Tom Nordlie
Tom Nordlie (født 2. mars 1962) en norsk fotballtrener, oppvokst i Ingesgate i Lillestrøm. Hovedtrener for LSK fra 1. desember 2006 til 29. mai 2008. Vant Norgesmesterskapet i 2007, da LSK slo FK Haugesund i finalen. Tom Nordlie hadde før LSK-perioden tidligere vært trener for Løvenstad, Bærum, Lørenskog, Strømmen, Skjetten SK, Vålerenga, Odd Grenland, Sandefjord fotball, Start, Viking. Etter LSK har Nordlie hatt ansvaret for Kongsvinger, Fredrikstad FK og Sandnes Ulf. Han er for tiden hovedtrener i Avaldsnes
- Rykket ned med Vålerenga i 2000. Veldig bra. Sånt liker vi.
- Seriesølv med Start i 2005.
- Tildelt Kniksen-prisen for årets trener i 2005.
- Norgesmester med Lillestrøm SK i 2007.
Før LSK
Tom Nordlie har ingen stor fotballkarriere å se tilbake på før han ble trener, men som spiller ble han i 1982 kretsmester i 6. divisjon med Åkrene IF. Derimot var Nordlie en meget habil svømmer og har en rekke landskamper i vannnpolo. Startet trenerkarrieren i Skedsmo FK, var hovedtrener for klubbens damelag som spilte i 1. divisjon. Var innom Løvenstad FK før han valgte å samarbeide med Joar Hoff og ble assistenttrener i Strømmen IF. Den første virkelige store triumfen kom, da Odd Grenland rykket opp til tippeligaen i 1998 med Tom Nordlie i førersetet som hovedtrener. For mange med hjertet i LSK hevdes det, om enn noe spøkefullt, at Tom Nordlies største bragd som trener var å sørge for at Vålerenga rykket ned fra tippeligaen i 2000. Tok over Sandefjord fotball og var nære opprykk til tippeligaen i 2003, men tapte for Vålerenga etter to meget dramatiske kvalifiseringskamper. Rykket opp med Start til tippeligaen i 2004, og sørlendingene tok fotball-Norge med storm i sitt comeback i tippeligaen i 2005. Det endte med seriesølv, men mange mener at klubben ble snytt for seriemesterskapet etter en meget tvilsom offside-avgjørelse og annulering av scoringen som ville ha gitt Start seieren i hjemmekampen mot Fredrikstad i siste serierunde og seriegull til sørlendingene. Har den siste tiden blitt sett på som den store "redningsmannen". Tom Nordlie har vist gjennom "redningsoperasjonene" i Viking og i Kongsvinger (se avsnitt nedenfor) at han har en egen evne til å snu nederlag til suksess på meget kort tid.
LSK-epoken
Ansettelsen
Kort tid etter at Uwe Rösler ble sparket som trener mandag 13. november 2006, ble Tom Nordlie lansert som den heteste kandidaten til å overta stillingen som hovedtrener i LSK. Onsdag 15. november viste TV 2 bilder fra Gardermoen der blant annet Frank Grønlund, Per Mathisen og Jan Åge Fjørtoft var i konkrete forhandlinger med Nordlie. Tom Nordlie hadde også et tilbud om hovedtrenerjobb i Viking, en klubb han var delaktig i å redde fra nedrykk i Eliteserien høsten 2006. Torsdag 16. november ble imidlertid all tvil om at han ville signere for LSK satt til side, da han dukket opp på Åråsen i 10-tida. Klokken 12 innkalte LSK til pressekonferanse der Tom Nordlie ble presentert som ny hovedtrener, ut 2009. Han ble ansatt fra 1. desember 2006, men tiltrådde først 10. januar 2007. Nordlie valgte LSK fremfor Viking, angivelig fordi han mente det var mer sportslig kompetanse i LSK, blant annet gjennom Tom Lund, samt at han og familien ønsket seg hjem til Lillestrøm igjen en by han flyttet fra i 1997 for å bli profftrener. Tidlig i sin trenerkarriere skal Nordlie ha hatt det som en drøm å trene LSK, men han uttalte at denne ikke lenger var like gjeldende i 2006. Nordlie innrømmet likevel at valget om LSK også hadde noe med følelser å gjøre - Tom Nordlie meldte seg inn i Lillestrøm Sportsklubb allerede som syvåring.
