Arne Erlandsen: Forskjell mellom sideversjoner
| (37 mellomliggende sideversjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil: | [[Fil:ArneE.jpg|200px|thumb|right|Foto: LSKs kampprogram 1992]] | ||
'''Arne Erlandsen''' (født [[20. desember]] [[1959]]) er en tidligere fotballspiller. Var den dyreste overgangen i norsk fotball, 70.000 kr., da han gikk fra [[Frigg]] til [[LSK]] foran [[1979]]- sesongen. Debuterte for [[LSK]] i bortekampen mot [[Ham-Kam]] [[22. april]] [[1979]]. 186 seriekamper for [[LSK]], 38 mål. Cupmester med [[LSK]] i [[1985]]. Seriemester med [[LSK]] i [[1986]] og [[1989]]. Cupmester med [[Strømsgodset]] i [[1991]]. | '''Arne Erlandsen''' (født [[20. desember]] [[1959]]) er en tidligere fotballspiller. Var den dyreste overgangen i norsk fotball, 70.000 kr., da han gikk fra [[Frigg]] til [[LSK]] foran [[1979]]- sesongen. Debuterte for [[LSK]] i bortekampen mot [[Ham-Kam]] [[22. april]] [[1979]]. 186 seriekamper for [[LSK]], 38 mål. Cupmester med [[LSK]] i [[1985]]. Seriemester med [[LSK]] i [[1986]] og [[1989]]. Cupmester med [[Strømsgodset]] i [[1991]]. | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Returnerte tilbake til [[LSK]] foran [[1983]]-sesongen og gjorde comeback i bortekampen mot [[Kongsvinger]] [[24. april]] [[1983]]. Fra sin sentrale midtbaneposisjon bidro Arne Erlandsen sterkt til at [[LSK]] tok seriesølv i [[1983]], tre poeng bak erkerivalen [[Vålerenga]]. -(mer kommer......................) | Returnerte tilbake til [[LSK]] foran [[1983]]-sesongen og gjorde comeback i bortekampen mot [[Kongsvinger]] [[24. april]] [[1983]]. Fra sin sentrale midtbaneposisjon bidro Arne Erlandsen sterkt til at [[LSK]] tok seriesølv i [[1983]], tre poeng bak erkerivalen [[Vålerenga]]. -(mer kommer......................) | ||
Ble tidlig i februar [[1990]] solgt til [[Strømsgodset]] for 125000 kroner (Kilde: VG 12.02.90). | |||
Arne Erlandsen har 22 A-landskamper, 1 mål, for [[Norge]]. Han har også spilt 11 U-21 landskamper og 12 G-19 landskamper. | Arne Erlandsen har 22 A-landskamper, 1 mål, for [[Norge]]. Han har også spilt 11 U-21 landskamper og 12 G-19 landskamper. | ||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
===Hovedtrener 1998 - 2004=== | ===Hovedtrener 1998 - 2004=== | ||
[[Fil:Arnee.jpg|200px|thumb|left|Arne Erlandsen]] | |||
Trener for [[LSK]] fra [[1998]] til [[31. oktober]] [[2004]]. Erlandsen kom inn i trenerteamet i [[LSK]] i [[1995]], først som assistent-trener. I [[1997]] tok han over hovedtreneransvaret i LSK underveis i sesongen og beholdt det ut oktober [[2004]]. (Denne delen av artikkelen er under redigering) <br> | Trener for [[LSK]] fra [[1998]] til [[31. oktober]] [[2004]]. Erlandsen kom inn i trenerteamet i [[LSK]] i [[1995]], først som assistent-trener. I [[1997]] tok han over hovedtreneransvaret i LSK underveis i sesongen og beholdt det ut oktober [[2004]]. (Denne delen av artikkelen er under redigering) <br> | ||
| Linje 22: | Linje 23: | ||
