Cupen 1938

Cupen, 1. runde

Søndag 12. juni, 1938
	Lillestrøm SK	3 - 0 (0 - 0)	Kapp IF	15:00 - Vigernes, Lillestrøm Dommer: n/a, n/a Tilskuere: 600
	1-0 Alf Martinsen 2-0 Alf Martinsen 3-0 Rolf Magnussen

Lillestrøm SK: Rolf Sjølie - Jon Ruud, Kåre Tveter - Sverre Hansen, Ragnar Ødeby, Otto Gulbrandsen - Rolf Magnussen, Kåre Hansen, Alf Martinsen, Claus Rasmussen, Gustav Hansen.

• Det er ikke skrevet mye om denne kampen. Akershus Arbeiderblad 13.06.38. "Lillestrøm Sportsklub - Kap 3-0" "Rundekampen på Vigernes i går mellem Lillestrøm sportsklubb og Kapp blev en ensidig historie. Sportsklubben presset sterkt i begge omganger, men Kapp hadde et bra bakre forsvar og særdeles dyktig målmann slik at nederlaget ikke blev større 3—0. Sportsklubben kom først i mitten av 2. omgang. Da scoret Alf Martinsen 2 ganger på rad mens Rolf Magnussen tegnet sig for nr. 3" [1].

Cupen, 2. runde

Søndag 26. juni, 1938
	Sarpsborg FK	1 - 3 (1 - 1)	Lillestrøm SK	14:00 - Sarpsborg stadion, Sarpsborg Dommer: Henry Klausen, Gleng Tilskuere: 1205
	Hjalmar Andresen 18.'		Rolf Magnussen 43.' Alf Martinsen 47.' Claus Rasmussen 54.'

Sarpsborg FK: Rolf Bakke-Olsen - Finn Moen, Sverre Hansen - Halvdan Dyhre, Thøger Torp, Lars Nordhelle - Karl Jamissen, Arne Eriksen, Olav Navestad, Arne Strand, Hjalmar Andresen

Lillestrøm SK: Reidar Haug - Jon Ruud, Kåre Tveter - Sverre Hansen, Sigurd Andersen, Otto Gulbrandsen - Rolf Magnussen, Kåre Hansen, Alf Martinsen, Claus Rasmussen, Gustav Hansen.

• Akershus Arbeiderblad 27.06.38: Overbevisende Sportsklubbseir i Sarpsborg. Det var veldig interesse for 2. rundekamp mellem Sarpsborg og Lillestrøm Sportsklub igår. Bortimot 2000 tilskuere hadde finnet veien til Sarpsborg Stadion, derav en stor del Lillestrømfolk som hadde satt en del av hin berømte knapp på de gule og sorte. Og det skal med en gang være sagt at alt klaffet for Sportsklubben denne gang være sagt at alt klaffet for ne gang. Værmeldingen holdt for det første ikke stikk, idet regnværet uteblev. Banen var da også så tørr som man kan ønske sig. For det annet viste det sig at laget ikke hadde alt for meget respekt for det rutinerte Østfoldlag. Sportsklubben vant dessuten målvalget og fikk fordelen av vinden i 1. omgang.
  Kampen blev meget spennende. Noe spill av klasse blev det ikke vist av noen av lagene, dertil var tempoet for oprevet. Der spiltes cup i stor stil, og Sportsklubben trakk det lengste strå i kampen som gav rett til 3. runde. Sarpsborg dominerte det første kvarteret. Laget spilte i rush, og de lange fremleggene skapte gode chanser for hjemmelaget. Skuddene var derimot alt annet enn prima. I det 18. minutt tok Sarpsborg ledelsen. Indre venstre fluktet et fremlagt i mål uten at Haug hadde chanse til redning.
  Sportsklubben kom efter hvert igang, men opløpene var ikke godt organisert. Spillet duvet frem og tilbake uten at det lyktes noen av partene å score. I det 43. minutt kom utligningen. Alf Martinsen skjøt hardt fra venstresiden, men ballen gikk i tverrliggeren. Rolf Magnussen var påpasselig fremme, opfanget returballen og skjøt kontant i nettaket.
  I 2. omgang satte Sportsklubben farten op. Alle mann satte alle kluter til ter til, og: periodevis gikk spillet flytende. Da omgangen var 2 minutter gammel skaffet Alf Martinsen sitt lag ledelsen ved et velplassert skudd efter gammel, god opskrift, og bare 7 minutter senere øket Klaus Rasmussen til 3-1.
  Sportsklubben beholdt offensiven til der gjenstod ca. 20 minutter. Da trakk laget klokelig i forsvar, og som en naturlig følge av det presset Sarpsborg kraftig resten av kampen. Sportklubbforsvarets opdekning var imidlertid prima, og godt hjulpet av indreløperne red laget stormen av. I de siste fem minutter hadde Sportsklubben et par gode tilbud, men skuddene mislyktes, og resultatet blev 3—1 i Sportsklubbens favør.
  Sportsklubbens seir var fullt fortjent. Alle 3 scoringer var resultatet av godt løperspill og laget hadde chancen til ytterligere scoringer. Sarpsborg spilte aldri helt overbevisende. Laget hang ikke godt sammen, og selv i sin gode periode i første omgang manglet laget den fighting spirit som bringer resultater. Best på Sarpsborg var Thøger Torp, men Navestad i center og indre venstre, Andresen, viste glimtvis sin klasse.
  Sportsklubben manglet sin centevhalf Ragnar Ødeby. I hans sted spilte lagets nye mann Andresen. Bortsett fra dårlig plassering i 1. omgang kom han godt fra den alt annet enn lette opgave som centerback. Reidar Haug var dagens mann. Han hadde serier av eminente redninger og må betegnes som lagets, ja, kanskje banens beste spiller. Alf Martinsen var med igjen, og selv om han på langt når er i form, laget han en god kamp. Laget som helhet var meget godt. Dommer var H. Clausen, Gleng" [2].