Trenerperioden
Frammøte var stort, da Tom Nordlie ledet sin første LSK-trening på Lillestrøm Kunstgressbane 10. januar 2007. [1] Nærmere 300 kanarifans, en rekke journalister fra de "største" avisene, samt flere TV- og Radio-stasjoner var til stede. Nordlie startet umiddelbart arbeidet med å omorganisere LSK til å passe inn i hans 4-3-3 modell. Ambisjonen var å gjøre LSK til et mer velspillende og langt mer offensivt lag enn hva som hadde vært tidligere.
Simen Brenne var hentet inn som forsterkning og var allerede på plass, da Nordlie tok over som hovedtrener. Karim Essediri og Tore Andreas Gundersen [2] kom til LSK noen uker senere, mens Marius Johnsen kom i løpet av sommervinduet og Steinar Pedersen i august. Klubbens uttalte mål var å ha dobbeldekking på samtlige plasser [3] for å sikre at laget hadde nok slagkraft til å kjempe i toppen av eliteserien. Spillerne fikk tidlig erfare at den nye treneren var en mann som krevde resultater også på treningsfeltet med bl.a innføringen av den såkalte "Nordlie-testen". Den første testen avslørte at LSK-spillerne var dårligere rent kondisjonsmessig enn hva Nordlie forventet av spillere i eliteserien. [4].
Tom Nordlie ledet LSK for første gang i kamp fredag 26. januar 2007, et blekt Skeid-lag ble slått 3-0 hjemme på Lillestrøm Kunstgressbane. Nordlie og LSK fulgte opp med flere gode resultater i treningskampene, bl.a ble Vålerenga og KR Reykjavik slått på LaManga. Derimot ble det to knepne tap mot Brann og Rosenborg, sist nevnte kamp ble svært så kontroversiell på grunn av Simen Brennes utvisning og påfølgende bråk om karantenebestemmelsene til NFF (se egen sak). Kontroversielt var det også at flere av spillerne brøt Nordlies forbud mot å nyte alkohol under treningsoppholdet på LaManga og havnet i bråk på en karaokebar. [5]
Nordlies første store test kom i Royal League, da LSK møtte Odense BK på bortebane i kvartfinalen 4. mars 2007. Etter en spennende kamp måtte LSK til slutt gi tapt 6-3 etter straffespark. LSK under Tom Nordlie startet 2007-sesongen meget sterkt. Fredrikstad FK ble slått 3-0 hjemme på Åråsen i serieåpninga 9. april. LSK fosset videre og laget var ubeseiret fram til bortemøtet med Tromsø IL i 7. serierunde. Nesten som vanlig ble det tap på Alfheim stadion, denne gangen 1-2 i kampen spilt 16. mai. Dette innledet en svak periode for LSK. Riktig nok holdt vi Rosenborg til uavgjort på Lerkendal og vant hjemme mot Start, en kamp som for øvrig huskes for Heinz Müllers brutale kollisjon med Starts Geir Ludvig Fevang, men hjemmetapet mot Vålerenga svei. Likevel tapet mot Søpla var ikke det verste. Utrolig nok!! LSK hadde ambisjoner om ta seg videre i UEFA-cupen og så ikke på amatørlaget UN Käerjéng fra Luxembourg som noe annet enn en ren transportetappe til neste runde. Tidenes undervurdering ga tidenes ydmykelse i LSKs Europacup-historie. En knapp 2-1 ledelse fra kampen hjemme på Åråsen skulle 31. juli forsvares på Stade Josy Barthel. Ikke uventet spilte UN Käerjéng ultradefensivt også på hjemmebane og satset på kontringer. De trengte en. En glipp i LSK-forsvaret tidlig i andre omgang var nok til å sende Fugla på huet og ræva ut av UEFA-cupen. LSK hadde dermed stått for tidenes dårligste prestasjon i Europa av en norsk fotballklubb. Dette satte sinnene i kok både blant de 30-35 supporterne som etter kampen stilte seg opp foran garderobeinngangen og forlangte en forklaring på hva i helvete klubben holdt på med, og ikke minst blant Kanarifansen som etter hjemkomst fra Luxembourg innkalte til oppvaskmøte. Kritikken haglet mot Tom Nordlie etter kampen: Arrogant, brautende, for tøff lederstil, overtrening, for ensporet i valg av taktikk og spillestil - for å nevne noe[6]. Mange stilte også spørsmål om hvorfor LSK lot midtbanekrigeren Kasey Wehrman gå til Fredrikstad FK for latterlige 1.7 mill nok. midt i sommervinduet [[7]]. Til med LSK-investor Per Berg gikk ut i avisen og krevde mer av Nordlie [8]. Enda på visa ble til slutt at Kanarifansen stilte seg bak klubbens hovedtrener og spillere, og i stedet for å kjefte og smelle ble fansens støtte enda tydeligere, enda mer visuell og enda mer høylytt på kampene.
