Cupen 1961
Cupen, 1. runde
Mandag 22. mai, 1961 | |||
Lillestrøm SK | 4 - 3 (2 - 1) |
Raumnes & Årnes IL | 18:00 - Åråsen stadion, Lillestrøm
Dommer: Richard Andersen, IL Spartacus |
Jan-Thore Berntzen 7. ' Per Sæther 12.' |
Arvid Skjølberg 37.' |
Lillestrøm SK: Odd Rune Andersen – Hans Hansen, Joar Hoff - Rolf Wahl, 5) Ivar Christiansen, Svein Bergersen - Svein Haagenrud, Egil Martinsen, Jan-Thore Berntzen, Gunnar Arnesen, Per Sæther.
Raumnes & Årnes IL (mangler 2 spillere): Bent Brattli – Øivind Gulbrandsen - Egil Thon, Egil Haugen, Bjørn Holm - Bernt Øiesvold, Håvard Aulie, Arvid Skjølberg, Klaus Gundersen.
- Klaus Gundersen måtte forlate banen de siste 20 minuttene grunnet ribbeinsbrudd.
- Romerikes Blad 24.05.61: "R & Å kan være fornøyd med kampen - og 3-4 tap". "LSK spilte tålelig bra i 1. omgang, men etter pause klarte Årnes-innsatsen å rive opp stilen." Tross tre reserver - bl.a for Oddvar Richardsen - burde ikke LSK hatt noen vanskeligheter med å beseire Raumnes & Årnes i 1. runde på Åråsen mandag. Slik det nå artet seg måtte lillestrømlingene slite hardt for å berge 4-3, etter at de ved pause hadde seiere ledet 2-1. Visst var seieren fortjent, både etter spill og sjanser, men R. & Å.s pågåenhet kunne lett ha gitt utlikning i de siste minuttene. - Kampen var langt fra god, selv om den var ganske underholdende i lange perioder.
Raumnes & Årnes - med sin sterke innsats - klarte i enkelte perioder å rive LSK ut av stilen. Noen ganger fikk man også se bra spill, og laget var framfor alt mer pågående og farlig foran mål. Jo, 4. divisjonslaget har god grunn til å være fornøyd med kampen, Og at det ikke ble mer enn 3-4 tap. Alt etter 7 min. gjorde Jan Tore Berntzen 1-0, takket være en nølende centerhalf. Per Sæther tegnet seg for 2-0 fem min. senere, mens cfw. Arvid Skjølberg reduserte 8 min. før pause. - LSK hadde et solid overtak i denne omgangen, og en ledelse på 3 goaler hadde absolutt vært fortjent. Da i. h. Håvard Aulie utliknet til 2-2 etter snaue 10 min. å 2. omgang, ble innsatsen skrudd enda noen hakk i været hos R. & Å. og laget hadde en sterk periode. Et kvarter etter klarte imidlertid Svein Haagenrud å gjøre 3-2 ledelse for LSK, for øvrig en scoring som keeper burde ha avverget. 4-2 var Jan Tore Berntzen mann for litt senere. Årnes-laget spilte resten av kampen med 10 mann, da i. v. Klaus Gundersen hadde pådratt seg en skade i et sammenstøt med LSK-keeperen og måtte forlate banen. Laget var imidlertid ikke slått ennå, og 7 min. før full tid reduserte Håvard Aulie etter mye klabb og babb foran mål.
LSKs spill før pause var ganske godt. Det ble kombinert bra og man spilte seg stadig fram til gode angrep. Men dessverre ble det lagt for dagen en dårlig skuddferdighet av løperne og flere gode sjanser ble spolert. Etter pause ville de fleste øyensynlig ikke mer, og spillet ble derfor også så som så. De eneste som faktisk slet tappert hele tiden var Svein Bergersen og Rolf Wahl. Det var også disse som var de beste. Egil Martinsen var den som jobbet mest i angrepet, men det aller meste han foretok seg ble for smått - og for sent. Jan Tore Berntzen kom bra fra sin oppgave som cfw,, selv om han falt av etter hvert, noe som i en viss grad må tillegges indreløperne. Sæther hadde enkelte korte glimt, men er langt fra i form, og makker, Svein Haagenrud, var avgjort langt bedre. Gunnar Arnesen samlet fint opp på midtbanen så lenge kreftene holdt. I forsvaret kom nok, tross alt, Hans Hansen best fra det.
