Romerikes Blad (02.05.74):Lyn scoret da LSK var på offensiven. LSK sjanseløs mot Lyn med toppserietakter Da Lillestrøm syntes å ha funnet melodien etter en heller tam og noe nervøs åpning. Da angrepsrekka var på offensiven og gang på gang fikk Lyn-forsvaret på gyngende grunn. Da det formelig hang en LSK-scoring i lufta. DA, midtveis i 1. omgang, utnyttet Oslo-lagets solide midtbanespiller Asmund Sandland en tabbe i et betenkelig åpent Lillestrøm-forsvar. Han snappet opp ballen midt på gjestenes banehalvdel, løp fra forsvarerne og satte ballen utagbart bak Haavard Larsen i LSK-buret. Dermed gikk det meste av lufta ut av ballongen for de gul-svartes del, og da Torbjørn Skjerve åtte minutter senere doblet Lyn-ledelsen hadde «kanarifuglene» fått seg en knekk de aldri senere skulle komme over i seriepremieren tirsdag kveld. Riktignok fikk laget en psykologisk viktig scoring like før halvtid, men klarte ikke å utnytte dette psykologiske overtaket i 2. omgang. I stedet trygget Lyn sin ledelse, og tok veien til tabelltoppen etter første serieomgang. Det forundrer oss faktisk ikke om laget innehar denne posisjonen også når vi gjør opp status for sesongen og dermed gjør 2. divisjonsoppholdet så kort som mulig. I hvert fall om laget fortsetter som de begynte".
Romerikes Blad 02.05.74 "Selvsagt er det ennå altfor tidlig å snakke om hvordan tabellen vil se ut etter endt serie. Men faktum er i alle fall at Lynlaget overbeviste så mye på Ullevål at det kommer til å gjøre det vanskelig for noen og enhver i kampene framover. Dessuten må seieren over Lillestrøm, som jo også går for å være av de bedre lagene i divisjonen, ha gitt Oslo-laget en god porsjon selvtillit. Fortjent var i alle fall Ullevål-seieren. Laget hadde bedre bevegelse i sine rekker, spillerne fant hverandre bedre, og til sine tider gled det effektive småspillet så det var en fryd. Det sjanseskapende angrepet hadde god bredde, men spissene var til tider litt for ineffektive når det kom til avslutning. Forsvaret demmet solid opp, og midtstopperduoen Kordahl/Østvold slapp sjelden Tom Lund til. Men kanskje framfor alt var det midtbanen, anført av Frank Tømmervåg og Asmund Sandland, som dro lasset og som drev Lillestrøm over på defensiven, noe som førte til at det ble et sterkt press på LSK-forsvaret. Denne byrden ble tydeligvis litt for tung å bære for Lillestrøms back-kvartett, som kampen sett under ett ikke virket patent. Riktignok hadde forsvaret en god periode i første halvdel av 2. omgang, men må likevel bære det meste av skylda for de tre Lynscoringene. Altfor ofte fikk Lynangriperne gå relativt lett gjennom, og det var av og til bare Lyn-angripernes ineffektivitet som var årsaken til at det ikke ble flere baklengsmål. Særlig midtstopperparet Per Berg-Erik Becklund spilte ujevnt. På midtbanen, klarte ikke Trond Johansen og Leif Hansen å tilrive seg noe overtak, og tilretteleggerne Bjørn Myhre og Odd Andersen fant bare sjelden åpninger. Framme i angrepsspissen gikk Tom Lund etter hvert sur. Han spilte en ujevn kamp, og i 2. omgang lå han for langt tilbake på banen og ble ofte for stor individualist. Dels fikk han ikke særlig mange baller å arbeide med, dels ble han godt nøytralisert av Lyns midtstoppere, som alltid holdt et våkent øye til ham. Men når han en sjelden gang slapp til med skuddbeinet, fikk han vist at det fremdeles i høyeste grad er patent. Lynforsvaret passet til tider så godt på Tom Lund at de glemte at LSK tross alt har flere angrepsspillere. Som ved Lillestrøms mål da Erik Karlsen fikk gå uhindret gjennom et nonchalant Lyn-forsvar, som kanskje heller trodde han skulle passe til Tommy. Men Erik tok altså skjeen i sin egen hånd, og