Det skal sies om Tom Nordlie: Han har en egen evne til å snu motgang til suksess. August måned ble en parademarsj for LSK. Tre seriekamper, tre seire og null baklengsmål. Etter å ha nedstabla henholdsvis Strømsgodset (2-0), Lyn (4-0) og Aalesund (7-0), samt seieren i kvartfinalen mot Lyn fikk mange tilbake troen på at Tom Nordlie var rett mann for jobben og man hadde igjen fått gullvitring på Åråsen. Dessverre, høsten kom og det ble bråstopp i alle fall i eliteserien. September måned ble tung, blytung, grå og kjedelig med ett unntak, semifinalen i cupen. I serien tok LSK kun ett fattig poeng, hjemme mot Viking, på sine fire seriekamper. En ting var resultatene. Noe var også galt med innstillingen i spillergruppa. Fire røde kort i løpet av fire kamper er sjelden kost for LSK. Med hjemmetap for Tromsø IL (0-3) og ikke minst med hjemmetapet for Brann (1-5), forsvant også alle muligheter til seriegull. Kun semifinale-seieren over Stabæk gledet i høstmørkeret. En kamp hvor Arild Sundgot og "Guds Hånd" kom i fokus. Oktober kom med seier over Vålerenga på Ullevål og seier over Rosenborg hjemme på Åråsen, men gulltoget i eliteserien hadde dessverre for lengst forlatt perrongen. Derimot fikk LSK en etterlengtet opptur i cupen. Etter to mål av Olivier Occean mot FK Haugesund 11. november kunne LSK for første gang siden 1985 ta med seg kongepokalen hjem til Lillestrøm, og Tom Nordlie er fortsatt den siste treneren som har ført LSK til et mesterskap.
Før 2008-sesongen startet uttalte Tom Nordlie til Romerikes Blad 5. januar at Brann og Vålerenga var favoritter til serietittelen, mens LSK hvis prestasjonene ble jevnere kunne utfordre hvem som helst. En del omrokkeringer måtte til. Anders Rambekk og Shane Stefanutto forsvant, Marius Johnsen og Markus Kiesenebner var begge langtidsskadet mens Pål Strand ble degradert til andrelaget. Stand gikk etter hvert til Ham-Kam. Tom Nordlie hentet sin tidligere "elev" Jon Midttun Lie, noe som ikke var uventet. Derimot var det svært overraskende at LSK valgte å hente inn Rosenborg-veteranen Vidar Riseth. For mange kanarifans, ett av de største hatobjektene i norsk klubbfotball noen sinne. En kamel mange slet med å svelge. - Senere på våren ble også John Anders Bjørkøy hentet fra Fredrikstad FK som en erstatning for Espen Søgård som var ute med en skulderskade.
Forventningene og ambisjonene om å følge opp cuptriumfen fra forrige sesong var store. For aldri har et LSK-lag trent så mye som under regimet til Tom Nordlie. Veteraner som Steinar Pedersen og Espen Søgård, de to beste på Nordlie-testen i januar 2008 [9], tålte den enorme treningsmengden, men det skulle fort vise seg at flere spillere slet med belastningsskader knyttet til overtrening. Senere har spillere som blant annet Bjørn Helge Riise gått ut og kritisert Tom Nordlie og hans treningsmetoder. "Rovdrift", sa Riise i et intervju til TV2 [10]. Sesongen startet med en overbevisende 4-0 seier over Ham-Kam i treningskampen spilt 18. januar, men med unntak av seieren mot Halmstads BK etter straffesparkkonkurranse 18. februar, ble dette ble også den eneste treningskampen LSK vant i januar og februar. Trenere legger sjeldent vekt på resultatene fra treningskampene, og da særlig ikke hvis man taper, men det var likevel en klar indikasjon for Tom Nordlie at laget hans ikke var i rute sett opp mot forventningene om å ta medalje i eliteserien.
