Cupen 1934

Cupen, 1. runde

Søndag 5. august, 1934
	Lillestrøm SK	2 - 0 (1 - 0)	Sørumsand IF	15.00 - Vigerens, Lillestrøm Dommer: Karl Hoel, Strømmen Ballklubb Tilskuere: n/a
	Gustav Hansen 18.' Claus Rasmussen 84.'

Lillestrøm SK: Reidar Haug – Jon Ruud, Anton Halvorsen – Øivind Johansen, Sverre Hansen, Sigurd Karstensen – Håkon Hansen, Kåre Hansen, Ole Hermansen, Claus Rasmussen, Gustav Hansen.

• Kampen er ikke omtalt i Akershus Arbeiderblad.
• Indre Akershus Blad 07.08. 34: "Lillestrøm Sp. - Sørumsand 2-0." "Lillestrøm Sportsklubb og Sørumsand møttes søndag på Vigernes for å spille den bestemte kamp i Norgesmesterskapets 1. runde. Været var overskyet, men benkeradene var allikevel fullt besatt. En sterk genererende vind i banens lengderetning blåste under hele kampen.
  Presis kl. 15 kalte dommeren lagenes kapteiner sammen. Sørumsand vant målvalget og foretrakk å spille med vinden i første omgang, Sportsklubbens lag gikk godt sammen og hadde god ballbehandling, men skyteferdigheten var mindre god. Laget spilte med 1 reserve. Sørumsand laget gikk mindre godt sammen, idet et par reserver var satt inn i løperrekken. Backparet utførte et godt arbeide. Målmannen O. Eriksen han notere sig sin beste, dag i «buret» selv om utsparkene klikket litt i annen omgang, Beste mann på banen var Sørumsands center, O, Hansen, lød den almene dom rundt om. Han leverte også et helt fortreffelig spill. På Sportsklubbens lag merket man sig i, v. og v; half.
  I første omgang deltes spillet og chansene. Opløpene var farlige fra begge sider. Sportsklubben fikk sitt første mål i kampens 18. minutt ved y. v. Straks efter scoret Sørumsand, men målet blev korrekt annulert for offside. Omgangen gikk ut med 1—0 for Sportsklubben.
  I annen omgang lå Sportsklubben helt over, men Sørumsands forsvar arbeidet godt og sikkert. Målmannen O. Eriksen blev skadet efter 30. minutters spill og måtte forlate banen. I hans sted gikk den alltid evig-unge keeper, E. Hansen inni. I det sterke press som da lå mot Sørumsands mål, fikk han også anledning til å vise sin ferdighet. I omgangens 39. minutt fikk Sportsklubben sitt annet og siste mål ved i. v. efter klyngespill foran mål. Kampen endte med seier for hjemmelaget 2-0. - Dommeren Karl Hoel, Strømmen Ballklubb, var ikke alltid like heldig 1 sine avgjørelser - rettere sagt mindre god" [1].

Cupen, 2. runde

Søndag 12. august, 1934
	Moss FK	3 - 0 (1 - 0)	Lillestrøm SK	14.00 - Idrettsplassen, Moss Dommer: Randers Johansen, Tryg (Oslo) Tilskuere: "Tett med tilskuere"
	Wallenborg 35.' Reidar Hansen 46.' Porat 77.' (str.)

Moss FK: Håkon Askerød – Erling Løken, Josef Andersen – Leon Brynhildsen, Reidar Johansen, Gunnar Svendsen – Frank Hansen, Odd Ragnar Larsen, Reidar Hansen, Haakon Bakkerud, Walter Wallenborg.

Lillestrøm SK: Reidar Haug – Jon Ruud, Anton Halvorsen – Øivind Johansen, Sverre Hansen, Sigurd Karstensen – Rolf Magnussen, Arvid Magnussen, Kåre Hansen, Claus Rasmussen, Gustav Hansen.