Arne Erlandsen ble hentet tilbake som hovedtrener etter at [[Runar Kristinsson]] fikk sparken [[18. september]] [[2016]]. To dager senere, [[20. september]] ble Erlandsen presentert som [[LSK]]s nye trener og redningsmann med et engasjement som varte ut sesongen, det vil si til og med 20. november. [[LSK]] var da i en ekstremt vanskelig situasjon plassert nest sist på tabellen og med bare seks seriekamper igjen å spille. Arne Erlandsen la heller ikke skjul på dette var en enorm utfordring, men hadde målsettingen klar: "Jeg ønsker å se toppseriefotball her i mange år framover. Vi har kun ett mål for øye, og det er å holde laget i Tippeligaen", uttalte han på pressekonferansen [[20. september]] [http://www.rb.no/lsk/arne-erlandsen/fotball/rb-tv-direkte-erlandsen-presenteres-som-lsk-trener/s/5-43-360733]. Erlandsen ville ikke uttale seg om hvor mange poeng LSK ville trenge for å overleve i Eliteserien: "Vi kommer til å være veldig kortsiktig med tanke på å redde plassen. Det er kun snakk om å få nok poeng. Det gjør vi ved å ha gode treninger og ved å ha fokus på neste kamp. Vi ønsker å ha litt hurtigere angrepsspill og ligge litt tettere i forsvarsspillet", forklarte Erlandsen. I følge Romerikes Blad fikk Arne Erlandsen en månedslønn på 75.000 kroner med en bonus på 200.000 kroner hvis [[LSK]] skulle beholde plassen i Eliteserien. - Tapte 1-2 for [[Sogndal IL]] i sitt comeback som [[LSK]]- trener hjemme på [[Åråsen stadion]] [[25. september]] [[2016]]. En kamp som huskes mest fordi dommer [[Svein Erik Edvartsen]] etter kampen kom med krenkende uttalelser om klubben [[LSK]] og spillerne [[Frode Kippe]] og [[Marius Amundsen]]. Men reiste seg etter seg etter det bitre tapet og vant den viktige skjebnekampen borte mot [[Stabæk]] [[1. oktober]]. Med tap på Nadderud ville [[LSK]] trolig ha vært fortapt og måtte ha startet forberedelsen av en tilværelse i OBOS-ligaen. Erlandsen fikk mye ros for sin kampledelse og ikke minst av valget av unggutten [[Sheriff Sinyan]] som midtstopper. Sinyan takket for tilliten og scoret sitt første seriemål for [[LSK]]. Erlandsen og [[LSK]] fulgte opp med en uhyre sterk borteseier mot [[Brann]] [[16. oktober]]. En kamp hvor innbytter [[Erling Knudtzon]] ble den store matchvinneren med sitt første touch på ballen knappe fem minutter full tid. Med full pott i de to siste seriekampene var optimismen stor foran hjemmekampen mot jumbolaget Start, men i som så mange ganger før. LSK skled på det berømte bananskallet. Kun uavgjort 1-1 mot Eliteseriens dårligste bortelag fikk mange til å stusse. Arne Erlandsen fikk også mye kritikk for å ha valgt en altfor defensiv taktikk. LSK sto lavt og lot Start trille ball. Start ledet også helt fortjent 1-0 til pause. Heldigvis reddet slovakeren [[Tomas Malec]] dagen med sin sene scoring i andre omgang. KFL mobiliserte nok engang foran hatoppgjøret mot [[Vålerenga]] på Ullevaal [[30. oktober]]. En intens kamp endte til slutt 1-1 etter at [[LSK]] hadde ledet 1-0 til pause etter mål av [[Gary Martin]]. Ett poeng til hvert lag noe som betød at [[Vålerenga]] var sikret ny kontrakt, mens [[LSK]] fortsatt var involvert i nedrykksstriden. Men med 1-0 seieren hjemme mot [[Molde FK]] [[6. november]] var [[LSK]] klare for sin 43. sesong i Eliteserien. | Arne Erlandsen ble hentet tilbake som hovedtrener etter at [[Runar Kristinsson]] fikk sparken [[18. september]] [[2016]]. To dager senere, [[20. september]] ble Erlandsen presentert som [[LSK]]s nye trener og redningsmann med et engasjement som varte ut sesongen, det vil si til og med 20. november. [[LSK]] var da i en ekstremt vanskelig situasjon plassert nest sist på tabellen og med bare seks seriekamper igjen å spille. Arne Erlandsen la heller ikke skjul på dette var en enorm utfordring, men hadde målsettingen klar: "Jeg ønsker