LSK serieåpnet med å spille uavgjort 1-1 hjemme mot Tromsø IL 30. mars. Deretter fulgte tap mot Start (borte) og Vålerenga (hjemme). Særlig etter tapet mot VIF begynte det å ulme blant fansen. Bedre ble det ikke etter bare uavgjort mot Molde FK (hjemme) og tap mot Brann (borte). Status etter fem spilte seriekamper: LSK lå sist på tabellen med fattige to poeng og konflikten mellom Jan Åge Fjørtoft og Tom Nordlie ble synlig for alle. "Konflikten som presser en ut", skrev Romerikes Blad 30. april [11] om oppgjøret mellom LSKs to sterke menn. En maktkamp Nordlie til sist tapte, se avsnittet nedenfor. - Nettavisen mente at spillerne var lei Tom Nordlie og krevde hans avgang [12]. Artikkelen ramset opp "elendig personalbehandling, lange og tunge treninger med lite variasjon og feil spillesystem" som hovedargumenter for spilleropprøret.
Maktkampen
LSKs dårlige vårsesong fortsatte i mai. Tom Nordlie fikk et lite pusterom med 2-0 seieren over Viking 5. mai, men med tap 0-4 for Rosenborg, 16. mai, og et svakt 0-0 resultat hjemme mot Ham-Kam 25. mai var begeret fullt. Etter åtte kamper lå LSK nest sist på tabellen med bare seks poeng. Men Tom Nordlie er en kriger og ville ikke gi seg uten sverdslag. "Jeg er rett mann", uttalte han til Romerikes Blad [13]. Nordlie hadde selv tro på at han kunne snu dette: "Jeg har 21 års erfaring som trener, og har vært ute i motvind før. Jeg kom til Viking høsten 2006. De var i krise, og jeg hadde sju kamper å gjøre det på. Nå har vi 18. Jeg skal bruke de samme metodene som jeg gjorde der". Videre uttalte han: "Jeg er en stayer og en vinner. Og jeg er ærgjerrig. Jeg har mentale og faktiske ferdigheter til å gjøre et topplag av LSK. Det betyr alt for meg".
Likevel, etter kampen mot Ham-Kam begynte prosessen med å fjerne Nordlie for alvor. Kanarifansen ved styremedlem Jan Jensen ringte Per Mathisen mandag 26. mai og ga uttrykk for at "nå måtte noe skje" [14]. Onsdag 28. mai 2008 ba spillerne om et møte med klubbens sportslige utvalg hvor de i følge TV2 ga utrykk for sin mistillit overfor hovedtreneren. LSK-treneren var ikke til stede på møtet. Han ledet heller ikke treningen samme dag. Per Mathisen uttalte like etter møtet at "det er Tom Nordlie som er sjef for laget, og det er ikke spillerne som bestemmer hvem som skal jobbe på Åråsen". Dagen etter, torsdag 29. mai, valgte Tom Nordlie likevel å trekke seg fra jobben som hovedtrener for LSK med øyeblikkelig virkning [15]. Nordlie hevdet at den faglige uenigheten mellom han som trener og Fjørtoft som manager var så stor at han ikke kunne fortsette i LSK lenger. "Hovedårsaken til at jeg trekker meg er at vi i LSK har to sjefer. Jan Åge (Fjørtoft) og meg. Vi er fundamentalt uenige om hvordan vi skal drive klubben og hvordan vi skal spille. Jeg respekterer at folk er uenige, men det er ikke heldig for LSK", uttalte Nordlie til TV2. Jan Åge Fjørtoft på sin side kjente seg ikke helt igjen i den beskrivelsen: "Det at vi skal ha vært så fundamentalt uenige, er overdrevet. Hvis Tom sier det, så må han få lov til det. Det blir for enkelt å gjøre dette til en konflikt mellom meg og Tom, og det vil også historien vise, sa Fjørtoft til Dagbladet [16]. Mange mente også at Fjørtoft også burde ha tatt hatten sin og gått, men til NRK var svaret "Jeg velger å ikke trekke meg fordi et skip som er i ferd med å gå ned hopper man ikke av fra. Da blir man stående". Før han lettet litt på sløret og uttalte: "Vi er helt uenige om hvordan man skal behandle mennesker i en fotballgruppe. Vi er fundamentalt uenige om hvordan vi skal ha intensiteten både på trening og utenfor banen" [17].