hans scoring var en fin soloprestasjon. Likevel er Karlsen stort sett også for ujevn. Helsvart kan man imidlertid ikke på noen måte karakterisere Lillestrøms premiere i 2. divisjon. Laget hadde ikke dagen, og vi tror så absolutt de elleve gul-svarte kommer sterkt igjen. Det bor mye i laget, noe det da også til tider fikk vist på vår landskamparena. Lyn spilte imidlertid jevnere, og hadde dessuten den nødvendige flaksen med seg. Den første scoringen, som kom i Lillestrøms gode periode, tok f.eks. hardt på LSK-skuta. Kampen sett under ett ble noe ujevn. Sleivspark og upresise pasninger var det mer enn nok av, men til tider ble det en riktig trivelig forestilling. Av de drøye 6.000 tilskuerne var brorparten fra Romerike, og selv om de kanskje ble litt skuffet over LSK i åpningen, tror vi likevel det blir folksomt på Åråsen søndag. Romeriksderbyet Lillestrøm - Eidsvold Turn blir knallhardt. Begge lag er i angrepsposisjon etter nederlagene i starten [1].
Oppmann Svein Skoglunn til RB: "Vi henger ikke med hodet, selv om det naturligvis hadde vært morsomt med poeng i starten. Lyn er utvilsomt et av utvilsomt et av 2. divisjons beste lag, og vi er i grunnen glade for å ha unnagjort denne kampen. Men fremdeles har vi muligheten til fire poeng på de tre første kampene, slik vi på forhånd sa vi burde ha for å kunne kjempe i teten i avdelingen. Våre feil var at spillerne jevnt over gikk for lenge med ballen, og at pasningsspillet var for upresist og dårlig. Med Lyns solide midtstopperpar som passet så godt på Tom Lund, var det også feil å «dytte» så mange baller på ham. Vi skulle heller ha latt de andre angriperne få flere baller å jobbe med. Det viste seg jo ved vår scoring at Lyn-forsvaret også kunne være nonchalant". Det var også Lillestrøms forsvar? (RB). "Ja utvilsomt. Der fantes en del stygge klikker. Men p.g.a. Lyns sterke midtbanespill ble våre gutter for ofte presset over på defensiven og oppgaven ble for stor for den bakre rekka". Og nå skal Eidsvold Turn få unngjelde? (RB). "Si ikke det, men en knallhard match blir det utvilsomt. Vi er nødt til å skjerpe oss, men i den situasjonen er jo også Turn. Så det blir nok ikke gitt ved dørene i det oppgjøret. Men etter å ha sett søndagens kamp på Myhrer, må jeg si at mitt inntrykk er at så vel Frigg som Eidsvold Turn ligger noen hakk bak Lyn" [[2].
Andre kilder: Notatene til Svein Skoglunn og Arnfinn Fagerli.
Eidsvold Turn: Bjørn Johnsbråten - Kristoffer Kalsæg, Lars Sander, Thore Andersen, Cato Strømberg - Terje Skaugerud, Svein Bakke, Øivind Henanger - Svein Arne Wiik, Per Brogeland, Kai Sjøberg.
Romerikes Blad 06.05.74: "Hard og spennende, men lite velspilt kamp Fortjent 2-1 til LSK over Turn på Åråsen". "Denne seieren trengte vi. Dette hjalp godt på selvtilliten". Lillestrøm-oppmann Svein Skoglunn kan vanskelig skjule sin tilfredshet der han står utenfor garderobedøra på Åråsen etter søndagens spennende romeriksderby i 2. divisjon mellom Lillestrøm og Eidsvoll Turn. Nervøsiteten sitter ennå i kroppen. Kriblingen i magen og den lille skjelven i buksebeina finnes der fortsatt. - Slike kamper tar jammen på! Jo, det ble et spennende oppgjør på Åråsen. Som ventet. En kamp med mange av de ingredienser man hadde ventet: Innsats, harde tacklinger, mye tøft spill, kamp om hver eneste ball og til dels høyt tempo. Likevel - noen velspilt kamp ble det ikke. Til det kjenner lagene hverandre for godt. En stor smule prestisje ligger det også i et nabooppgjør som dette. Så om den samme Skoglunn er fornøyd med poengene, rynker han litt på nesa av sine gutters spill. Det samme gjør hans kollega i Turn, Bjørn Terje Kaspersen. Ingen av lagene kom opp mot sitt beste.