å se toppseriefotball her i mange år framover. Vi har kun ett mål for øye, og det er å holde laget i Tippeligaen", uttalte han på pressekonferansen [[20. september]] [http://www.rb.no/lsk/arne-erlandsen/fotball/rb-tv-direkte-erlandsen-presenteres-som-lsk-trener/s/5-43-360733]. Erlandsen ville ikke uttale seg om hvor mange poeng LSK ville trenge for å overleve i Eliteserien: "Vi kommer til å være veldig kortsiktig med tanke på å redde plassen. Det er kun snakk om å få nok poeng. Det gjør vi ved å ha gode treninger og ved å ha fokus på neste kamp. Vi ønsker å ha litt hurtigere angrepsspill og ligge litt tettere i forsvarsspillet", forklarte Erlandsen. I følge Romerikes Blad fikk Arne Erlandsen en månedslønn på 75.000 kroner med en bonus på 200.000 kroner hvis [[LSK]] skulle beholde plassen i Eliteserien. - Tapte 1-2 for [[Sogndal IL]] i sitt comeback som [[LSK]]- trener hjemme på [[Åråsen stadion]] [[25. september]] [[2016]]. En kamp som huskes mest fordi dommer [[Svein Erik Edvartsen]] etter kampen kom med krenkende uttalelser om klubben [[LSK]] og spillerne [[Frode Kippe]] og [[Marius Amundsen]]. Men reiste seg etter seg etter det bitre tapet og vant den viktige skjebnekampen borte mot [[Stabæk]] [[1. oktober]]. Med tap på Nadderud ville [[LSK]] trolig ha vært fortapt og måtte ha startet forberedelsen av en tilværelse i OBOS-ligaen. Erlandsen fikk mye ros for sin kampledelse og ikke minst av valget av unggutten [[Sheriff Sinyan]] som midtstopper. Sinyan takket for tilliten og scoret sitt første seriemål for [[LSK]]. Erlandsen og [[LSK]] fulgte opp med en uhyre sterk borteseier mot [[Brann]] [[16. oktober]]. En kamp hvor innbytter [[Erling Knudtzon]] ble den store matchvinneren med sitt første touch på ballen knappe fem minutter full tid. Med full pott i de to siste seriekampene var optimismen stor foran hjemmekampen mot jumbolaget Start, men i som så mange ganger før. LSK skled på det berømte bananskallet. Kun uavgjort 1-1 mot Eliteseriens dårligste bortelag fikk mange til å stusse. Arne Erlandsen fikk også mye kritikk for å ha valgt en altfor defensiv taktikk. LSK sto lavt og lot Start trille ball. Start ledet også helt fortjent 1-0 til pause. Heldigvis reddet slovakeren [[Tomas Malec]] dagen med sin sene scoring i andre omgang. KFL mobiliserte nok engang foran hatoppgjøret mot [[Vålerenga]] på Ullevaal [[30. oktober]]. En intens kamp endte til slutt 1-1 etter at [[LSK]] hadde ledet 1-0 til pause etter mål av [[Gary Martin]]. Ett poeng til hvert lag noe som betød at [[Vålerenga]] var sikret ny kontrakt, mens [[LSK]] fortsatt var involvert i nedrykksstriden. Men med 1-0 seieren hjemme mot [[Molde FK]] [[6. november]] var [[LSK]] klare for sin 43. sesong i Eliteserien. | ||
Arne Erlandsens redningsaksjon var intet annet enn et gedigent mirakel. Kanskje det største i klubbens nesten 100 år gamle historie. Erlandsen tok over et lag som var på full fart ned i OBOS-ligaen og med en tropp hvor spillerne slet med liten selvtillit og dårlig samhandling. Med elleve poeng på klubbens siste seks kamper, tre seire, to uavgjorte og kun ett tap, berget [[LSK]] plassen. - Det hersket derfor stor spenning om Erlandsen fikk fortsette som [[LSK]]s hovedtrener. Sportsdirektør [[Torgeir Bjarmann]] var ikke i tvil. Erlandsen var rett mann. Styreleder Owe Halvorsen var mer betenkt og ville ha flere kandidater på bordet før man tok den