Kvalifisering til 1. divisjon 1949: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Kanari-Fansen Lillestrøm
Sparwasser (diskusjon | bidrag)
Sparwasser (diskusjon | bidrag)
Linje 53: Linje 53:
stadium = 18:00 - Idrettsplassen, Stabæk
stadium = 18:00 - Idrettsplassen, Stabæk
'''Dommer:''' Harald Heltberg, [[Frigg]] <br />'''Tilskuere:''' }}
'''Dommer:''' Harald Heltberg, [[Frigg]] <br />'''Tilskuere:''' }}
[[Lillestrøm SK]]: [[Kjell Midtstein]] - [[Sverre Hansen]], [[Johnny Andersen]] - [[Gustav Hansen]], [[Ivar Christiansen]], [[Reidulf Wahl]] -  [[Rolf Andresen]], [[Ivar Hansen]], [[Ivar Wahl]], [[Leif Kristiansen]] (Henry Eng fra 30.), [[Rolf Wahl]].





Sideversjonen fra 12. feb. 2024 kl. 19:47

Kvalifisering til 1. divisjon. Kamp 1

Lørdag 4. juni, 1949
Lillestrøm SK 1 - 0
(0 - 0)
Steinberg IF 17:30 - Fedrelandet, Fetsund

Dommer: Thorvald Lindstad, IL Spartacus
Tilskuere:

Ivar Bruberg Scorte etter 85. minutter 85.'


Lillestrøm SK: Kjell Midtstein - Sverre Hansen, Johnny Andersen - Gustav Hansen, Ivar Christiansen, Reidulf Wahl - Ivar Hansen, Ivar Bruberg, Sverre Borgersen, Ivar Wahl, Rolf Andresen.


  • Akershus Arbeiderblad 08.06.49: "Lillestrøm sportsklubb fikk 2 poeng i kvalifiseringskampen for opprykning til 1. divisjon". På grunn av værforholdene måtte kampen flyttes fra Vigernes til «Fedrelandet» i Fetsund. De to lag stilte med fullt mannskap. Selv Steinbergs storspiller Alf Svendsrud, som fredag i en Osloavis ble meldt skadet, stilte opp på ytre venstre. Banen var sleip og vanskelig, men spillet gikk likevel i perioder ganske fikst og glimtvis fikk publikum se spill av høy klasse. På den annen side gjorde banen at spillet også ble mye tilfeldig og meningsløst, så som helhet ble kampen middelmådig.
    Den største innsatsvilje viste Steinberg, som alle mann slet fra første til siste minutt. De hadde mange farlige sjanser og sportsklubbens forsvar ble satt på en hard prøve. Forsvaret holdt mål og leverte en god kamp, særlig keeper, Kjell Midtstein, og Sverre Hansen på høyre backplassen, som hadde oppgaven å dekke den hardtspillende Svendsrud, selv om denne ikke overbeviste helt og ikke så ut til å like seg noe særlig på «grønnsåpen». Steinbergs forsvar var også godt, med høyre back, Arne Thoresen, som den beste, rask, kontant og med god plasseringsevne.
    Sportsklubbens løpere viste god kombinasjonsevne og leverte mange pene trekk, men gløden og innsatsen var så som så. Av og til virket de helt likeglade og sto helt passive som om kampen ikke hadde noen betydning og ikke var en krevende kvalifiseringskamp. Det så lenge ut som kampen skulle ende målløs, og det hadde også vært det rettferdigste etter spill og sjanser, men 5 minutter før slutt lyktes det under et oppløp av sportsklubben på høyresiden og levere inn et innlegg i senter som i. h. Bruberg satte i nettet. Dermed endte kampen 1-0. Sportsklubben kan være storfornøyd med resultatet og bør i de kommende kamper gå mer aktivt inn for seir.
    Dommeren, Lindstad fra Spartacus, var meget god og påpasselig, kanskje en tanke pirkete så det ble vel mye blåsing, hvilket gjør en kamp altfor oppstykket og stakato [1].


Kvalifisering til 1. divisjon. Kamp 2

Torsdag 9. juni, 1949
Lillestrøm SK 2 - 0
(0 - 0)
Kjelsås 19:00 - Vigernes, Lillestrøm

Dommer: Jens Mathisen, Vålerenga
Tilskuere:

Rolf Andresen Scorte etter 52. minutter 52.'

Ivar Wahl Scorte etter 75. minutter 75.'


Lillestrøm SK: Kjell Midtstein - Sverre Hansen, Johnny Andersen - Gustav Hansen, Ivar Christiansen, Reidulf Wahl - Rolf Andresen, Ivar Bruberg, Sverre Borgersen, Ivar Wahl, Rolf Wahl.