Romerikes Blad 06.05.74 Når dét er sagt, skal det også sies at Lillestrøms seier var fullt fortjent, kampen sett under ett. Det hadde faktisk ikke vært noe å si på om LSK-seieren hadde blitt et mål større. Først og fremst på bakgrunn av det som skjedde etter pause. Ganske ensidig LSKpress var det som preget det meste av 2. omgang. Før pause, derimot, var gjestene så toneangivende at 2-1 i Turns favør ville vært mer rettferdig enn 2-1 til Lillestrøm idet lagene gikk til hvilen. Hvilken åpning på en fotballkamp! Sekundviseren hadde ikke rukket å gå to omdreininger på klokka før det sto 1-0 i hjemmelagets favør. Tom Lund forserte seg fram til dødlinja på høyresiden og slo et hardt innlegg i en halv meters høyde fra bakken rett på keeper Bjørn Johnsbråten. Han klarte ikke å holde ballen, som spratt inn i nettmaskene helt nede ved stolperota. For en kalddusj for Eidsvold Turn - og for Johnsbråten som spilte sin første seriekamp for året. Han tok seg imidlertid godt opp igjen, senere i kampen. Det gjaldt forresten hele Eidsvoll-laget. Spillerne holdt hodet kaldt og lot ikke til å få panikk tross kalddusjen. Det gikk bare fire,fem minutter før utligningen var et faktum. Per Brogeland snappet raskt og frekt opp en ball i LSK-forsvaret og ordnet nettkjenning. Ved denne anledning somlet Jan Tore Eidholm utilgivelig med ballen. Den tredje scoringen i kampen, som gjorde Erik Karlsen til en slags «matchvinner», hadde visse fellestrekk med den samme Karlsens scoring på Ullevål mot Lyn i første seriekamp. Nå samarbeider han med Bjørn Myhre, og mens Turns midtstoppere var mest opptatt av å passe på Tom Lund, tok 20-årige Erik igjen skjeen i egen hånd og plasserte et knallhardt skudd helt nede i hjørnet til venstre for keeper Johnsbråten, som ved denne anledning sto mistenkelig dårlig plassert. Første omgang var likevel som sagt Eidsvold Turns. Det er midtbanen som er lagets ryggrad. Terje Skaugrud og Svein Bakke finner hverandre godt, og har dessuten god hjelp av Øivind Hennanger. De hadde fullstendig taket på denne viktige delen av banen før pause. I angrepet briljerte raske, frekke og oppfinnsomme Per Brogeland sammen med Kai Sjøberg. Det eneste vi har å si om denne farlige angrepsduoen er at de ligger en tanke forlangt fra hverandre, slik at den ene ikke når fram til de baller den andre stusser borti eller avleverer. Men hang rekkene hos Turn godt sammen før pause, var ikke laget til å kjenne igjen i 2. omgang. Den omtalte ryggraden, midtbanespillerne, begynte å gå «tomme», og dermed raknet det meste. Forsvaret fikk en for tung byrde å bære og virket langt fra patent, og framme i angrepet fikk Brogeland og Sjøberg lite eller ingen ting til. Det ble da også bare sporadiske Turn-angrep i denne omgangen. Lillestrøm-forsvaret åpnet heller svakt, med dårlig markering, og farlig offside-taktikk, akkurat som i Lyn-kampen. Midtbanespillerne lå også som nevnt under før pause. De enkelte lagleddene hang dårlig sammen, og feilpasninger og sleivspark preget laget. Framme i angrep, derimot, synes vi det gled bedre enn mot Lyn, elegante Bjørn Myhre fikk mye til som tilrettelegger, og Tom Lund fikk ofte baller å jobbe med som bragte Turns midtstoppere på gyngende grunn helt fra start. Gjestenes frimerketaktikk mislyktes, og Tommy fikk faktisk friere spillerom i denne