endelige avgjørelsen. Likevel, [[17. november]] [[2016]] kunngjorde [[LSK]] at Arne Erlandsen hadde signert en toårskontrakt med klubben. Noe som | Arne Erlandsens redningsaksjon var intet annet enn et gedigent mirakel. Kanskje det største i klubbens nesten 100 år gamle historie. Erlandsen tok over et lag som var på full fart ned i OBOS-ligaen og med en tropp hvor spillerne slet med liten selvtillit og dårlig samhandling. Med elleve poeng på klubbens siste seks kamper, tre seire, to uavgjorte og kun ett tap, berget [[LSK]] plassen. - Det hersket derfor stor spenning om Erlandsen fikk fortsette som [[LSK]]s hovedtrener. Sportsdirektør [[Torgeir Bjarmann]] var ikke i tvil. Erlandsen var rett mann. Styreleder Owe Halvorsen var mer betenkt og ville ha flere kandidater på bordet før man tok den endelige avgjørelsen. Likevel, [[17. november]] [[2016]] kunngjorde [[LSK]] at Arne Erlandsen hadde signert en toårskontrakt med klubben. Noe som gjorde ham til klubbens hovedtrener for [[2017]] og [[2018]]. | ||
[[2017]]-sesongen ble en følelsesmessig berg- og dalbane for de fleste [[LSK]]-supporterne. Sesongen startet med en fantastisk flott markering av [[LSK]]s 100-årsjubileum og med en 2-1 seier hjemme mot [[Sandefjord Fotball| Sandefjord]] [[2. april]] [[2017]]. Etter fest og jubel kom de grå og tunge hverdagene med fire strake tap i eliteserien, Molde (B), Haugesund (H), Aalesund (B) og Brann (H). Frustrasjonen begynte å bre seg i supportermiljøet. Først og fremst fordi laget slet på den siste tredjedelen av banen. Spillerne virket nærmest vaksinerte mot å score mål. Mange nye spillere i troppen, hele 7 debutanter i serieåpninga, var noe av forklaringen bak den dårlige starten. Noe måtte gjøres. Etter påtrykk fra klubbmedlemmer, supportere og ikke minst fra lokalavisa valgte [[Torgeir Bjarmann]] å si opp sin stilling som sportsdirektør i [[LSK]]. Han ble senere etterfulgt av Simon Mefsin. Uro ble det også i troppen, da det ble kjent at keeper [[Daniel Fernandes]] hadde avlagt en positiv dopingprøve. Portugiseren hadde brukt stoffet Dextroamfetamin. Fernandes kontrakt ble terminert i juli [[2017]]. - [[LSK]] fikk et lite pusterom med borteseieren mot Sogndal [[30. april]] takket være [[Simen Kind Mikalsen]] matchvinnermål på brassespark! Tre poeng i saftbygda ga dessverre ingen opptur. Tap hjemme mot Odd, uavgjort borte mot Kristiansund og tap hjemme mot Sarpsborg [[16. mai]]. Erlandsen og [[LSK]] satte dermed en ny negativ klubbrekord. For første gang siden comebacket i [[1975]] tapte [[LSK]] fire hjemmekamper på rad i serien. [[LSK]]-spillerne tok seg sammen og var en gedigen festbrems for 18000 trøndere og tok ett poeng på Lerkendal [[20. mai]], fulgte opp med en etterlengtet 4-1 seier hjemme mot Tromsø [[28. mai]], seier 4-2 borte mot Stabæk [[3. juni]] og seier 1-0 hjemme mot Viking [[18. juni]] før vi gikk på trynet mot Søpla fra hovedstaden [[24. juni]]. <br> I løpet av sommermånedene | ==2017== | ||
[[Fil:ArnePokal.jpg|360px|thumb|right|Arne Erlandsen etter cupfinalen i 2017. Foto: KFL.no]] | |||