Selv om det var innsatsen man la mest merke til på Årnes-laget, ble det levert en del bra spill også. Og det var framfor alt c.fw. Arvid Skjølberg - en iherdig spiller med «krutt i støvlene» - som fikk i stand det meste. I. h. Håvard Aulie var også avgjort av de aller beste, bl. a. med to mål på samvittigheten. C.h. Rolf Haugen spilte seg stort opp etter å ha åpnet med å «gi» LSK det første målet. Vinghalfene Egil Thon og Bjørn Holm slet begge tappert på midtbanen. At de ikke alltid strakk til, er imidlertid en annen sak. I forsvaret spilte h.b. Øivind Gulbrandsen seg stort opp etter pause, og fikk forbausende godt tak på Sæther. Keeper, Bent Brattli, var - bortsett fra ved LSKs 3. scoring som han burde tatt - god. Når man ser bort fra fordelspareserafen, dømte Rich. Andersen, Spartacus, bra. Ca. 1500 tilskuere, hvorav en 1/3 nok var nesbuer [1].
Cupen, 2. runde
Lørdag 17. juni, 1961 | |||
Kapp IF | 0 - 2 (0 - 1) |
Lillestrøm SK | 18:30 - Kapps Gressbane/Fauchaldplassen, Kapp
Dommer: Odd Rasmussen, Gjøvik/Lyn |
Jan-Thore Berntzen 25.' |
Kapp IF (mangler 1 spiller): Per Sandli – Kåre Berg, Henry Thomassen, Anders Baakind, Hans Mikkelborg, Sverre Thomassen, Karl Sandvold, Petter Fauchald, Vahl, Westgård.
Lillestrøm SK: Odd Rune Andersen – Hans Hansen, Arve Sundby - Rolf Wahl, Ivar Christiansen, Joar Hoff - Jan-Thore Berntzen, Trond Willadsen, Oddvar Richardsen, Gunnar Arnesen, Per Sæther.
- Kampen ble spilt en uke etter at LSK hadde rykket ned fra Hovedserien.
- Oddvar Richardsen misbrukte et straffespark.
- På det første målet mener både Oppland Arbeiderblad og Samhold at en LSK-spiller var sist på ballen. "Det så ut for at y.h. Berntzen var sist på ballen" (OA). Samhold mente Per Sæther. Romerikes Blad har Jan-Thore Berntzen.
- Palermos trener Iceo Lodi var på kampen sammen med "kontaktmannen F.S Bonafede" for å se på LSKs Oddvar Richardsen.
- Romerikes Blad 19.06.61: "Det er fremdeles like ineffektivt: Kapp måtte hjelpe LSK med å få begge goalene. Det var dårlige saker LSK vartet opp med i 2. rundekampen på Kapp lørdag kveld, men likevel godt nok til å berge en helt fortjent 2-0 seler, etter 1-0 ledelse ved pause. Sportsklubben kan for øvrig takke Kapps centerhalf for begge goalene. 1-0 som kom etter 24 min. spill i 1. omgang, var Jan Tore Berntzen sist på ballen, etter at centerhalf hadde satt hele sitt eget forsvar ute av spill. 2-0 kom midtveis I 2. omgang, da c.h. fra 25 meter lobbet ballen over den framstormende målmann og inn I det tomme målet.