Etterord
Reidar Sollies oppsummering i Dagsavisen: "Maktkampen mellom Tom Nordlie og Jan Åge Fjørtoft har skapt elektroniske ladninger på Åråsen fra Nordlie ble ansatt i stasjonsbyen 16. november 2006. Hvorfor? Fjørtoft var himmelropende uenig i at Uwe Rösler ble fjernet som LSK-trener. Og han har alltid hatt en grunnleggende skepsis til Tom Nordlie av en enkel og banal årsak: Nordlies manglende toppspiller-erfaring" [18].
Øyvind Brenne: " GENI, IDIOT, frelser, helt og nå syndebukk igjen. Tom Nordlie er treneren som enten er helt topp eller bånn i bøtta. Som ferskvare er han helt klart velsmakende, men det surner etter hvert rundt ham. Overalt hvor han har vært meldes det om en dyktig trener som etter hvert tar altfor stor plass, og som i tillegg har en mellommenneskelig fremtoning som folk går lei av etter en stund. Du mister etter hvert respekten og sansen for en trener som det ene øyeblikket gråter og det neste kaller deg for det som kvinnene har mellom beina" [19].
Jon Olav Egeland: "TOM NORDLIE har gått av som trener for LSK, og som vanlig utfoldes dramaet i fullt flomlys. Nordlie selv er krystallklar når det gjelder årsaken: Hans syn på lagets utvikling distanserte seg fra manager Jan Åge Fjørtoft med flere lysår. De to var altså som ild og vann, noe som knapt kan forundre den enkleste iakttaker. Elegante Fjørtoft med sitt vinnende smil og sin hårgelé, har alltid fått Tom Nordlie til å se ut som om han kommer rett fra en campingplass. Ingenting tilsier at den avgåtte treneren er fortrolig med kanapeer og slips. Til gjengjeld er det mye som tyder på at han har greie på fotball. JEG VET IKKE om noen offentlig figur som er mer umoderne enn Tom Nordlie. Hos ham finnes ikke spor av akademisk ferniss eller retoriske piruetter som skal skjule dårlig innsats. Har laget spilt møkkafotball, prøver ikke Nordlie å bortforklare det. Han sier det som det er, uten pynt eller kruseduller. Derfor er det aldri noen tvil om hvor ansvaret i siste hånd befinner seg. Nordlie dukker ikke. At han også har et brennende temperament som kan gå på avveie, hører med i bildet. DETTE STEMMER selvfølgelig ikke med Den store kokeboka i ledelse og mediehåndtering. Ifølge den finnes det ikke problemer, bare utfordringer. [20].
Kampstatistikk
LSKs kamper under Tom Nordlie
Serien | Cupen | Europacup | |||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Kamper | Vunnet | Uavgort | Tap | Kamper | Vunnet | Uavgjort | Tap | Kamper | Vunnet | Uavgjort | Tap |
34 | 13 | 11 | 10 | 9 | 8 | 0 | 1 | 2 | 1 | 0 | 1 |
Etter LSK
Tok over som hovedtrener for Kongsvinger i september 2008, da klubben lå svært utsatt til på en 15. plass i 1. divisjon. Men Nordlie-effekten slo til igjen og KIL endte på 13. plass og berget plassen med 5 poengs margin. Fremgangen på Gjemselund fortsatte året etter. Kongsvinger kjempet hele tiden i toppen av Adeccoligaen og lå på en 3. plass, da Nordlie noe overraskende byttet jobb i august 2009 og overtok Fredrikstad FK som da lå på 13. plass i eliteserien.