[[2017]]-sesongen ble en følelsesmessig berg- og dalbane for de fleste [[LSK]]-supporterne. Sesongen startet med en fantastisk flott markering av [[LSK]]s 100-årsjubileum og med en 2-1 seier hjemme mot [[Sandefjord Fotball| Sandefjord]] [[2. april]] [[2017]]. Etter fest og jubel kom de grå og tunge hverdagene med fire strake tap i eliteserien, Molde (B), Haugesund (H), Aalesund (B) og Brann (H). Frustrasjonen begynte å bre seg i supportermiljøet. Først og fremst fordi laget slet på den siste tredjedelen av banen. Spillerne virket nærmest vaksinerte mot å score mål. Mange nye spillere i troppen, hele 7 debutanter i serieåpninga, var noe av forklaringen bak den dårlige starten. Noe måtte gjøres. Etter påtrykk fra klubbmedlemmer, supportere og ikke minst fra lokalavisa valgte [[Torgeir Bjarmann]] å si opp sin stilling som sportsdirektør i [[LSK]]. Han ble senere etterfulgt av Simon Mefsin. Uro ble det også i troppen, da det ble kjent at keeper [[Daniel Fernandes]] hadde avlagt en positiv dopingprøve. Portugiseren hadde brukt stoffet Dextroamfetamin. Fernandes kontrakt ble terminert i juli [[2017]]. - [[LSK]] fikk et lite pusterom med borteseieren mot Sogndal [[30. april]] takket være [[Simen Kind Mikalsen]] matchvinnermål på brassespark! Tre poeng i saftbygda ga dessverre ingen opptur. Tap hjemme mot Odd, uavgjort borte mot Kristiansund og tap hjemme mot Sarpsborg [[16. mai]]. Erlandsen og [[LSK]] satte dermed en ny negativ klubbrekord. For første gang siden comebacket i [[1975]] tapte [[LSK]] fire hjemmekamper på rad i serien. [[LSK]]-spillerne tok seg sammen og var en gedigen festbrems for 18000 trøndere og tok ett poeng på Lerkendal [[20. mai]], fulgte opp med en etterlengtet 4-1 seier hjemme mot Tromsø [[28. mai]], seier 4-2 borte mot Stabæk [[3. juni]] og seier 1-0 hjemme mot Viking [[18. juni]] før vi gikk på trynet mot Søpla fra hovedstaden [[24. juni]]. <br> I løpet av sommermånedene gjennomførte Erlandsen en høyst nødvendig storrengjøring av troppen. Ut med [[Bajram Ajeti]], [[Michal Skoda]] og [[Tomas Malec]] mens [[Bonke Innocent]] ble solgt til svenske [[Malmö FF]]. Inn med [[Charles Chinedu Ezeh]], [[Moses Ebiye]], [[Marko Maric]] og [[Marco Tagbajumi]]. | |||
NB. UNDER REDIGERING | |||
Oppturen og det absolutte høydepunktet kom derimot i Norgesmesterskapet. | Oppturen og det absolutte høydepunktet kom derimot i Norgesmesterskapet. | ||
==2018 - 2019== | |||
[[11. april]] [[2018]] meddelte Romerikes Blad at Arne Erlandsen hadde signert en ny kontrakt med [[LSK]]. Den nye avtalen varer i utgangspunktet ut [[2019]]-sesongen, men forlenges automatisk med ytterligere ett år om gangen hvis ingen av partene terminerer avtalen. En såkalt rullerende kontrakt [https://www.rb.no/lsk/arne-erlandsen/morten-kokkim/forlenger-med-erlandsen-i-noen-korte-oyeblikk-kan-jeg-lure-pa-hvorfor-jeg-driver-med-dette/s/5-43-751564]. | |||
Ryktene om mistillit og gnisninger mellom spillergruppa og hovedtrener Arne Erlandsen hadde lenge vært en snakkis blant fansen. Tøff lederstil, labilt humør og store kommunikasjonsproblemer var ofte beskrivelsen av Erlandsen. Tidlig på sommeren [[2018]] begynte også signalene å komme til overflaten. [[Marius Amundsen]] ønsket ikke å gå inn nye i forhandlinger med [[LSK]]. [[Erling Knudtzon]] forhandlet med andre klubber. Legg til svake resultater i Eliteserien, kun tretten poeng på de første fjorten kampene og vi hadde en situasjon på bristepunktet. Kun innsatsen i cupen var gledelig. Med 4-1 seieren over [[Brann]] [[30. mai]] var LSK klare for kvartfinalen. Likevel, situasjonen kunne ikke vedvare og ballongen sprakk også etter bortekampen mot [[FK Haugesund]] [[24. juni]], da sportsredaktør i Romerikes Blad, Morten