kampen enn sist, da Lyns Østvold/Kordahl var anstøtssteinene. Det skal også sies at angrepene hadde meget god støtte i Odd Andersen og Erik Karlsen. Sistnevnte vokser stadig med oppgaven, og er etter hvert blitt LSK-angrepets "hemmelige våpen". Litt ujevn kanskje, men du verden så elegant han kan være. I 2. omgang var det ikke bare angrepsspillet som gled godt hos Lillestrøm. Laget vist da til tider tendenser som lover godt for fortsettelsen. Riktignok var motstanden laget møtte langt tammere, men likevel: De enkelte lagledd hang bedre sammen, forsvaret demmet godt opp, offensive vingbacker la opp til fine angrep, som dessuten fikk den riktige bredde. Ball-fordelerne slo ikke så mange baller på Tommy i midten, men utnyttet banebredden på en bedre måte. Dette førte ofte til nesten panikkartede situasjoner i Turn-forsvaret. Dommer Leif Sværen fra Odda kunne med fordel brukt fordelsparagrafen oftere i stedet for å stykke opp spillet som han gjorde. En del tvilsomme frisparkavgjørelser noterte vi oss også for. Og så spørs det om han snøt Tom Lund for et straffespark midt i 2. omgang. Den tacklingen så fra vår plass nokså grov ut [3].
Andre kilder: Notatene til Svein Skoglunn og Arnfinn Fagerli.
Romerikes Blad 13.05.74: "To poeng til LSK-lag med «ny vri» - Ujevn laginnsats, men klar bedring å spore". "Henning glad for at de slapp med 0-1" Lillestrøm klarte det mange hadde håpet, men som få hadde regnet med: Å slå årets overraskelseslag i 2. divisjon, nykomlingen Henning, og det til og med i «løvens egen huie». 1-0-seieren var så avgjort i minste laget, kampen sett under ett, men det var altså nok til to verdifulle poeng og fortsatt kontakt med teten. Nå kan lillestrømlingene få mer ro på seg, og ikke minst har seirene i de to siste kampene betydd mye for selvtilliten. Det ble ingen stor kamp på Guldbergaunet — men likevel temmelig underholdende, fordi det varte så lenge før noen avgjørelse falt. Seiersmålet kom 12 min. før full tid. Det var til gjengjeld et prektig mål etter et fint oppbygd angrep. Det begynte med samspill Finn Bjerk — Bjørn Myhre, som ga videre til Erik Karlsen på venstresiden. Han slo en høy ball inn i sentrum, en ball som Odd «Brasken» Andersen headet bakover. Der sto Tom Lund godt plassert og viderebesørget ballen i nettmaskene fra sitt hode".
LSK kom til Steinkjer med en «ny vri» i sin formasjon. Bjørn Myhre var trukket tilbake til midtbanen, sammen med Odd Andersen og Leif Hansen, mens Trond Johansen ble kjørt fram i angrepsrekka sammen med Erik Karlsen og Tom Lund. Dette skulle vise seg å bli et vellykket taktisk trekk fra LSKs side. Det ga en langt annen driv over laget enn vi har vært vant til tidligere i år. Midtbanen ble kanskje enda sterkere enn før, samtidig som Trond Johansen fant seg bedre til rette framme i rekka enn på den midtbaneplassen han har besatt før. Angrepsrekka fikk dermed en bedre tyngde og en bedre bredde. Nå hadde hjemmelaget satt «frimerke» på Tom Lund. Men landslagsspissen fikk likevel så mange fine baller fra midtbanespillerne at det oppsto flere målsjanser som det ikke ble noe ut av. Tommy løp ved alle disse anledninger fra sitt «frimerke», men klarte likevel ikke å få uttelling. Det var til sine tider et nokså ineffektivt angrepsspill LSK vartet opp med. Det ble for mye tråkling og for lite skudd.