Også denne gang var LSKs effektivitet under enhver kritikk, Sjanser manglet det ikke på, men til og med de helt opplagte ble spolert. Ja, endog et straffespark ble misset - av Richardsen som skjøt løst utenfor. LSK skulle for øvrig hatt nok et straffe, for felling av Richardsen i scoringsøyeblikket. Kapp som spilte med offside-taktikk, lurte LSK-løperne i fellen gang på gang i 2, omgang, og det var merkelig at man ikke fant ut av det. I de aller fleste tilfellene ble det holdt for lenge på ballen og når gjennomlegget først kom var minst en mann i offside-posisjon. Spillemessig var det tynne saker som ble levert av LSK. Det gode kombinasjonsspillet så man svært lite til, og det meste virket nokså vilkårlig. Det skal imidlertid være sagt at viljen til å vinne var til stede denne gang, for bortsett fra på en plass var innsatsen god. Det mest gledelige ved denne kampen var at de to ungguttene som var funnet verdige til en plass på laget igjen, spilte så godt. Både Arve Sundby (v.b) og Odd Andersen (keeper) var nemlig avgjort av de aller beste. Det var for øvrig det indre forsvaret som var lagets sterkeste del, der også Hans Hansen og særlig Ivar Christiansen var gode. Vinghalfene - Rolf Wahl og Joar Hoff - hadde ikke det riktige taket på midtbanen, men de slet imponerende hele tiden. Selv om Oddvar Richardsen var den beste i løperrekken, imponerte han ikke på noen måte, og til «proffkontrakt» kvalifiserte det høyst sannsynlig ikke (den italienske klubben Palermos trener overvar kampen). Til det var det alt for ujevnt. Ujevnt er for øvrig det ordet som karakteriserer alle løpernes spill best. Begge indreløperne, Gunnar Arnesen og Trond Willadsen, glimtet sterkt enkelte ganger, for så å slokne igjen. Av vingene var Jan Tore Berntzen absolutt den beste. Odd Rasmussen, Gjøvik-Lyn, var ikke heldig med sin ledelse av kampen. Foruten ikke å se fellingen av Richardsen, var vel også han den eneste som ikke så at Kapps centerhalf slo til Richardsen [2].
Cupen, 3. runde
Søndag 6. august, 1961 | |||
Lillestrøm SK | 2 - 2 e.e.o (2 - 2) |
Brumunddal IL | 17:00 - Åråsen stadion, Lillestrøm
Dommer: Dagfinn Johansen, Birkebeineren |
Oddvar Richardsen 40.' Oddvar Richardsen 60.' |
Odd Barflo 70.' |
Lillestrøm SK: Odd Rune Andersen – Hans Hansen, Kjell Hansen - Rolf Wahl, Frank Edvardsen, Joar Hoff - Jan-Thore Berntzen, Trond Willadsen, Oddvar Richardsen, Egil Martinsen, Per Sæther.
Brumunddal IL: Jarl Ødegaarden - Per Stendal, Lars Hverven - Erik Rustadbakken, Rolf Rustadbakken, Arve Hagen, - Terje Arneberg, Aage Skaugen, Reidar Hovelstuen, Odd Barflo, Steinar Ramskaug.
- Akershus Arbeiderblad 07.08.61: Det blir tap i omkampen på Brumunddal med slikt spill Man kan ikke lenger si at LSK har skuffet i en kamp. Laget er faktisk så dårlig som man fått inntrykk av i det siste. Tredje rundekampen mot Brumunddal i går var således ingen unntak. Det som ble levert der kan nemlig godt karakteriseres med ett ord: bånn! Selv om lillestrømlingene var spillemessig - om man da kan bruke dette ordet - best ute på midtbanen, mener vi de kan prise seg lykkelig over at de fikk 2-2 etter ekstraomganger.
Det er ufattelig at et lag kan tape seg så veldig som det LSK har gjort. Nå svikter det stort på flere av plassene. Viljen til å vinne ser det også ut til at enkelte mangler. Selv om forsvaret slett ikke var så verst, var løperrekken så mye dårligere, og det ble puslet noe aldeles forferdelig. Første omgangen var ganske jevn, selv om 1-0 ledelsen til LSK ved pause for så vidt var OK. Det var Oddvar Richardsen som tegnet seg for denne scoringen, 5 minutter før pause. Da Richardsen la på til 2-0 et kvarter ute i 2. omgang, og LSK fortsatte med å holde overtaket, regnet nok de fleste med at kampen var avgjort. Men da Brumunddal 10 minutter senere fikk «kranglet» inn en goal via et LSK-ben, var det som om hedmarkingene fikk nye krefter, og 10 minutter før full tid ble det balanse i stillingen. En goal vi for øvrig mener Edvardsen burde ha avverget. - I ekstraomgangene hadde begge lagene et par sjanser, og seieren kunne like godt ha gått den ene veien som den andre. Hos Brumunddal sto ikke teknikken helt i forhold til fart og innsats, og det gikk derfor nokså mye på måfå. Men i motsetning til lillestrømlingene visste de korteste vei til mål. Tenk om LSK-spillerne kunne være i besittelse av noe av den samme innsatsen. Ja, da hadde de ikke fått noe plunder med å gå til 4. runde.
