Cupen 1961
Cupen, 1. runde
| Mandag 22. mai, 1961 | |||
| Lillestrøm SK | 4 - 3 (2 - 1) |
Raumnes & Årnes IL | 18:00 - Åråsen stadion, Lillestrøm
Dommer: Richard Andersen, IL Spartacus |
Jan-Thore Berntzen  7. ' Per Sæther |
Arvid Skjølberg 37.' Håvard Aulie |
Lillestrøm SK: Odd Rune Andersen – Hans Hansen, Joar Hoff - Rolf Wahl, 5) Ivar Christiansen, Svein Bergersen - Svein Haagenrud, Egil Martinsen, Jan-Thore Berntzen, Gunnar Arnesen, Per Sæther.
Raumnes & Årnes IL (mangler 2 spillere): Bent Brattli – Øivind Gulbrandsen - Egil Thon, Egil Haugen, Bjørn Holm - Bernt Øiesvold, Håvard Aulie, Arvid Skjølberg, Klaus Gundersen.
- Klaus Gundersen måtte forlate banen de siste 20 minuttene grunnet ribbeinsbrudd.
- Romerikes Blad 24.05.61: "R & Å kan være fornøyd med kampen - og 3-4 tap". "LSK spilte tålelig bra i 1. omgang, men etter pause klarte Årnes-innsatsen å rive opp stilen." Tross tre reserver - bl.a for Oddvar Richardsen - burde ikke LSK hatt noen vanskeligheter med å beseire Raumnes & Årnes i 1. runde på Åråsen mandag. Slik det nå artet seg måtte lillestrømlingene slite hardt for å berge 4-3, etter at de ved pause hadde seiere ledet 2-1. Visst var seieren fortjent, både etter spill og sjanser, men R. & Å.s pågåenhet kunne lett ha gitt utlikning i de siste minuttene. - Kampen var langt fra god, selv om den var ganske underholdende i lange perioder.
Raumnes & Årnes - med sin sterke innsats - klarte i enkelte perioder å rive LSK ut av stilen. Noen ganger fikk man også se bra spill, og laget var framfor alt mer pågående og farlig foran mål. Jo, 4. divisjonslaget har god grunn til å være fornøyd med kampen, Og at det ikke ble mer enn 3-4 tap. Alt etter 7 min. gjorde Jan Tore Berntzen 1-0, takket være en nølende centerhalf. Per Sæther tegnet seg for 2-0 fem min. senere, mens cfw. Arvid Skjølberg reduserte 8 min. før pause. - LSK hadde et solid overtak i denne omgangen, og en ledelse på 3 goaler hadde absolutt vært fortjent. Da i. h. Håvard Aulie utliknet til 2-2 etter snaue 10 min. å 2. omgang, ble innsatsen skrudd enda noen hakk i været hos R. & Å. og laget hadde en sterk periode. Et kvarter etter klarte imidlertid Svein Haagenrud å gjøre 3-2 ledelse for LSK, for øvrig en scoring som keeper burde ha avverget. 4-2 var Jan Tore Berntzen mann for litt senere. Årnes-laget spilte resten av kampen med 10 mann, da i. v. Klaus Gundersen hadde pådratt seg en skade i et sammenstøt med LSK-keeperen og måtte forlate banen. Laget var imidlertid ikke slått ennå, og 7 min. før full tid reduserte Håvard Aulie etter mye klabb og babb foran mål.
LSKs spill før pause var ganske godt. Det ble kombinert bra og man spilte seg stadig fram til gode angrep. Men dessverre ble det lagt for dagen en dårlig skuddferdighet av løperne og flere gode sjanser ble spolert. Etter pause ville de fleste øyensynlig ikke mer, og spillet ble derfor også så som så. De eneste som faktisk slet tappert hele tiden var Svein Bergersen og Rolf Wahl. Det var også disse som var de beste. Egil Martinsen var den som jobbet mest i angrepet, men det aller meste han foretok seg ble for smått - og for sent. Jan Tore Berntzen kom bra fra sin oppgave som cfw,, selv om han falt av etter hvert, noe som i en viss grad må tillegges indreløperne. Sæther hadde enkelte korte glimt, men er langt fra i form, og makker, Svein Haagenrud, var avgjort langt bedre. Gunnar Arnesen samlet fint opp på midtbanen så lenge kreftene holdt. I forsvaret kom nok, tross alt, Hans Hansen best fra det.
Selv om det var innsatsen man la mest merke til på Årnes-laget, ble det levert en del bra spill også. Og det var framfor alt c.fw. Arvid Skjølberg - en iherdig spiller med «krutt i støvlene» - som fikk i stand det meste. I. h. Håvard Aulie var også avgjort av de aller beste, bl. a. med to mål på samvittigheten. C.h. Rolf Haugen spilte seg stort opp etter å ha åpnet med å «gi» LSK det første målet. Vinghalfene Egil Thon og Bjørn Holm slet begge tappert på midtbanen. At de ikke alltid strakk til, er imidlertid en annen sak. I forsvaret spilte h.b. Øivind Gulbrandsen seg stort opp etter pause, og fikk forbausende godt tak på Sæther. Keeper, Bent Brattli, var - bortsett fra ved LSKs 3. scoring som han burde tatt - god. Når man ser bort fra fordelspareserafen, dømte Rich. Andersen, Spartacus, bra. Ca. 1500 tilskuere, hvorav en 1/3 nok var nesbuer [1].