Det ble da også fra Henninghold etter kampen uttrykt tilfredshet med at man bare slapp med det ene baklengsmålet. Det var m.a.o. stor enighet om at gjestenes seier var fullt fortjent. Laget hadde langt flere farlige målsjanser, og 2. omgang artet seg som et nokså ensidig press mot trøndernes forsvar. Det hadde derfor faktisk ikke vært noe å si på om LSK-seieren hadde blitt på både tre og fire mål. Vi skal heller ikke glemme at Bjørn Myhre ble snytt for et opplagt straffespark da han ble regelrett holdt igjen av en Henning-forsvarer. Joda, det var et nytt steg framover for Lillestrøm. Men laginnsatsen må likevel karakteriseres som noe ujevn. Bare periodevis spilte laget opp mot karakteren bra, i andre perioder virket laget interesseløst og slapt, og de enkelte lagledd hang dårlig sammen. En gledelig ting er det i hvert fall at forsvarsspillet bedret seg betraktelig i dette oppgjøret. Særlig spilte midtstopperne Per Berg og Jan Tore Eidholm seg opp fra tidligere i vår. De samarbeidet bedre enn vi har vært vant til. Riktignok åpnet forsvaret noe famlende, men det kom seg mye av at de feilvurderte vinden en god del. Noe annet er det at avleveringene ennå ikke er helt på høyde. Feilpasninger var det nok av. Det at midtbanespillerne spilte medførte også at presset på forsvaret ikke ble så stort som tidligere. Samtidig spilte midtbanen en offensiv rolle, og var med og dannet et sjanseskapende angrepsspill.
Henning var på langt nær det vi hadde ventet. Laget spiller meget enkel fotball - med ett spark og lange baller. Medvinden i 1. omgang utnyttet laget til fulle. De lange ballene fører til at et par mann i angrepet løper i ett sett, bl.a. storscoreren Kjell Fiske. Dette fører til at disse går tomme temmelig fort. Det er spillende trener Håkon Olav Blengsli som spiller tilretteleggerens rolle. Vi synes det ble litt for ensidig med alle de lange ballene. LSK viste at det ikke er så vanskelig som man hadde trodd å spille ut dette laget som det har gått så store ord om. Trønderne må ha fått maksimal uttelling på sine to første kamper!" [4].
Andre kilder: Notatene til Svein Skoglunn og Arnfinn Fagerli.
Clausenengen FK (mangler 1 spiller): Finn Andersen - Ole Olsen, Gunnar Helle, Jan-Tore Tømmervåg (Terje Paulsen fra 67.), Tore Strand - Roy Hagen, Per Williamsen (Ole Nilssen fra 35.), John Hammerås - Per Ole Egstad, Kjell Otto Hoel.
Romerikes Blad 20.05.74: MÅLFEST OG TRAMPEKLAPP PÅ ÅRÅSEN. Tommy skremte vettet av Clausenengen: 9—0. "Beklager at Tom Lunds navn enda en gang preger tittelen etter en Lillestrøm-kamp. Denne gang skjer det uten at den gode Tommy leverte en absolutt toppkamp. Men det var tydelig at bare hans nærvær skremte Clausenengens forsvarere så de glemte alt de hadde lært. Derfor ble sluttresultatet ele 9-0 til Lillestrøm, etter 90 Minutters demonstrasjon av effektiv fotball. Publikum krevde tosifret mot slutten. Hadde LSK greid det, ville de tangert serierekorden fra 1953, da Geithus ble slått 10-0 på Åråsen".
Målfesten begynte tidlig i går. Etter fem minutter undervurderte en gjesteforsvarer Tom Lunds hurtighet og tacklet for seint, med straffespark som resultat. Per Berg scoret, og Clausenengens selvtillit var knekket. Forsvaret spilte stillestående og nølende, noe LSK utnyttet på en utmerket måte. Etter 25 minutter var det kommet tre mål til, alle resultat av nydelig angrepsspill. — Synd vi ikke får målene i reprise, sånn som på TV’n, sa vår sidemann på tribunen. Det kom enda to mål til før pause, slik at resultatet ved halvtid var 6-0. Slik så det lenge ut til å bli, for Lillestrøm spilte langt dårligere fotball i 2. omg. Det var faktisk Clausengen som hadde ballen det meste av tida, men de greide aldri noe mer enn ørkesløst midtbanespill.