Hele plankebyen håpet at Nordlie kunne redde laget deres som var i fritt fall, men sesongen endte i total ydmykelse og katastrofe, da lillebror Sarpsborg slo FFK 2-0 i kvalifiseringskampen spilt på Fredrikstad stadion 6. november 2009 og sendte rød-buksene ned i 1.divisjon.
Nedrykket utløste et bråk og en maktkamp i FFK som fotball-Norge sjeldent har sett maken til. 24. november 2009 uttrykte spillerne mistillit overfor sin hovedtrener og var villige til å gå ned ti prosent i lønn dersom klubben kvittet seg med Tom Nordlie. En av klubbens mest profilerte spillere, Hans Erik Ramberg, hevdet i nettmøtet med Fredrikstad Blads lesere 16. desember 2009 at Tom Nordlie ikke var rett mann for FFK [21]. To dager senere gikk også Pål Andrè Czwartek til angrep på Nordlie i sitt avskjedsbrev, publisert i Fredrikstad Blad 18. desember 2009 [22]. Klubbdirektør i FFK, Runar Henriksen, samme mann som hadde ansatt Nordlie prøvde 21. desember å fjerne hovedtreneren, men hans mistillitsbrev til klubbstyret ble offentlig kjent og førte til ytterligere skittentøyvask. 15. januar 2010 trakk Runar Henriksen seg fra sin stilling som klubbdirektør i FFK. Offisielt for "å avlaste klubbens stramme økonomi". Tom Nordlie ble på sin side løst fra sin kontrakt med Fredrikstad FK 28. januar 2010.
Ansatt som hovedtrener i Kongsvinger 1. september 2011 etter at Per Brogeland hadde fått sparken noen dager tidligere. Det ble en tung sesong for KIL og Tom Nordlie i Adeccoligaen 2012. Kongsvinger slet med svak økonomi og var i en periode truet av konkurs etter å ha endt på en skuffende 9.plass. I mangel på sportslige ambisjoner valgte Tom Nordlie ved sesongslutt å si opp jobben som hovedtrener for KIL og ble i stedet ekspertkommentator i NRK. En stilling han hadde fram til 12. november 2013, da han ble presentert som ny kommersiell direktør i Lørenskog Ishockeyklubb.
Kom tilbake i fotballmanesjen, da han 23. juli 2014 ble presentert som ny hovedtrener for Sandnes Ulf. På det tidspunktet Tom Nordlie overtok som trener lå Sandnes Ulf sist på tabellen med 10 poeng [23]. Til tross for iherdig innsats klarte ikke Sandnes Ulf å berge plassen i eliteserien, den forventa Nordlie-effekten uteble. Tom Nordlie takke nei til videre engasjement i Sandens og valgte 15. desember noe overraskende å signere en ettårskontrakt med Toppserieklubben Avaldsnes [24].
Kvalifiseringskamper
Selv om Tom Nordlie har reddet flere lag fra å rykke ned, har hans lag aldri maktet å vinne kvalifiseringskampene til eliteserien.
De fire sluttspillene Tom Nordlie har vært med på som hovedtrener har alle endt med tap:
2000. Vålerenga - Sogndal IL 3-3 agg. (Sogndal IL videre på bortemålsregelen)
2002. Sandefjord Fotball - Brann 1-2 agg.
2003. Sandefjord Fotball - Vålerenga 3-5 agg.
2009. Fredrikstad - Sarpsborg 0-2
Trenerkarriere
År | Klubb |
---|---|
2015 | Avaldsnes |
2014 | Sandnes Ulf |
2011 - 2012 | Kongsvinger |
2009 - 2010 | Fredrikstad |
2008 - 2009 | Kongsvinger |
2007 - 2008 | Lillestrøm SK |
2006 | Viking |
2004 - 2006 | Start |
2002 - 2003 | Sandefjord |
2000 | Vålerenga |
1998 - 1999 | Odd Grenland |
1997 | Skjetten SK |
1995 - 1996 | Strømmen |
1993 - 1994 | Lørenskog |
1992 | Bærum |
1990 - 1991 | Strømmen (Assistent) |
1989 | Løvenstad |
1987 - 1988 | Skedsmo (damer) |
Fotnoter