Svesengen, skrev i sin kommentar at Arne Erlandsen hadde mistet all tillit både hos spillerne og sine nærmeste medarbeidere. "Årsakene skal være flere. Først og fremst skal det være misnøye med trenerens generelle atferd og vekslende humør", skrev Svesengen. Dagen uttrykte dalig leder Robert Lauritsen at han var overrasket over Svesengens bastante konklusjoner:" Jeg ønsker ikke kommentere innholdet i kommentaren. Det er klare påstander som han (Svesengen) får stå for", uttalte Lauritsen til RB [https://www.rb.no/lsk/eliteserien/robert-lauritsen/overrasket-over-rb-kommentar-fokus-pa-at-alle-skal-gjore-en-best-mulig-jobb/s/5-43-815161]. Samtidig gikk LSK-veteranene [[Finn Bjerk]], [[Ivar Hoff]] og Leif Roar Falkum til motangrep og skrev blant annet i sitt leserinnlegg: " "Enda merkeligere er det at sportsredaktør Svesengen likevel setter seg i førersetet og målbærer mangelen på tillit uten at noen, verken i styre, støtteapparatet eller spillergruppen har stått fram". Videre skrev trioen: "For oss ser det ut som Svesengen har misforstått sin stilling. Det ser ut som han mener at han kan legge føringer for hvilke beslutninger klubben skal ta. Det blir helt feil. På bakgrunn av dette mistenker vi Svesengen for å ha en skjult agenda". [https://www.rb.no/meninger/lsk/romerikes-blad/sportsredaktor-med-egen-agenda/o/5-43-815335]. | |||
[[Fil:Erlandsen.jpg|300px|thumb|right|Arne Erlandsen. Guts, vilje og råskap. Treffende beskrivelse av LSK-legenden. Foto: KFL.no]] | |||
Likevel, tirsdag [[26. juni]] trakk [[LSK]] sin konklusjon og sendte ut følgende pressemelding: "Lillestrøm Sportsklubb har igangsatt en prosess med sikte på å avslutte arbeidsforholdet med hovedtrener Arne Erlandsen. Dagens treningsøkt vil bli ledet av [[Arild Sundgot]]" [http://www.lsk.no/nyheter/pressemelding]. VG og de andre avisene var langt tydeligere i sin tale "Erlandsen ferdig i LSK". [[Kanarifansen]] ved talsmann Kennth Kvebek støttet styrets beslutning og uttalte blant annet til RB: "Det er helt greit at Arne går nå. Resultatene har ikke vært der og hvis det i tillegg stemmer at han har mistet tilliten blant spillere og støtteapparat, så er det ingen vei utenom. Et helt naturlig valg og bra styret ikke venter til det er for seint" [https://www.rb.no/lsk/kanari-fansen/arne-erlandsen/kanarifansen-om-erlandsen-exit-det-er-helt-greit-at-arne-gar-na/s/5-43-816148]. Samme dag skrev også Morten Svesengen en ny kommentar i RB og hevdet at arbeidsforholdet ikke kunne fortsette: "han har hatt nærmere to måneder på å endre sin lederstil. Det har han ikke lyktes med på en god nok måte til å vinne tilbake tilliten i LSK" [https://www.rb.no/lsk/kommentar/meninger/det-kunne-ikke-fortsette/s/5-43-816802]. I ettertid har det også kommet fram at LSKs hovedtrener i [[2018]] hadde fått skriftlig advarsel fra LSKs styre grunnet sin oppførsel. [[LSK]] meddelte på sin hjemmeside [[29. juni]] at klubben og Arne Erlandsen hadde blitt enige om en sluttavtale og dermed var arbeidsforholdet også formelt avsluttet. | |||