  • Akershus Arbeiderblad 10.06.49: "Sportsklubben slo Kjelsås 2-0". "Slapp kvalifiseringskamp på Vigernes" Det var ikke rare greiene som ble prestert på Vigernes i går. Sportsklubben vant riktignok, og seiren var fortjent, men spillemessig var kampen middelmådig.
    Kjelsås var toneangivende i første omgang for så vidt som Sportsklubben lot seg forlede til å være med på motstanderens spillemåte. Kjelsås spilte med lange, tilfeldige poleballer mot Sportsklubbens mål, uten tanke for kombinasjoner, og det varte ikke lenge før Sportsklubben svarte med samme mynt. I lange perioder gjorde lagene hva de kunne for å molestere lysanlegget i størst mulig utstrekning, og det hele nærmet seg det kjedelige mot slutten av omgangen.
    Noe bedre ble det i annen halvtid. Sportsklubben kom godt i gang, og da Kjelsås ikke klarte å holde samme fart som i første omgang, fikk hjemmelaget friere spillerom. Det indre forsvar som var Kjelsås’ sterkeste del, arbeidet iherdig, men maktet ikke å avverge Sportsklubbens scoring som kom ved Rolf Andresen i det 7. minutt, etter at han elegant hadde driblet av centerhalfen. Skuddet strøk stolpen på innsiden og sto ikke til å redde. Men akk — atter dabbet hjemmelaget av. Spillet ble igjen upresist, og så vel halvene som indreløperne mistet kontakten med sine medspillere. Pasningene havnet svært ofte hos motspiller, og bare et enda dårligere spill fra Kjelsås’ side gjorde at Sportsklubben-spillerne for en vesentlig del kunne bevege seg på Kjelsås’ banehalvdel. Sportsklubbens annet mål kom i det 30. minutt etter corner fra høyre. Rolf Andresens presise innlegg havnet hos Sverre Borgersen, han ga ned til Ivar Wahl som skjøt i motsatt hjørne.
    Kjelsås’ lag var fysisk sterkt, og farten var upåklagelig, men dermed er også det meste sagt. Teknisk virket laget uferdig, og løperrekken klarte ikke å spille seg frem til en eneste god sjanse. Det indre forsvar, keeper inklusiv, leverte imidlertid en god kamp. Høyre half fremhevet seg også, særlig ved sin gode kondisjon og sikre hodespill.
    Sportsklubben må vise langt større innsatsvilje hvis laget skal kunne hevde seg. I går spaserte store deler av laget det meste av kampen, og lagspillet var så som så. Det var en sjeldenhet å se en spiller plassere seg for neste trekk. Særlig var innsatsen i løperrekken påtagelig slett. Bare vingene gjorde hva de kunne. Så vel Ivar Wahl som Brurberg var for stillestående, sistnevnte var for øvrig syk og burde ikke vært satt opp, og Sverre Borgersen fikk lite utrettet. Sidehalvene slet iherdig, men deres spill var for opprevet til å ha byggende verdi. Det indre forsvar med Sverre Hansen som bestemann, kom pent fra det. Dommeren Jens Mathisen, Vålerengen, imponerte ikke. Han manglet linje i sine avgjørelser [2] og [3].


Kvalifisering til 1. divisjon. Kamp 3

Lørdag 18. juni, 1949
Stabæk 0 - 3
(0 - 1)
Lillestrøm SK 18:00 - Idrettsplassen, Stabæk

Dommer: Harald Heltberg, Frigg
Tilskuere:

Ivar Wahl Scorte etter 23. minutter 23.'

Rolf Andresen Scorte etter 55. minutter 55.'
Ivar Wahl Scorte etter 88. minutter 88.'


Lillestrøm SK: Kjell Midtstein - Sverre Hansen, Johnny Andersen - Gustav Hansen, Ivar Christiansen, Reidulf Wahl - Rolf Andresen, Ivar Hansen, Ivar Wahl, Leif Kristiansen (Henry Eng fra 30.), Rolf Wahl.


