Einastrand IL

Einastrand Idrettslag (stiftet 12.januar 1935. Slått sammen med Eina IL i 2006 til Eina Sportsklubb).
Høsten 1935 ble Einastrand Idrettslag innmeldt i fotballkretsen. Dette innebar at spillerne fikk delta i den lokale serien, der de møtte lag som Kolbukameratene, Skreia , Lena, Kapp, Bøverbru, samt lag fra Hadeland, Land og Vardal. Det nystartede Einastrand-laget greide seg bra. I 1937 ble Eivind Johansen fra Raufoss leid inn som trener. Han syklet til Bjørnerud på Østsida og ble hentet der med båt når det skulle være trening.

Krigstida ble en vanskelig periode for Einastrand Idrettslag. Formannen Johannes L. Dotset falt under krigshandlingene på Dovre, og medlemmet Arne T. Amlien falt i Vardal. Idrettslaget og Ungdomslaget samarbeidde om å reise en bauta over de falne.

Sportslig sett ble etterkrigsåra en god periode for Einastrand Idrettslag. Høsten 1949 rykket laget for første gang opp i den lokale 2. divisjonsserien. Her møtte laget sjølveste Raufoss, og over 700 tilskuere møtte fram til kampen. Einastrand tapte 1-4. Det ble flere knepe tap denne sesongen og laget rykket ned i 3.divisjon igjen. I 1951 rykket laget opp igjen til 2.divisjon, og dette året vant Einastrand serien, og kvalifiserte seg til Norgesmesterskapet. Utover i 1950-åra spilte laget periodevis i den lokale 1. divisjonsserien, periodevis i 2. divisjon. Dermed fikk spillerne stadig møte de beste lagene i Mjøs-området. I 1956 fikk Einastrand-laget prøve seg i cupkamp mot Lillestrøm, som hadde vært finalelag året før. Resultatet ble 0-11 til Lillestrøm.

I 1960-åra sank de sportslige resultatene, men det skjedde likevel mye positivt i klubben denne periode. Aktiviteten ble blant annet utvidet med flere lag i aldersbestemte klasser. Høyere aktivitet ble en belastning på grasmatta. Einastrand Idrettslag ønsket derfor å opparbeide to fotballbaner til. Men ettersom den banen de alt hadde lå omgitt av dyrket mark, tillot ikke landbruksmyndighetene videre utbygging her. I stedet ga Statens Skoger slipp på 30 mål jord i Prestmarka. Med tippemidler og tilskudd fra Vestre Toten kommune, ble arbeidet påbegynt rundt 1980. Anlegget stod ferdig i 1989.

Mens arbeidet med nytt stadionanlegg pågikk, begynte idrettslaget å få problemer med å rekruttere nok spillere i de aldersbestemte klassene. Dette førte til samarbeidslag med Eina Idrettslag. I 1990 hadde idrettslagene 8 lag felles, mens Einastrand hadde 3 egne lag. Det ble diskutert sammenslåing, og i utgangspunktet var det stemning for dette i begge lag. Men da lagsledelsen på Østsida fikk greie på at Einastrand Idrettslag arbeidde for å få reist et nytt klubbhus i Prestmarka, stilte de som betingelse for sammenslåing at disse planene ikke skulle realiseres. Dette kravet kunne ikke idrettsmiljøet på Vestsida akseptere. Det nye klubbhuset stod ferdig i 1995.

Fotball har hele tida vært den største idrettsgreina i Einastrand Idrettslag. Men laget har også vært engasjert i skiidrett. Det første offisielle idrettsarrangementet laget var ansvarlig for, var faktisk et skirenn i februar 1935. Ved dette høvet ble det konkurrert både i langrenn og hopp. I 1939 ble det oppsatt en vandrepokal for langrennsstafettlag fra Einastrand Idrettlag og Hågår Skøiteklubb.

I 1945 ble det dannet en egen skigruppe i Einastrand Idrettslag. Det ble tatt kontakt med Bleiken Idrettslag med sikte på å få igang igjen et turløp mellom Hadeland og Toten som hadde vært arrangert før krigen. Dette initiativet førte fram, og Einastrand Idrettslag ble medarrangør i «Kvitingløpet», med start på Bleiken og innkomst ved ungdomslagslokalet Strandval. Fra 1959 og noen år framover ble det arrangert skirenn i «Thomasbakken» med deltakere i alle aldre. I 1979 startet arbeidet med lysløype i tilknytning til fotballanlegget på Hanshaugen. Dette førte til ny oppsving i skiidretten på Vestsida.

Fotball var lenge regnet for å være en mannsidrett, så jentene og kvinnene ble helst stående på sidelinja som heiagjeng. I etterkrigstida ble det dannet et håndballag for kvinner. Dette laget eksisterte bare noen få år. I 1974 ble det startet ei trimgruppe for damer i idrettslagets regi. Midt i 1970-åra ble det også gjort et forsøk på å få igang ei orienteringsgruppe. I 1974 vedtok årsmøtet at laget skulle «eksprimentere» med kvinnefotball, noe som den gangen var forholdsvis nytt. Fotballjentene oppnådde snart gode resultater, og de markerte seg raskt som et av de bedre kvinnelagene i distriktet.

Ved inngangen til 1990-åra hadde Einastrand Idrettslag om lag 500 medlemmer, og oppslutningen om laget i lokalmiljøet har hele tiden vært imponerende.

Kilde: - Om Eina SK