Daværende styreleder i LSK, Morten Kokkim, uttalte til klubbens hjemmeside: "Vi vil takke Arne for alt han har gjort for klubben. Da han kom tilbake som trener høsten 2016 reddet han LSK fra nedrykk, og i fjor vant han cupen for første gang på ti år. Arne Erlandsen vil stå igjen som en av de mest markante personene i LSKs historie". Arne Erlandsen svarte: "Jeg er stolt over det jeg har fått til i klubben i mine perioder som hovedtrener. Jeg ønsker Lillestrøm Sportsklubb alt godt i fremtiden" [http://www.lsk.no/nyheter/lsk-og-erlandsen-enige-om-sluttavtale]. [[2018]] ble på mange måter et fryktelig år - annus horribilis - for Arne Erlandsen. Samlivsbrudd, fikk sparken fra jobben i [[LSK]] og [[18. juli]] oppdaget han en kreftsvulst på halsen. Erlandsen måtte gjennom operasjon, cellegift og strålebehandling. I følge RBs intervju med Erlandsen [[21. desember]] [[2018]] var "den tidligere LSK-treneren ferdig med all behandling og beskjeden fra legene er at prognosen er god for hans type kreft" [https://www.rb.no/rb-helg/helse/sykdom/arnes-toffe-ar-jeg-har-hele-tida-tenkt-at-jeg-skal-bli-frisk/f/5-43-950955]. | |||
[[26. juni]] [[2019]] meddelte Romerikes Blad at Erlandsen var friskmeldt igjen og sugen på en ny trenerjobb [https://www.rb.no/helse/sykdom/kreft/arne-erlandsen-merket-en-kul-vi-mannfolk-er-nok-darlige-til-a-sjekke-oss/s/5-43-1090252?access=granted]. Fire måneder senere var den nye jobben på plass. [[25. oktober]] skrev den finske klubben [[KuPS]] (Kuopion Palloseura) på sin hjemmeside at Erlandsen hadde signert en ettårskontrakt for finnene [http://www.kups.fi/fi/uutiset/arne-erlandsen-on-kuopion-palloseuran-uusi-paavalmentaja]. | |||
===Meritter=== | |||
'''Norgesmester''' med [[LSK]] i [[1985]]. <br> | '''Norgesmester''' med [[LSK]] i [[1985]]. <br> | ||
| Linje 110: | Linje 127: | ||
| | | | ||
|align="center"|'''Kamper''' | |align="center"|'''Kamper''' | ||
|align="center"|'''Mål''' | |align="center"|'''Antall Mål''' | ||
|align="center"|'''Kamper''' | |align="center"|'''Kamper''' | ||
|align="center"|'''Mål''' | |align="center"|'''Antall Mål''' | ||
|align="center"|'''Kamper''' | |align="center"|'''Kamper''' | ||
|align="center"|'''Mål''' | |align="center"|'''Antall Mål''' | ||
|- | |- | ||
!align="center"|[[1979]] | !align="center"|[[1979]] | ||
| Linje 204: | Linje 221: | ||
|align="center"|0 | |align="center"|0 | ||
|} | |} | ||
==Karriere som trener== | ==Karriere som trener== | ||
| Linje 264: | Linje 278: | ||
|{{flagicon|Norway}} | |{{flagicon|Norway}} | ||
|[[Lillestrøm SK]] | |[[Lillestrøm SK]] | ||
|align=center|[[2016]] - [[ | |align=center|[[2016]] - [[2018]] | ||
|align=center| Hovedtrener | |||
|- | |||
|{{flagg|Finland}} | |||
|[[KuPS]] | |||
|align=center| [[2020]] | |||
|align=center| Hovedtrener | |||
|- | |||
|{{flagicon|Norway}} | |||
|[[Kvik Halden]] | |||
|align=center|[[2023]] | |||
|align=center| Hovedtrener | |||
|- | |||
|{{flagicon|Norway}} | |||
|[[Skeid]] | |||
|align=center|[[2023]] | |||
|align=center| Hovedtrener | |align=center| Hovedtrener | ||
|- | |- | ||
| Linje 288: | Linje 317: | ||
|align=left| Arne Erlandsen | |align=left| Arne Erlandsen | ||
|align=center| [[2016]] - [[2018]] | |align=center| [[2016]] - [[2018]] | ||
| | |49||16||13||20||{{#expr:16/49*100 round 2}} | ||
|- | |- | ||
|} | |} | ||
Siste sideversjon per 22. aug. 2023 kl. 10:12
Arne Erlandsen (født 20. desember 1959) er en tidligere fotballspiller. Var den dyreste overgangen i norsk fotball, 70.000 kr., da han gikk fra Frigg til LSK foran 1979- sesongen. Debuterte for LSK i bortekampen mot Ham-Kam 22. april 1979. 186 seriekamper for LSK, 38 mål. Cupmester med LSK i 1985. Seriemester med LSK i 1986 og 1989. Cupmester med Strømsgodset i 1991.