For å begynne med lagets beste del - forsvaret - leverte Odd Andersen en brukbar kamp mellom stengene. Backene, Kjell og Hans Hansen, var også av de bedre, med Kjell som den beste av dem. Frank Edvardsen som vikarierte for Ivar Christiansen, ruver ikke - i dobbelt forstand - så godt som «Barbis», men heller ikke han var av de dårligste. Tidligere om årene har laget flytet på to drivende og energiske vinghalfer. Energiske var både Joar Hoff og Rolf Wahl i går, men det ble alt for ofte tomrom på midtbanen, noe som igjen også skal tillegges indreløperne. Best var utvilsomt Hoff.
Løperrekken var et trist kapittel. Den manglet helt «brodd» og det var sjelden det ble prøvd med skudd. Det skulle spilles (leses: pusles) helt inn. Av gode grunner vil vi la være med å framheve noen spesielt, for det var «grått i grått» i hele veien. Nei, det må nok atskillig bedre saker til i omkampen på Brumunddal om man skal ha noen formening om å gå videre [3].
Cupen, 3. runde, omkamp
Onsdag 9. august, 1961 | |||
Brumunddal IL | 3 - 4 (1 - 1) |
Lillestrøm SK | 18:30 - Sveum idrettspark, Brumunddal
Dommer: Birger Nilsen, Grüner |
Odd Barflo 26.' |
Jan-Thore Berntzen 8.' Svein Haagenrud 46.' |
Brumunddal IL: Jarl Ødegaarden - Per Stendal, Lars Hverven - Erik Rustadbakken, Rolf Rustadbakken, Arve Hagen - Ingvar Skaugen, Aage Skaugen, Terje Arneberg, Odd Barflo, Steinar Ramskaug.
Lillestrøm SK: Odd Rune Andersen – Hans Hansen, Kjell Hansen - Rolf Wahl, Frank Edvardsen, Egil Martinsen - Jan-Thore Berntzen, Joar Hoff, Oddvar Richardsen, Svein Haagenrud, Ivar Hansen.
- Ivar «Løkkan» Hansen gjorde comeback og spilte sin første offisielle kamp siden august 1959.
- Romerikes Blad 11.08.61: "Meget godt spill av halfrekken gjorde utslaget i Brumunddal. Stor framgang i alle ledd siden den første kampen. Ungguttene Hågenrud og Berntzen ble matchvinnere". 4-3 over Brumunddal høres ikke imponerende ut, men like fullt syntes vi LSK spillemessig viste så stor framgang onsdag fra kampene i det siste at man tross alt kan være fornøyd. Seieren' var dessuten for liten, for lillestrømlingene var mer enn ett mål bedre enn brumunddølene. Foruten at det spillemessig var atskillig bedre enn på Åråsen, var også viljen til å vinne til stede denne gang. Det var for øvrig de yngstes dag i løperrekka, idet Jan Tore Berntzen og Svein Hågenrud begge tegnet seg for to mål.
Det ble endel forandringer på laget som spilte den første kampen. Egil Martinsen var trukket ned som venstre-half, Joar Hoff gikk opp som i.h. og Svein Hågenrud og Ivar Hansen kom inn som henholdsvis indre og ytre venstre. Og dette viste seg å være en meget heldig løsning. Laget gikk framfor alt langt mer sammen enn tidligere og det ble prøvd på å spille riktig fotball.
LSK åpnet meget godt og det var helt fortjent da Jan Tore Berntzen «dundret» et overlegg fra Ivar Løkkan i «nota» etter 8 minutter. Det jevnet seg imidlertid ut og 1-1 ved pause må sies å være helt OK. Reduseringen kom for øvrig etter 26 minutter, men denne goalen burde nok Odd Andersen ha avverget.
Annen omgang åpnet LSK i en meget overbevisende stil og Brumunddal ble spilt trill rundt i de første 20 minutter. Svein Hågenrud åpnet scoringene allerede etter et 1/2 minutt og samme mann la også på til 3-1 etter 8 minutter. Etter disse overbevisende 20 minuttene slappet laget av, noe som dessverre har vært vanen i de siste kampene når ledelsen har vært på to mål - noe som igjen tyder på dårlig kondisjon, og Brumunddal fikk billig scoring etter mye klabb og babb. Men så kom man til hektene igjen og Jan Tore øket til 4-2 etter 25 minutter. I de 20 siste minuttene hadde begge lagene en del sjanser, men det ble bare Brumunddal som utnyttet en av sine, 4 minutter før full tid.