Cupen, 3. runde

Søndag 3. juli, 1938
	Lillestrøm SK	8 - 1 (3 - 0)	Speed	15:00 - Vigernes, Lillestrøm Dommer: Eugen Hansen, Fredensborg Tilskuere: 1.300
	Rolf Magnussen Alf Martinsen Kåre Hansen Kåre Hansen Kåre Hansen Claus Rasmussen Claus Rasmussen Claus Rasmussen		6-1 (ukjent)

Lillestrøm SK: Reidar Haug - Jon Ruud, Kåre Tveter - Sverre Hansen, Sigurd Andersen, Otto Gulbrandsen - Rolf Magnussen, Kåre Hansen, Alf Martinsen, Claus Rasmussen, Gustav Hansen.

• NB: Rekkefølgen på LSKs målscorere er ikke kjent.
• Akershus Arbeiderblad 04.07.38: Sportsklubben til 4. runde. Sensasjonslaget Speed blev avfeiet med 8-1. Det var ikke synderlig rundestemning på Vigernes igår under kampen Speed-Sportsklubben. Det var møtt frem 12-1400 tilskuere som alle var forvisset om hjemmelagets seir, men som allikevel vilde være til stede for å bivåne begivenheten.
  Sportsklubben vant målvalget, og hjulpet av en ganske sterk medvind etablerte laget et jevnt og vedholdende press på Speed-målet, bare avbrutt av spredte opløp fra Oslo-lagets side. Omgangen var ikke svært gammel da Sportsklubben scoret sitt første mål og med jevne mellemrum øket hjemmelaget til 3, uten at Speed hadde noen egentlig chanse til utligning. Sportsklubben fortsatte presset i 2 omgang og dundret inn hele 5 mål. Speed fikk trøstemålet da Sportsklubben ledet med 6-0.
  At Speed virkelig er kommet til 3. runde står for oss som ikke så lite av et mirakel. Man må ha lov til å vente bedre saker i en 3. rundes kamp enn det som prestertes av Osloklubben. Forsvaret spilte planløst hele kampen igjennem. 2—3 mann gikk inn for tackling av den motspiller som hadde ballen, og Sportsklubbens løpere hadde av den grunn alltid minst 2 udekkede medspillere å levere til. Mot slutten av kampen artet det. hele sig som kattens lek med musen. Løperrekken hang også dårlig sammen. Bortsett fra vingene som viste ganske god ballbehandling, var det smått bevendt.
  Sportsklubben anstrengte sig ikke synderlig i den sterke varmen. Laget spilte cup i første omgang, men efter hvert som kampen skred frem blev farten satt ned. Det var da bare løperrekken som var i aktivitet. Innertrioen kom best fra kampen. Klaus Rasmussens spill og gode skudd borger for ypperlig form, og hans makker på høiresiden, Kåre Hansens målappetitt var også i orden. Alf Martinsen spilte forståelig nok forsiktig, men det var tydelig å merke at benskaden gjør sig mindre gjeldende. I halfrekken raget Sverre Hansen et hode over de øvrige. Hans oplegg var prima, og han kan den kunst å få ballen under kontroll. Det indre forsvar kunde ikke gjøre hverken fra eller til bortsett fra den ene scoringen som var resultatet av likegyldighet i opdekningen. Dommer var Eugen Hansen, Oslo" [3].