• Moss Avis 13.08.34: Moss FK vant igår Lillestrøm Spk. 3-0". "Det var tett med tilskuere på Idrettsplassen igår for at se på opgjøret mellem Moss og Lillestrøm Sportsklubb. «Rundekampene» har i det hele tatt en egen tiltrekning på de fotballinteresserte; det henger formodentlig sammen med den ting at det ene av to lag i en rundekamp må «dø».
  Et kvarters tid før kampens begynnelse kl. 2 kom det et kortvarig, men hissig regnskur som forsinket en del av de skuelystne, men mere av det slaget blev det heldigvis ikke. Banen var overraskende tørr og pen. Den kraftige sønnavind, som var en del generende for spillet, hadde tørket godt. Med Randers Johansen, Oslo, som dommer i kampen gikk det løs, efter at Moss hadde vunnet loddtrekningen om målvalget og valgte at ta fordel av vinden i 1.ste omgang.
  Lillestrøm kjørte på med friskt mot fra begynnelsen av, og allerede efter et par minutters spill fikk Askerød i Moss-målet anledning til at vise sin dyktighet ved at kaste sig så lang han var og avparere et overmåte farlig skudd like ved den ene målstolpe. Lillestrøm kjørte i det hele tatt sterkt på i kampens første kvarter og hadde i denne tid farligere angrep enn Moss hadde. Det var slett ikke fornuftig av Lillestrøms-spillerne at slite så hårdt i motvinden. Av farlige episoder foran Moss-målet kan nevnes et frispark med skudd på mål fra 16 meteren. Det blev halvklaret av en av Moss-backene, og returballen strøk tett utenom det ene målhjørne. En annen farlig situasjon opstod efter hjørnespark, hvor ballen efter innlegget danset mellem hoder og ben i 1 og 2 meters avstand fra Moss-målet før den endelig fikk reisepass ut på banen. Men efter dette første kvarter hadde Lillestrøm igrunnen gjort fra sig det grøvste. Moss-angrepene blev efterhvert mere vedholdende, med spill fortrinsvis på venstresiden. Moss spilte dog foreløbig med for lange pasninger og skiftet forøvrig ikke ofte nok side, så Lillestrøm-forsvaret greide ganske bra at holde sig angriperne fra livet. Det blev få skudd på mål, men av dem som var, var det et flatt, hårdt skudd av Bakkerud som var særlig farlig, og to på hinannen følgende skudd av y. h. Porat og i. h. Odd Ragnar Larssen. Da omkring en halv times tid var gått, hadde Moss fått et godt overtak i spillet, og Lillestrøms angrep artet sig for det meste som rush mot Moss-målet. Efter et av dem, som blev ført op på høiresiden, blev det fare for Moss, idet den ene Moss-backen falt idet han skulde angripe Lillestrøms centerforward da han tok mot en centring. Følgelig blev centerløperen klar til skudd og fyrte av, og det var med nød og neppe at Askerød fikk stoppet ballen på mållinjen.
  Da det var ca. 10 minutters tid igjen av første omgang kom så det første mål i kampen, og det blev Moss som greide det. Efter skudd fra høiresiden kom ballen på runddans mellem 8-10 par ben helt inne ved Lillestrømburet, for så at havne hos Wallenborg, som hadde nødvendig plass til at få puttet lærkulen dit hvor mossefolket så lenge hadde ønsket at se den. Moss kjørte godt på i de siste halv snes minutter, men noget mere var ikke at få i denne omgang. Moss hadde bl. a. nogen cornere på høiresiden, som Porat sendte inn med god høide og god retning — men det blev som sagt intet ut av det. Omgangsresultat: 1-0 for Moss.
  Lillestrøm hadde med sig en fyldig og livlig heiagjeng, som også i pausen hadde humøret i behold. Det optimistiske syn på «tilværelsen» hadde formodentlig dette grunnlag: 1 mål i minus — det gjør ikke så meget, nu som vi i 2nen omgang skal ha vinden til hjelper.
