Åråsen stadion
Åråsen stadion ligger cirka ti minutters gange fra Lillestrøm sentrum. Fra sentrum kan du følge Alexanders Kiellands gate til enden der Åråsen ligger - eller følge strømmen på kampdag.
Anskaffelsen
På generalforsamlingen 29. september 1947 ble det besluttet med 117 mot 7 stemmer å gå til innkjøp av de 45 målene ved Sørumsbrenna under Knut Sørums gård. Beliggenheten var idéell, men terrenget var mest brakkmark og krattskog på ei myr. Forhandlinger med Sørum ble innledet. På årsmøtet i 1948 besluttet man så å gå til innkjøp av 12 mål ved Sørumsfjellet, i tillegg tre nærliggende tomteområder. I følge RB 2. juli 2021 måtte LSK betale 18.695 kroner og 40 øre, etter dagens kurs 325.000 kroner (2021), for området [1]. Men å få til
en fotballbane skulle vise seg å by på utfordringer. Krattskog og brakkmark var ikke det man ønsket å begynne på. Særlig ikke fordi mesteparten av jobben ble gjort med håndkraft. Området måtte dreneres for hånd og det ble gravd metervis med dype grøfter for å lede vekk vannet. Det ble det lagt ned utallige dugnadstimer – opp mot 5.000 timer. En bulldoser ble leid inn for å jevne ut jorda, før det ble kjørt på 450 lastebillass med sand.
Etter årsmøtet i april 1950 hadde området hvor Åråsen skulle stå klart året etter, vokst til om lag 72 mål. Åråsen Stadion i 1951 besto av matchbane på 108x67 meter og tribuner for 2.500 tilskuere, med en øvre grense på 6.000 personer på og utenfor tribunene. Videre var en påbegynt treningsbane, garderobe, redskapsbu, vanningsanlegg, pumpehus, samt bygninger på Sørumsfjellet, som kiosk, scenehus og serveringsboder, en del av Åråsen Stadion. Alt dette hadde kostet Sportsklubben 150.000 kroner og det ble stipulert at 31.000 dugnadstimer var nedlagt. Åråsen stadion ble åpnet 7. juli 1951 med kampen mot Sarpsborg FK.
Når og hvem som vedtok å bruke navnet Åråsen etter høydedraget som ligger like ved Sørumsbrenna er derimot usikkert. I utgangspunktet er Åråsen den høyden som ligger innenfor Åråsveien, Sildreveien og Rolf Olsens vei, men utbyggingen av boliger, blokker, forretningsbygg og ikke minst selve stadionanlegget Åråsen har ført til at området også dekker østsiden av Rolf Olsens vei, inn mot jernbanelinja.
Utvikling og utbygging
Den aller første kampen på Åråsen ble spilt 7. juli 1951, da LSK slo Sarpsborg 3-2. Arne Aaserød, Sarpsborg, scoret det aller første målet på Åråsen. Gunnar Lund ble den første LSK-spilleren som scoret på Åråsen. De to andre LSK-målene ble scoret av Odd Rosenlund og Bjørn Jacobsen. Den aller første seriekampen ble spilt mot Geithus i Landsdelsserien 5. august 1951. LSK vant 4-0 etter to mål av Sverre Borgersen og ett mål hver av Gunnar Arnesen og Gunnar Lund - Allerede i 1953 ble treningsbanen ved siden av Åråsen tilsodd, og denne ble tatt i bruk i samme høst. I 1954 fikk det inngangspartiet som særpreget anlegget i mange år fremover. Stålkonstruksjoner ble reist over begge portene mot Fetveien, mens man året etter så behov for å utvide garderobeanlegget med et kontor og et dommerrom. På hovedstyremøtet i 1951 ble det av Kollbjørn Halvorsen, som fortsatt var banekommitéens formann, skissert planer om å utvide tilskuerkapasiteten. Styret vedtok å bevilge 500 kroner til en grundig kalkyle av kostnadene ved å sette opp en betongtribune. Etter at graving, forskaling og støping av elementer ble påbegynt i 1959 sto den nye permanente tribuneseksjonen ferdig høsten 1960. Tribunen ble delvis tatt i bruk i seriekampen hjemme mot Rosenborg 7. august 1960, men manglet "siderekkverkene". I følge RB skulle tribunen så ferdig til neste hjemmekamp, det vil si mot Eik-Tønsberg 11. september 1960 og skulle da kunne ta 2.500 tilskuere.
Den 7. april 1967 brøt det ut brann i tribuneanlegget på Åråsen. Bygningene ble totalskadet, og revet i løpet av sommeren samme år. Samtidig ble det kjent at Statens Veivesen vurderte å endre Fetveiens trasé, noe som om planene ble realisert ville ført til at Åråsen ville blitt delt ganske nøyaktig på midten av riksveien. Heldigvis ble planene skrinlagt, og byggetillatelser for nye garderobeanlegg og klubbhus ble godkjent. I september 1968 var bygningene oppe, og halvannet år med mørke skyer vek plass for en lysere fremtid, kanskje først og fremst iscenesatt av Tom Lund, som sørget for en sportslig opptur som krevde nye utbedringer av Åråsen Stadion. Vinteren 1973/74 ble planer for en sittetribune på langsiden ved jernbaneskinnene lagt frem for LSKs hovedstyre. Planene ble vedtatt, og tribunen med 1.056 sitteplasser, som dekket to tredjedeler av banelengden, ble påbegynt umiddelbart. Samtidig ble klubbhuset betydelig utvidet, noe som ga plass til administrative funksjoner. Klubbhusets totale grunnflate var nå om lag 200 kvadratmeter.