Cupen, 4. runde

Søndag 21. august, 1938
	Kristiansund FK	1 - 3 (1 - 2)	Lillestrøm SK	12:30 - Kristiansund Idrettspark, Kristiansund Dommer: n/a, n/a Tilskuere: 2500
	Jarl Brun 25.'		Rolf Magnussen 16.' Kåre Hansen 33.' Alf Martinsen 72.' (str.)

Lillestrøm SK: Rolf Sørlie - Jon Ruud, Kåre Tveter - Sverre Hansen, Sigurd Andersen, Otto Gulbrandsen - Rolf Magnussen, Kåre Hansen, Alf Martinsen, Claus Rasmussen, Gustav Hansen.

• Dette var LSKs andre opptreden i 4. runde, som i 1930 mot Odd.
• Alf «Kaka» Martinsen var involvert i alle LSK-målene
• KFK fikk straffe etter 56 min, men Grytnes satte ballen rett på keeper Rolf Sørlie som dermed fikk en enkel jobb.
• Etterspill: Hjemmelagets spillere var forbanna etter kampen og overfalt dommeren med ukvemsord av. Det endte med at en spillerne kastet ballen i hodet på dommeren i pur sinne.
• Tidens krav 23.08.38: "Det er lite sportslig i dette tilfelle å skyte skylden for nederlaget over på dommeren. Heldigvis er vi som oftest forskånet fra den slags protester og dårlig opførsel fra publikums side som det vi så søndag. Å overfalle en dommer med ukvemsord og til og med kaste ballen i hodet på ham i pur sinne, når en kan takke sitt eget lag for nederlaget, er av de ting som er uverdig en fotballby som Kristiansund, som har tradisjon å hevde når det gjelder å optre med sportslig kultur på idrettsplassen. La så være at en er uenig med en dommers enkelte avgjørelser, men hold hodet klart. Og hadde K.F.K.-guttene, som de gode sportsgutter de ellers er, holdt hodet klart under kampen, så er vi overbevist om at laget i dag hadde vært klar for femte runde."
• Akershus Arbeiderblad 22.08.38: "Sportsklubben satte Kristiansund utenfor. Strålende innsats bragte Lillestrøm Sportsklubb 3-1 seir og retten til 5. runde". 4. runde-kampen mellem Kristiansund F. K. og Lillestrøm sportsklubb var imøtesett med kollosal interesse. Henimot 3 000 tilskuere, som forøvrig er publikumsrekord, hadde tross regn og blåst funnet veien til Kristiansund idrettsplass - 3 000 tilskuere som alle hadde tatt seiren på forskudd og bare ventet på at nedsablingen skulde begynne.
  Banen var tross kraftig regnvær det meste av lørdagen i ganske bra forfatning, men det regnet og blåste da dommeren fløitet kapteinene sammen. Sportsklubben vant målvalget og fikk fordelen av vinden. Kampen åpnedes nervøst og i opjaget tempo. Det første kvarteret var spillet jevnt fordelt. Kristiansunds angrep resulterte imidlertid sjelden i avslutninger, mens Sportsklubben derimot hadde et par gode chanser som med litt held hadde resultert i scoring. I det 16. minutt tok Sportsklubben ledelsen ved Rolf Magnussen som scoret på Alf Martinsens gode fremlegg. Kristiansund hadde så en periode med godt banespill, men heller ikke blev Sørlie som var keeper i Haugs fravær, satt på noen alvorlig prøve, I det 25. minutt kom utligningen. Ytre høire skjøt fra klynge, og Sørlie som ikke var forberedt på skudd, hadde ingen chanse. Kåre Hansen skaffet sitt dag ledelsen i det 36. minutt ved et veiplasert langskudd.
  I 2. omgang la Sportsklubben sig i forsvar. Laget spilte med 3 mann i løperrekken, mens indremennene sammen med forsvaret dannet en kompakt mur foran mål. Spillemåten bevirket et jevnt press fra Kristiansunds side, bare avbrutt av spredte, men farlige Sportsklubbangrep. Efter et kvarters spill hadde Kristiansund en kjempechanse, idet indre venstre var helt igjennem. I skuddøieblikket blev han imidlertid tacklet. Tacklingen var ulovlig, og dommeren dømte korrekt straffespark. Ytre venstre tok sparket som mislyktes, og Sørlie reddet uten større vanskelighet.
  Kristiansund tapte nu fullstendig hodet, og bølgene gikk høit blande spillerne. Sinnet gikk dessverre også ut over motstanderne, men Sportsklubben gikk klokelig ikke med på det alt annet enn fair spill som hjemmelaget presterte i siste halvdel av 2. omgang.
  Da det gjenstod 17 minutter av kampen blev Sportsklubben tildelt straffespark efter at høire back hadde sopt benene undav Gustav Hansen. Alf Martinsen levnet ikke keeperen noen chanse, og med 3-1 ledelse våget Sportsklubben å slippe Kåre Hansen med i angrepet. Rekken spilte nu til sine tider Kristiansundforsvaret trill rundt, og det var ene og alene heldet og keeperens eminente redninger av Alf Martinsens skudd som reddet laget fra et 5—1 nederlag. De siste 5 minutter blev Kristiansunds, men laget maktet ikke å forsere Lillestrøms forsvar. Det var plan over Sportsklubbens spill denne gang. Forsvaret som i enkelte kamper har hatt en tilbøielighet til åpent spille åpent, var absolutt tett, og individuelt leverte samtlige spillere sitt ypperste. Det vilde være uriktig å fremheve noen enkelt. Det var laget som sådant som har æren av seiren.
  Kristiansund var på langt nær så farlig som ventet. Laget bestod riktig nok av teknisk gode spillere, men så vel løperrekken som forsvaret hang dårlig sammen. Da så temperamentet i 2. omgang tok overhand, blev spillet enn mere hodeløst. Keeper, høire half og høire back kom best fra kampen.[4].

