Kjedelig fotball ?

[gilbert]

Per Berg synes Fugla har spilt kjedelig fotball i de siste åra (les: under Erlandsen).

Det er jeg delvis enig i, men jeg synes det fortjener litt mer diskusjon.
Som vi har vært gjennom en del ganger på dette forumet, og når vi har forsvart LSKs spillestil mot diverse kommentarer av denne typen, har Fugla i mange kamper (både før Erlandsen og i de siste sju-åtte åra) spilt forutsigbar fotball, med lange oppspill og lite variasjon. Det er ingenting galt med lange oppspill i seg sjøl, ei heller med satsing på duellspill eller dødballer, praktisk talt alle lag bruker (også) disse elementene i oppbygginga av sitt eget spill (og f.eks. RBK har de siste åra brukt dette mer enn før, etter å ha lært av LSK i 2001).

Det er ensidigheten og mangelen på variasjon som gjør at Fugla i mange kamper har framstått som kjedelige og forutsigbare. Erlandsen har, tror jeg, ønsket å bygge på den historiske og godt etablerte LSK-stilen, men også å variere langt mer med spill gjennom midtbanen og med innlegg fra kantene. Han har dels skyldt på spillermaterialet når det ikke har lykkes, noe som iallfall delvis er riktig, men neppe hele forklaringa.

Et hovedproblem for LSK i Erlandsen-epoken er etter mitt skjønn at spillestilen på mange måter var for krevende og ambisiøs. Etter å ha klart seg med hjelp av ekstremt stor innsatsvilje og kondisjon i laget de første par åra, la Erlandsen uvanlig stor vekt på disse elementene, også dels for å kompensere for andre svakheter i laget. Om vi ikke har de beste forholda, ressursene og teknisk briljante spillerne, skal vi allfall være best trent og ha den beste innsatsen og entusiasmen (duellspill, kondisjon).

Dette er noe av forklaringa på en høy skadefrevens, og på en spillestil som tar mye ut av spillerne i hver eneste kamp. Og det holder jo ikke i lengden. Derfor spilte LSK mye underholdende og knallgod fotball under Erlandsen. Men bare i noen ganske få kamper hver sesong, jeg tenker f.eks. på 6-1 borte mot Stabæk, 6-0 hjemme mot Tromsø, to hjemmekamper mot Godset (serie og cup) og ganske mange andre kamper i 2001.

Når nøkkelspillere var skada eller halvskada, og/eller vi mangla sentrale kreative spillere (som "Gud" eller Runar), falt Fugla alt for lett ned på et for lavt nivå, svært langt fra det potensialet som tross alt ble overbevisende demonstrert flere ganger (men altfor få) hver sesong.

Ingen kan vel klage på kjedelig fotball den midtre tredelen av sesongen ifjor (2004), som også den ble ledet av Erlandsen-Thoresen. Og Gylfi aleine forklarer ikke denne framgangen. Dels var Erlandsen "nødt" til å prøve 4-5-1/4-3-3 med bare én spiss, dels fikk han vel i fjor både offensive backer og kreative spillere han har etterlyst i mange år. Slik må Fugla spille framover. Gløden gikk av flere grunner litt ut av laget i siste tredel av sesongen, dels var nok de nye spillerne ikke helt "innspilt", dels hadde nok både Erlandsen og spillerne et uheldig fokus på trenerskiftet.

Med Rösler/Halle og den stallen Fugla nå disponerer vil det bli svært spennende å se hvordan erfaringene fra ifjor kan utnyttes videre. Treningskampene tyder godt foreløpig, men det er naturligvis altfor tidlig å si noe mer enn det, og et par forsterkninger ville også være OK.

gilbert

[Joppe]

Bra innlegg som alltid Gilbert. Jeg håper Røsler i utgangspunktet vil bruke 4-3-3, med Påsan og Mifsud som offensive vinger. Mot Stabæk så vi hvordan Påsan lå høyere i banen og det fungerte godt. LSK er avhengig av at begge vingene kommer høyt opp i banen og slår presise innlegg til Sundgot og de offensive midtbanespillerne. Høyt press og tempo i overgangene ser ut til å bli melodien til Røsler også. Men det som er aller viktigst er hvordan spillerne opererer ute på banen, at de tør å holde på ballen og spille på medspillere i bevegelse. I vår gode periode i fjor-sommer spilte vi utrolig god fotball, og det er dette vi må etterstrebe. Men vi hadde også perioder der mønsteret låste seg og spillerne turde ingenting, og da kommer den kjedelige langball-fotballen frem. Dersom LSK spiller underholdende fotball gir det utrolig mange positive ringvirkninger. Stallen p.t er for tynn, vi har en god første-ellever, men er veldig utsatt for skader. I disse dager leser vi om mulige forsterkninger, men også om et mega-underskudd i klubben. Det skjer ihvertfall noe rundt LSK om dagen!

[Ola]

I grove trekk kan man si at LSK spilte svakt med 4-4-2 på vårsesongen. Det ble bra med 4-3-3(4-5-1 kall det hva du vil) på sommeren. Så på et eller annet utrolig vis ønsket Erlandsen å gå tilbake til 4-4-2 når Powell ble klar - og da ble vi dårlige igjen. I tillegg klarte en styre-tulling å uttale at LSK hadde vedtatt at vi MÅTTE spille 4-4-2.

Jeg mener at med dagens stall bør vi spille 4-3-3. (Vi bør ta med det beste fra 4-5-1 og det beste fra 4-3-3) Det som er genialt med dette er at da trenger vi ikke noen ny spiss. Denne formasjonen gjør nemlig at det ikke er plass til Powell og Sundgot samtidig - ergo har vi dobbeldekning på midtspiss plassen.

På venstre ving-spiss har vi Pål Strand og Eirik Soltvedt i bakhånd.
På høyre ving-spiss har vi Johan Petter. Også har vi Mifsud og Myklebust som kan spille på begge ving-spisser.

Midtbanen er bestående av en tre'er som holder høy klasse. Kasey sentralt med defensivt ansvar. Koren og Søgård som jakter dueller, mater flankene og spiller gjennom midtspissen. Gjennombrudd er stikkord. I båkhånd på midten har vi egentlig fint lite. Men jeg vil tro både Bjerk, Mato og David kan vikariere her ved skader/karantener.

[HSft]

Under uwe tror jeg uansett ikke det er plass til både powel og sundgot samtidig, selv om vi spiller 442. Om vi spiller 442 har vi nok bare plass til en brøytebil, den andre spissen blir nok da mifsud eller myklebust.

Håper lillestrøm spiller 442 i en treningskamp snart, hadde vært fint å se hvordan det fungerer. Regner med at vi kommer til å benytte begge formzsjonene en god del i løpet av sesongen, tror ikke uwe vil binde seg så veldig til en formasjon.