Det var ingen lett oppgave å møte dette pågående Brumunddal-laget i medvind og med vel 4000 begeistrede patrioter i ryggen. Men LSK lot seg heldigvis sjelden rive med i gjestenes oppjagede cupstil. I stedet prøvet man å få i stand noe av det velkjente småspillet. Det lykkes ikke alltid, men i mange perioder gikk det derimot fint. Og dette skal i første rekke tillegges vinghalfene. Rolf Wahl var atskillig bedre enn på lang, lang tid, og klarte å få organisert mye på midtbanen. Men tross dette var det makkeren, Egil Martinsen, som var den beste. Iherdig som han var, slet han tappert både i forsvar og angrep - og som regel med held. Nei, dette var utvilsomt den beste kampen den lille, rødluggede Egil har spilt på A-laget!.
Tre baklengsmål høres mye ut for forsvaret, men vi synes likevel de tre kom bra fra det: Nå høres det straks penere ut for de tre når vi føyer til at det første målet burde keeper tatt og at det andre vel må skrives på uhellets konto. Best her var ch. Frank Edvardsen som leverte en meget god kamp. Av backene mener vi Kjell var noe bedre enn Hans Hansen denne gang.
I løperrekken dreide det seg selvsagt mye om Richardsen. Og det er ikke til å underslå at han periodevis viste noe av det aller beste han er god for. Men dessverre er han alt for ofte henfallen til unødvendige driblinger. De 4 andre var nokså jevne og det er vanskelig å si at en var bedre enn en annen. Likevel må vi trekke fram den 19-årige Svein Hågenrud som utvilsomt overrasket positivt som iv. De to goalene han tegnet seg for, var også av meget stor psykisk betydning. Samtidig må vi også trekke fram den yngste i rekka - Jan Tore Berntzen. Dessverre var han noe ujevn, men det han leverte periodevis var førsteklasses. To mål var selvsagt også et stort pluss. Birger Nilsen, Grüner, dømte meget godt [4].
Cupen, 4. runde
Søndag 27. august, 1961 | |||
Steinkjer FK | 6 - 1 (4 - 1) |
Lillestrøm SK | 13:30 - Guldbergaunet, Steinkjer
Dommer: Kåre Furulund, Løren |
Gunnar Dybwad 13.' Olav Håkon Blengsli 15.' |
Trond Willadsen 35.' |
Steinkjer FK: Øystein Verstad – Oddmund Bjørge, Edgar Stakset - Roar Eidem, Svein Malmo, Albert Binde – Øyvind Dahl, Jan Fornes, Arne Kotte, Gunnar Dybwad, Olav Håkon Blengsli.
Lillestrøm SK: Roar Sand - Hans Hansen, Frank Edvardsen - Rolf Wahl, Ivar Christiansen, Egil Martinsen - Jan-Thore Berntzen, Ivar Hansen, Oddvar Richardsen, Kjell Hansen, Trond Willadsen.
- Steinkjer FK gikk til kvartfinalen for aller første gang.
- Akershus Arbeiderblad 28.08.61: "LSK kan være fornøyde som slapp med 1-6 i Steinkjer." Steinkjer dominerte fullstendig 4. runde-kampen mot Lillestrøm på Guldbergaunet i dag. Det ble hele 6-1 til hjemmelaget og betegnende for overlegenheten var at seieren kunne vært enda større. Ca. 4000 tilskuere så kampen som gikk i øsende regnvær. LSKs eneste mål kom i 1. omgang ved Trond Willadsen da stillingen var 3-0. Det sto 4-1 ved pause.
Helt fra avspark var det klart at Lillestrøm ville ha lite å si mot det velspillende Steinkjerlaget. Igjen var det Gunnar Dybwad som trakk opp angrepene og stimulerte sine lagkamerater til virkelig godt spill. Etter Steinkjers siste kamper seiler nå laget opp som en av favorittene til cupmesterskapet, og vi tror ikke det er mange lag som ønsker Steinkjer i kvartfinalen.
Lillestrøm måtte finne seg i å spille statistenes rolle i dette oppgjøret. En god og heldig målmann, Roar Sand, hindret laget i å få enda flere baklengsmål. I forsvaret ellers spilte senterhalf Ivar Christiansen rolig og støtt. Løperrekka hadde ikke så mange scoringstilbud, og den som kom best fra det her, var indre høyre Oddvar Richardsen. Kampen ble godt dømt av Kåre Furulund, Løren [5].