Cupen, Kvartfinale

Søndag 11. september, 1938
	Mjøndalen IF	4 - 2 (3 - 0)	Lillestrøm SK	13:00 - Marienlyst stadion, Drammen Dommer: Finn Amundsen, Lyn Tilskuere: 9000
	Yngvar Christiansen 10.' Jørgen Hval 16.' Jørgen Hval 35.' Einar Andersen 85.'		Alf Martinsen 47.' Trygve Nilsen 61.'

Mjøndalen IF: Sverre Nordby – Roald Amundsen, Hans Andersen – Bjarne Pettersen, Oddmund Andersen, Aage Nilsen – Anders Tangerud, Einar ”Gubbe” Andersen, Jørgen Hval, Trygve Halvorsen, Yngvar Christiansen.

Lillestrøm SK: Reidar Haug - Jon Ruud, Kåre Tveter – Sverre Hansen, Sigurd Andersen, Otto Gulbrandsen – Rolf Magnussen, Kåre Hansen, Alf Martinsen, Claus Rasmussen (Trygve Nilsen), Gustav Hansen.

• Historisk: Dette var LSKs aller første kvartfinale.
• Trygve Nilsen som debuterte for LSK erstattet Claus Rasmussen grunnet skade.
• I anledning kvartfinalen satte NSB opp "billigtog", tur-retur Drammen kostet 4 kroner og 10 øre.
• Mjøndalen gikk senere til finale der de tapte etter ekstraomganger mot Fredrikstad FK.