Det var noe annet da Lillestrøm angrep. Uten unødvendige tversoverpasninger kom de seg kvikt opp i angrep, der Tommy lå og skapte panikk hos forsvarerne. Han laget selv TO- en brilliant prestasjon — mens Erik Karlsen sørget for de to siste. 9-0 var i drøyeste laget, selv om klasseforskjellen mellom lagene var tydelig. Lillestrøm spilte taktisk klokt, mens Clausenengen virket uskolerte både i forsvaret og på midtbanen. Laget spilte lenge på midten uten å oppnå noe som helst, mens LSK benyttet seg av gjennombrytende pasninger mens Clausenengen hadde trukket for langt opp på banen. I forsvar lå Lillestrøm fornuftig og ventet ved egen 16-meter til en av motspillerne gjorde en feil. Hjemmelaget arrangerte en oppvisning i effektivt fotballspill, mens Clausenengen viste det motsatte.
Det er mange som kan nevnes på gårsdagens Lillestrøm-lag, men vi syntes likevel at tre mann må gå foran de andre. Tom Lund har vært mer dominerende før, men utmerket var han likevel. Det ble mål nesten hver gang han var i aksjon, enten ved ham selv eller ved en av de andre. På midtbanen leverte Bjørn Myhre det helt store, mens Finn Bjerk var best bakerst. Ellers må Per Berg tas med, det samme gjelder Jan Lund. Odd Andersen leverte en fin førsteomgang, og Erik Karlsen ble bedre og bedre etter hvert som kampen skred fram. Tre fine mål gir gode pluss i karakterboka. 2500 tilskuere så kampen. Det hadde nok blitt flere hvis ikke LSK hadde måttet legge den så tidlig på ettermiddagen. Odd Johannessen, Vang, dømte og lå på Clausenengens nivå.
Kilder: RB, Aftenposten, Dagbladet og VG 18. og 20. mai 1974.
Steinkjer FK: Henry Baugh - Einar Aasen, Jens Rosenlund, Edgar Stakset, Oddvar Vassmo - Ragnar Wist, Svein Bragstad, Finn Roy Vådahl - Øystein Herrmann, Tore Lindseth, Tor Brevik.
Kilder:
Romerikes Blad 10.06.74
Notatene til Svein Skoglunn og Arnfinn Fagerli.
Moss FK: Tom Brandt - Bjørn Strøm, Kjell Magnussen, Per Otto Karlsen, Knut Ødegaard - Per Heliasz, Jan Erik Fredriksen (Kjell Ødegaard fra 53.), Geir Henæs - Hans Jacob Henæs (Freddy Lund fra 72.), Einar Jan Aas, Ole Jonny Henriksen.
Lyn: Arne Amundsen - Olav Jensen, Helge Østvold, Tore Kordahl, Svein Gjedrem - Aasmund Sandland, Dag Lyseid, Ola Dybwad-Olsen - Per Kristian Hammarstrøm (Frank Tømmervåg), Torbjørn Skjerve, Jan Palmar Austnes.
Clausenengen FK (mangler 2 spillere): Finn Andersen - Gunnar Helle, Per Ole Egstad, Tore Strand, Torbjørn Tømmervåg, Einar With, Kjell Otto Hoel, Åge Olsen, John Hammerås.
Steinkjer FK (mangler 1 spiller): Henry Baugh - Kristian Midthjell, Jens Rosenlund, Edgar Stakset, Oddvar Vassmo, Svein Roar Lindseth, Svein Bragstad, Finn Roy Vådahl, Tore Lindseth, Knut Holberg.
Moss FK: Stein Norstad - Bjørn Strøm, Kjell Magnussen, Einar Jan Aas, Jan Erik Fredriksen - Per Heliasz, Kjell Ødegård, Geir Henæs - Per Otto Karlsen, Ole Jonny Henriksen, Freddy Lund (Knut Ødegård).
27.' 