  • Med seieren over Stabæk rykket LSK opp til 1. divisjon.
  • Akershus Arbeiderblad 20.06.49: "Sportsklubben opp i 1. divisjon. Slo Stabekk 3-0 lørdag". Etter den serie slappe kamper Sportsklubben har levert den siste tid var det ganske forfriskende å se laget mot Stabekk lørdag. Kampen foregikk på Stabekks alt annet enn gode bane, men ble en morsom forestilling med Sportsklubben som toneangivende det meste av kampen.
    Særlig god var ikke åpningen. Stabekk fant først melodien og vartet opp med et par friske angrep som fikk det til å knake betraktelig i Sportsklubbens forsvar. Men Stabekkguttenes skytefeferdighet var ikke deres sterkeste side, og Sportsklubben, som etter hvert fikk summet seg, kunne overta uten å ha gitt Stabekk ledelsen. Og fra nå av gikk det bedre. Stabekk som hadde sin styrke i forsvaret, viste periodevis pent banespill. men effektiviteten i løperrekken var ikke tilstrekkelig til å gi laget ledelsen. Langt farligere og langt flere var Sportsklubbens angrep som med Ivar Wahl som rekkeleder gjentagne ganger spilte seg frem til gode sjanser. Lagets første scoring kom i det 18. min. ved Ivar Hansen som headet Rolf Andresens tverrball i nettet, keeper slo ballen ut etter at den hadde vært over målstreken, men dommeren som var dårlig plassert, lot spillet fortsette uten å gi mål. 5 minutter senere kom Sportsklubben igjen gjennom Stabekks forsvar, og denne gangen etterlot Ivar Wahl ingen tvil hos dommeren. Med fynd og klem fluktet han Leif Kristiansens pasning i nettaket. Kampen jevnet seg mot pause, men Sportsklubben viste det mest positive spill og kunne med en liten porsjon hell ha ledet med adskillige mål.
    Annen omgang ble dominert av Sportsklubben som etter 10 min. øket til 2-0 ved Rolf Andresen som skjøt i nettet fra hjørnet av 5-meteren. Et par minutter senere var han igjen nær ved å score, men headet over det åpne målet. Sportsklubbens forsvar, som hadde spilt seg stort opp, stanset de fleste angrep før løperrekken hadde passert center-ringen, og Midtstein hadde en fredelig omgang i mål. 2 min, før full tid driblet så Ivar Wahl seg nett gjennom Stabekks forsvar og øket til 3-0 på et praktskudd fra 16-meteren.
    Sportsklubbens seir var høyst fortjent. Laget lå stort over tre fjerdedeler av kampen, og selv om enkelte av spillerne ikke helt innfridde forventningene var det mere sus over laget som helhet. Midtstein i mål ble ikke satt på noen alvorlig prøve, mens både Johnny Andersen og Ivar Kristiansen åpnet vaklende. Begge spilte seg imidlertid opp, slik at forsvaret var patent i 2. halvtid. Sidehalvene Gustav Hansen og Reidulf Wahl spilte for opprevet, og leveringene var heller ikke prima. Derimot laget Ivar Wahl en gjennomført god kamp som centerforward og bør beholdes der. Rolf Wahl på venstrevingen spilte også sin hittil beste kamp i år. Rolf Andresen åpnet forsiktig, men slapp seg løs i annen omgang. Ivar Hansen var periodevis forbausende passiv. Leif Kristiansen ble ødelagt etter en halv times spill, men ble godt erstattet av Henry Eng som viste forståelsesfullt spill. Stabekk imponerte med sin hurtighet, men ellers var laget ordinært. Det indre forsvar var den beste del av laget, hvor venstre back var Stabeks beste spiller [4] og [5].
  • Asker & Bærums Budstikke 20.06.49: "En velfortjent 3-0 seier for Lillestrøm over Stabekk". "I grunnen er det ikke så mye å si om kampen. Det var bra med publikum, men de gikk skuffet hjem etter kampen, ikke så mye over selve nederlaget tror jeg, men over det spill — eller rettere sagt, mangel på spill, som Stabæk leverte.
    Inntrykket fra Bekkelagskampen med dens ypperlige spill satt sikkert enda i minnet hos mange og etter seiren over Steinberg, var det sikkert ikke så få av de fremmøtte som håpet på at spillet mot Kjelsås hadde vært en downdag. Men disse optimister ble sørgelig skuffet. Stabæk leverte lørdag kanskje en enda dårligere kamp enn mot Kjelsås.
    Laget hadde en relativt bra start i kampen, men etterhånden gled det hele ut i intet. Det indre forsvar, unntatt keeper som var meget god, spilte like åpent og lot seg rett som det var lure av Lillestrøms gode senterforward. Halfrekken slet lenge iherdig, men også de måtte etterhånden gi etter for Lillestrøms press. Løperrekken virket helt tannløs. At den må undergå forandringer kan det neppe være tvil om. En god angrepsrekke er det beste forsvar heter det. Ett er iallfall sikkert at en dårlig angrepsrekke blir en påkjenning som tar knekken på forsvaret, selv om det skulle være aldri så godt.
    Lillestrømlaget bestod av meget raske spillere, som forstod stadig å være først på ballen. Laget hadde en virksom halfrekke, men først og fremst en senterforward som forstod sin oppgave fullt ut. Hans utmanøvrering av 3 Stabækspillere før han scoret 3. mål for Lillestrøm var en fornøyelse å se. Vingløperne var meget raske og deres overspill skapte stadig situasjoner. Lillestrøms seier var i snaueste laget. Dommer var Harald Heltberg, Frigg [6].