Cupen, 2. runde
| Lørdag 17. juni, 1961 | |||
| Kapp IF | 0 - 2 (0 - 1) |
Lillestrøm SK | 18:30 - Kapps Gressbane/Fauchaldplassen, Kapp
Dommer: Odd Rasmussen, Gjøvik/Lyn |
| Jan-Thore Berntzen 25.' Selvmål Anders Baakind |
Kapp IF (mangler 1 spiller): Per Sandli – Kåre Berg, Henry Thomassen, Anders Baakind, Hans Mikkelborg, Sverre Thomassen, Karl Sandvold, Petter Fauchald, Vahl, Westgård.
Lillestrøm SK: Odd Rune Andersen – Hans Hansen, Arve Sundby - Rolf Wahl, Ivar Christiansen, Joar Hoff - Jan-Thore Berntzen, Trond Willadsen, Oddvar Richardsen, Gunnar Arnesen, Per Sæther.
- Kampen ble spilt en uke etter at LSK hadde rykket ned fra Hovedserien.
- Oddvar Richardsen misbrukte et straffespark.
- På det første målet mener både Oppland Arbeiderblad og Samhold at en LSK-spiller var sist på ballen. "Det så ut for at y.h. Berntzen var sist på ballen" (OA). Samhold mente Per Sæther. Romerikes Blad har Jan-Thore Berntzen.
- Palermos trener Iceo Lodi var på kampen sammen med "kontaktmannen F.S Bonafede" for å se på LSKs Oddvar Richardsen.
- Romerikes Blad 19.06.61: "Det er fremdeles like ineffektivt: Kapp måtte hjelpe LSK med å få begge goalene. Det var dårlige saker LSK vartet opp med i 2. rundekampen på Kapp lørdag kveld, men likevel godt nok til å berge en helt fortjent 2-0 seler, etter 1-0 ledelse ved pause. Sportsklubben kan for øvrig takke Kapps centerhalf for begge goalene. 1-0 som kom etter 24 min. spill i 1. omgang, var Jan Tore Berntzen sist på ballen, etter at centerhalf hadde satt hele sitt eget forsvar ute av spill. 2-0 kom midtveis I 2. omgang, da c.h. fra 25 meter lobbet ballen over den framstormende målmann og inn I det tomme målet.
Også denne gang var LSKs effektivitet under enhver kritikk, Sjanser manglet det ikke på, men til og med de helt opplagte ble spolert. Ja, endog et straffespark ble misset - av Richardsen som skjøt løst utenfor. LSK skulle for øvrig hatt nok et straffe, for felling av Richardsen i scoringsøyeblikket. <Kapp som spilte med offside-taktikk, lurte LSK-løperne i fellen gang på gang i 2, omgang, og det var merkelig at man ikke fant ut av det. I de aller fleste tilfellene ble det holdt for lenge på ballen og når gjennomlegget først kom var minst en mann i offside-posisjon. Spillemessig var det tynne saker som ble levert av LSK. Det gode kombinasjonsspillet så man svært lite til, og det meste virket nokså vilkårlig. Det skal imidlertid være sagt at viljen til å vinne var til stede denne gang, for bortsett fra på en plass var innsatsen god. Det mest gledelige ved denne kampen var at de to ungguttene som var funnet verdige til en plass på laget igjen, spilte så godt. Både Arve Sundby (v.b) og Odd Andersen (keeper) var nemlig avgjort av de aller beste. Det var for øvrig det indre forsvaret som var lagets sterkeste del, der også Hans Hansen og særlig Ivar Christiansen var gode. Vinghalfene - Rolf Wahl og Joar Hoff - hadde ikke det riktige taket på midtbanen, men de slet imponerende hele tiden. Selv om Oddvar Richardsen var den beste i løperrekken, imponerte han ikke på noen måte, og til «proffkontrakt» kvalifiserte det høyst sannsynlig ikke (den italienske klubben Palermos trener overvar kampen). Til det var det alt for ujevnt. Ujevnt er for øvrig det ordet som karakteriserer alle løpernes spill best. Begge indreløperne, Gunnar Arnesen og Trond Willadsen, glimtet sterkt enkelte ganger, for så å slokne igjen. Av vingene var Jan Tore Berntzen absolutt den beste. Odd Rasmussen, Gjøvik-Lyn, var ikke heldig med sin ledelse av kampen. Foruten ikke å se fellingen av Richardsen, var vel også han den eneste som ikke så at Kapps centerhalf slo til Richardsen [2].