du opp klokka seks om morran, og da går han til klokka åtte om kvelden: Uten ham vet jeg ikke helt hvordan det hadde gått med stadion! Det ville være forferdelig å erstatte ham. Vi må antakelig hyre inn fire mann for å gjøre den jobben han gjør alene, og det vil ta dobbelt så lang tid. Han er suveren!" [2].
Normann Christiansen var frivillig hjelper i LSK helst siden 1962. Han var også ansatt i klubben i fem år. For Normann Christiansen var livet på Åråsen en hverdag han verken ville – eller klarte å komme seg bort fra. "Det er godt jeg ikke er gift, ellers hadde jeg ikke holdt ut så lenge. Jeg kunne sikkert vært her mindre tid enn det jeg er nå. Men jeg trives. Det er alltid noe å jobbe å gjøre her", uttalte han til RB 10. september 2020. LSK var livet hans, i alle fall en særdeles viktig del av hverdagen. "Det tar noen dager før et hjemmetap forsvinner fra hodet. Vi vant mer på Åråsen før. Jeg håper jo at de rykker opp igjen. Men da må laget vinne flere kamper enn de har gjort til nå", selv om han innrømmet at kanskje ikke er den mest høylytte supporteren. "Haha, jeg var jo med på noen bussturer til bortekamper på 1950-tallet. Det var så mye sang og roping på veien til kampen at det ble for mye for meg. På vei hjem var det imidlertid helt stille. Da var de helt utslitte". Tom Lund var den beste spilleren, men å rangere kampene var vanskeligere. "Det er vel NM-kampene, cupfinalene som har vært det største. Jeg husker jeg så min første i 1953, den første Lillestrøm spilte. Da tapte de 2–1 for Viking", fortalte han til avisen samme dag som han ble kåret til årets ildsjel [3]. Han hadde ingen stor fotballkarriere selv. "Det var for hardt å komme med på A-laget, fortalte Christiansen, og mintes at han fikk kjeft av Rolf «Boffen» Wahl da han slo litt for høye pasninger på en trening. "Han sa klart ifra om at ballen skulle spilles langs bakken" [4]. - Med til prisen "Årets Ildsjel"" fikk Normann Christiansen også med seg blomster, diplom og en sjekk på 100.000 kroner: "De får ikke noen ny spiller for disse pengene her. Men de har sikkert veldig mange andre gode ting de kan bruke dem til. Jeg visste jo at jeg var nominert, men jeg hadde ikke ventet at jeg kom til å vinne. At så mange har stemt på meg er også veldig hyggelig å tenke på. Det er så mange som gjør veldig mye jobb for klubbene sine". [5].
Utmerkelser