• Akershus Arbeiderblad 12.09.38: "Mjøndalens rutine og held avgjorde kvartfinalen i Drammen. Men Sportsklubben var det beste laget i 2. omgang". Det kunde ikke være svært mange fotballinteresserte tilbake i Lillestrøm i går. Det var rent hjemmekoselig å gå i Drammens gater - blide Lillestrømsfjes hvor man så, hele familier som strekte på benene efter kampen - mennesker som vi aldri tidligere har sett på en fotballbane. Folk var virkelig tilfrets over guttas innsats tross tapet som med litt held kunde ha vært det motsatte efter Sportsklubbens kjempeinnsats i 2. omgang. Vi skal med en gang slå fast at det var nervøsiteten som avgjorde kampen i Mjøndalens favør. Det var tydelig å merke at Sportsklubben faktisk ventet at fjorårsmesteren skulde ta initiativet, hvilket de da også gjorde i fullt mon. Ikke så å forstå at Mjøndalen leverte så strålende saker. Spillet pregedes av poleballer og upresise pasninger på begge lag, men Gubbe Andersen og Jørgen Hval beholdt hodet koldt, og det var disse to som har æren av Mjøndalens scoringer.
  Mjøndalen tok ledelsen efter 10 minutter, idet y. v. Christensen tupper en ball mot mål, Sigurd Andersen forandrer retning på hallen som triller inn ved stolpen. 7—8 minutter senere øket Mjøndalen til 2 —0, denne gang ved Jørgen Hval som satte benet til et innlegg. Skuddet gikk via stolpen i mål. Jørgen Hval var også mannen for mål nr. 3, idet han fra 5 meteren fluktet y. h. Tangeruds pasning i nettaket.
  Det var som om det kom et nytt Sportsklublag på banen i 2. omgang. Claus Rasmussen som hadde spilt med vann i kneet, måtte forlate banen få minutter før omgang, og Sportsklubbens nye tilvekst, Trygve Nilsen, tok hans plass som indre venstre. Efter 2 minutter reduserte Alf Martinsen til 3-1 ved et kjempeskudd fra 20 meteren. Stimulert av scoringen satte Sportsklubben alle kluter til, og nu fikk man anledning til å se Sportsklubben fra den beste siden. Spillet blev drevet over på Mjøndalens banehalvdel, og opløpene var godt organisert. Nordby måtte i aktivitet ved flere anledninger før han i det 17. minutt kapitulerte for Trygve Nilsens skudd. Det var tydelig å merke at dette var drøi kost for Mjøndølingene som nu spilte uten plan i forsvaret. 20 minutter ut i omgangen skjøt Alf Martinsen knallhardt i tverrliggeren, og Gustav Hansen fikk kjempechansen da returballen dalte ned på hodet på ham. Dessverre fikk han ingen fart på headingen som Nordby lett fisket op. 5 minutter senere var Trygve Nilsen igjennem, og utligningen hang for annen gang i en tråd, men Nilsen blev huket i skuddøieblikket. Dommeren opfattet situasjonen som burde foranlediget straffespark, men lot den passerer efter en del betenkning. Farten tok på kreftene, og spillet jevnedes mot kampens slutt. I det 40. minutt øket så Gubbe Andersen til 4 —2, og dermed var kampen avgjort.
  Sportsklubben har all grunn til å være fornøid, selv om det blev tap. At første omgang var svak og at Mjøndalens scoringer i samme periode vesentlig må skrives på heldets konto kan selvfølgelig friste til bitre betraktninger, men den heroiske innsats i 2. omgang legger et forsonende slør over dette. At taktikken ikke svarte til hensikten er også noe man lett kan kritisere efter kampen. For at det hadde vært en fordel å spille på angrep fra begynnelsen er nokså innlysende. Innsatsen var for øvrig like slett i første omgang som god i annen for så vel forsvaret som angrepet, men det er nu engang slik at hvis forsvaret ikke er på topp, sees det bedre på resultatet. Best på laget i går var Reidar Haug i forsvaret og Alf Martinsen i angrepet. Kåre Hansen var god, bortsett fra hans upresise baller i første omgang. Rolf Magnussen hadde også en god periode, og Trygve Nilsen kom tilfretsstillende fra den noe for vanskelige opgave for en debutant. Hos Mjøndalen var Jørgen Kval og Gubbe Andersen de beste i løperrekken. I forsvaret likte vi best centerhalf Oddmund Andersen og høire back Roald Amundsen.
  Dommeren Finn Amundsen var stort sett god [5].