  Men åpningen av 2nen omgang bragte en slem strek i denne beregningen. Det tilfalt i denne omgang Moss at sette ballen igang fra center, og det blev et helt sluttført angrep ut av dette. Ballen gikk fra Moss-spiller til Moss-spiller, til den rett foran Lillestrøm-målet blev levert til centerforward Reidar Hansen, som med et kontant målskudd fra 4— 5 meters hold satte punktumet efter det vakre angrep. Ettersom minuttene gikk av 2. omgang, blev det klart at Moss var sterke nok i motvinden til for det meste at holde spillet på Lillestrøms banehalvdel. Moss fikk forøvrig også mere sveis på sitt spill, det gikk mange ganger ganske pent med korte, korrekte pasninger, og det blev også adskillige målskudd, selv om de ikke gav mål som resultat. Efter et kvarters spill i denne omgang tok Lillestrøm sig op, og hadde for annen (og siste) gang i kampen overtaket i spill. Det blev to-tre ganger fare på ferde hos Askerød i Moss-målet, men Lillestrøm fikk dessverre for dem ikke annet ut av det enn at Askerød fikk anledning til at vise hvilken førsteklasses målmann han er.
  Lillestrøms gode periode varte ikke mer enn 5 minutters tid, og så gled spillet atter over på den andre enden av banen. Her var det både Wallenborg og Porat som efter at ha blitt spilt frem av sine indremenn foranlediget prekære situasjoner foran Lillestrøm-målet.
  Wallenborgs hurtighet gjorde ham til en utidig herremann for Lillestrøm-forsvarerne på høiresiden, og Porats gode ballbehandling gjorde ham til farlig høireving hver gang det blev spilt på ham. Men det var ikke greit for indreløperne, og da særlig Reidar Hansen, at komme til skudd. Som følge av at spillet fortrinsvis foregikk på Lillestrøms banehalvdel, var det nokså trangt om plassen foran Lillestrømmålet hver gang der kom innlegg fra ytreløperne. Innimellem forsøkte vingene selv skudd, og av dem var det et godt plasert skudd av Porat som målmannen måtte kaste sig for at stoppe ved den ene målstolpe. Ballen var utvilsomt et par centimeter over målstreken, da målmannen stoppet den, men dommeren dømte ikke mål og det blev utspill fra mål. Omgangens siste halvdel var preget av friskt spill av Moss-spillerne, mens Lillestrøm-spillerne virket trette. Lillestrøm lå på defensiven, og de angrep de hadde, var famlende og tilfeldige — en skulde ikke tro det var det samme lag, som hadde spilt ganske godt i kampens første kvarter og gav løfter om en hård kamp for Moss.
  10 minutter før kampens slutt fikk Moss sitt 3dje og siste mål — ved straffespark. Porat angrep Lillestrøm-målmannen efter et skudd og forsøkte at ta ballen fra ham. Men efter at målmannen hadde spilt sig fri av Porat, kunde en av Lillestrøm-forsvarerne ikke dy sig for at gi Porat en «trøkk» — han var vel i dårlig humør. Det var visstnok ikke så farlig det «trøkket», men dommeren fant at det var straffverdig og pekte på straffesparkmerket, mens Porat med et ørlite flir om munnen og et glimt i øiet ruslet stillferdig ut av «faresonen». Efter denne hendelse dabbet spillet av. Og straks efter var kampen slutt.
  Med 3—0-seier var Moss således klar for 3dje runde. Og at Moss vant, var helt i sin orden, for Moss-laget var avgjort det beste. 3 mål var heller ikke for meget på Moss, men motparten hadde fortjent at slippe nullen. Det kvarter i første omgang og den periode i 2nen omgang, da spillet gikk best for dem, burde innbragt dem "litt i kassen".
  Hvad Moss-laget angår, var spillet i 1ste omgang intet at rope hurra for. I 2nen omgang spilte laget mange grader bedre, og det var perioder hvor man kunde sitte og glede sig over det vante spill fra mann til mann. Askerød, Ragnar Johansen, Frank Hansen og tildels Wallenborg var det som gjorde sig mest bemerket på laget igår. Ragnar Johansen er dog litt tilbøielig til at spille ballen frem i center, når det kanskje var vel så bra at spille på ving. Han er et jern til at henge i. Frank Hansen er en god ytterløper, men har tendens til at ville skyte seiv — også når det vilde ha været vel så store chancer ved at legge en lav, løs ball inn foran mål, 4—5 meter ut fra målet. Igår var det således et tilfelle, hvor både Reidar Hansen og Bakkerud stod utmerket plasert for et innlegg. — I den tid Leon Brynhildsen var med, klarte han sine saker som half ganske respektabelt. — Backparret virket til at begynne med ikke helt pålidelige, men efter at de hadde blitt varme i tøiet gikk det bra. — Forøvrig var det ingen av spillerne på Moss-laget som kunde sies at være «bakom fløtet» [2].