Etter opprykket til 1. divisjon i 1974, ble ytterligere utbedringer planlagt. Sittetribunen ble utvidet med 352 plasser, til å dekke hele langsiden, mens to store ståplasstribuner av stål og tre, ble reist på langsiden som lå ved Sørumsfjellet. For å rekke dette arbeidet i tidsrommet fra telen var gått i bakken og frem til seriestart, krevdes nøye planlegging og organisering. Men LSK og klubbens medlemmer, klarte nok en gang å utøve små undere. Hver dag og kveld møttes man for å jobbe dugnad for klubben, gjerne 30-40 i tallet, mens 70-80 mann sto på i helgene, ja nærmest døgnet rundt, for å rekke seriestarten. Sittetribunen med 1.400 plasser ble noen år etter den ble bygget i 1974 flyttet til øvre kortside. Det ble ryddet plass for en ny og moderne sittetribune, og denne så dagens lys i 1978. Kapasiteten var 3.700, og denne delen av tribuneanlegget er den samme som i dag heter Park & Anlegg-tribunen (øst), og er en del av det komplette Åråsen Stadion. Første byggetrinn ble kostnadsberegnet til 2,8 millioner kroner som i stor grad måtte lånes. Nok en gang var Halvorsen aktiv, denne gang sammen Einar Krokan. Fra første hjemmekamp i 1978, 23. april mot Skeid, kunne LSK ta imot sitt publikum å tilby plastseter, som første klubb i Norge.
Den første offisielle landskampen på Åråsen ble spilt 28. juni 1979. Norges U-21 landslag tapte 3-1 for Sveriges U-21. For andre landskamper spilt på Åråsen. - Gå til denne oversikten.
Fra årene 1980 til 1986 ble det arbeidet med byggetrinn to, men arbeidet ble stadig utsatt av økonomiske grunner. Da anlegget i 1986 endelig var ferdig, var det med nytt garderobeanlegg under tribunedelen, samt møterom, kontorer og annet areale. Total grunnflate var om lag 1.300 kvadratmeter, og flere firmaer leide seg inn i lokalen, og lettet dermed litt på lånegjelden til anlegget. På slutten av 1990-tallet ble Åråsen utbygd til den moderne stadion vi finner i dag. Den gamle sittetribunen er det eneste som er igjen av det gamle anlegget. Tribune Vest (den gang: DNB-tribunen) sto ferdig til seriestart i 2000. Deretter fulgte tribune Nord (den gang: Legea-tribunen) som sto ferdig i 2001, mens den siste tribuneseksjonen i sør (RB-tribunen) sto ferdig til seriestart i 2002. I forbindelse med anlegget er det bygget ut leiligheter og næringslokaler som Åråsen Stadion AS enten har solgt eller leid ut.
Kapasiteten på stadion i dag er rundt 12.000 etter at hele tribunen (med unntak av Kanari-Fansens felt) ble fylt med seter. Gjestende supportere står på Diadora-tribunen (gamle Adidas) eller henvises til Robo-tribunen. Den gamle sittetribunen er forbeholdt gul-svarte.
- Publikumsrekord: 13.652 tilskuere i seriekampen mot Vålerenga 16. mai 2002.
- Beste gjennomsnitt i en og samme sesong: 9.018 tilskuere i Eliteserien 2007.
- Mål: 105 x 68 meter.
- Belysning: 1500 lux
- Adresse: C.J. Hansensvei 7, 2007 KJELLER.
Gressmatta på Åråsen stadion ble byttet ut i 2000, 2021 og 2024. I 2001 ble det sydd inn fire prosent med kunstgress for å binde samme banen bedre, men de siste årene har det ligget under gressflaten og har ikke hatt noen effekt.
Så sent som i 2005 ble Åråsen ytterligere utbygd med flere kvadratmeter med næringslokaler. I 2006 fikk LSK på plass et nytt, permanent flomlysanlegg på stadion. Åråsen er nå en komplett stadion, med en god, intim stemning.
Åråsen stadion AS er 100% eid av det Per Berg-kontrollerte selskapet LSK AS. Lillestrøm Sportsklubbs inntektsgrunnlag fra stadion kommer i form av leieinntekter betalt fra AS-selskapet.
Kilde: - LSK.no
Se gjerne også disse videoene:
Nytt stadion?
28. mars 2006 lanserte Per Berg en idé om en ny stadion i Lillestrøm i Romerikes Blad. Ideen er satt i sammenheng med at Kjeller flyplass kan bli lagt ned i løpet av en tiårs-periode. Da skal 1200 dekar utvikles og gjøre Lillestrøm som by enda større. LSK-eier Per Berg ser for seg et stadion med en tilskuerkapasitet på rundt 20.000, og viser til Brøndby som inspirasjonskilde.
Eiendomsinvestoren gjør også et poeng ut av at stadion må utvikles med tilknytning til annen næringseiendom som hotell, og ikke minst infrastruktur og parkering. For å ruste Sportsklubben ytterligere mot fremtiden ser Per Berg også for seg tak på en slik stadion.
Ideen vakte - ikke uventet - raskt mange reaksjoner.
14. februar 2007 kom det nok et utspill om ny stadion. Denne gang dreide seg om at Åråsen var blitt for liten leietagerne ved stadion. Altså er ønsket å bygge ny stadion for å kunne ha større næringsarealer til utleie. Samtidig er det klart at Kjeller flyplass vil bli værende i minst 10 år, og at LSK sannsynligvis vil ha behov for nytt stadion i løpet av denne tiden.
Se også andre anlegg. Skedsmo.kommune.no
Kapasitetsutvikling
| År | Kapasitet |
|---|---|
| 1988 | 3700 [1] |
| 2005 | 12500 |
Fotnoter
- ↑ Nordlys morgen 28.04.1988