Arne Erlandsen startet sin fotballkarriere i Kløfta IL, men ble som 17-åring vervet til 2. divisjonsklubben Frigg. Her imponerte han stort som midtbanespiller, fremsto etter hvert som et av landets største talenter og var fast innslag på det norske junior-landslaget. Kom til LSK i 1979, samme år debuterte han også på det norske OL-landslaget. Spilte samtlige obligatoriske kamper for LSK i 1979-sesongen, oftest som sentral midtbane.
Sent på høsten 1980 ble Erlandsen plaget av smerter og måtte ta full pause fra fotballen i et halvt år. Undersøkelser viste at han led av revmatisme, noe han siden har vært kronisk plaget av. Før dette hadde han blant annet scoret fire mål i cupkampen hjemme mot Lisleby, 18. juni 1980.
Arne Erlandsen ble LSKs første utenlandseksport, etter at klubben rykket opp i 1. divisjon, da han gikk fra LSK til svenske Djurgården. Men Erlandsens ankomst i Stockholm kunne imdlertid ikke hindre at Djurgården rykket ned fra allsvenskan. Etter sesongslutt i 1981 reiste Erlandsen over til England for å prøvespille og trene sammen med Coventry City. Han gjorde sine saker meget bra, og ble tilbudt kontrakt, men Coventry fikk avslag på sin søknad om arbeidstillatelse for nordmannen. Erlandsen måtte derfor returnere til Djurgården. I tillegg til oppholdet i Coventry, spilte Erlandsen også treningkamp for Norwich.
Returnerte tilbake til LSK foran 1983-sesongen og gjorde comeback i bortekampen mot Kongsvinger 24. april 1983. Fra sin sentrale midtbaneposisjon bidro Arne Erlandsen sterkt til at LSK tok seriesølv i 1983, tre poeng bak erkerivalen Vålerenga. -(mer kommer......................)
Ble tidlig i februar 1990 solgt til Strømsgodset for 125000 kroner (Kilde: VG 12.02.90).
Arne Erlandsen har 22 A-landskamper, 1 mål, for Norge. Han har også spilt 11 U-21 landskamper og 12 G-19 landskamper.
Hovedtrener 1998 - 2004
Trener for LSK fra 1998 til 31. oktober 2004. Erlandsen kom inn i trenerteamet i LSK i 1995, først som assistent-trener. I 1997 tok han over hovedtreneransvaret i LSK underveis i sesongen og beholdt det ut oktober 2004. (Denne delen av artikkelen er under redigering)
Hovedtrener 2016 - 2018
Arne Erlandsen ble hentet tilbake som hovedtrener etter at Runar Kristinsson fikk sparken 18. september 2016. To dager senere, 20. september ble Erlandsen presentert som LSKs nye trener og redningsmann med et engasjement som varte ut sesongen, det vil si til og med 20. november. LSK var da i en ekstremt vanskelig situasjon plassert nest sist på tabellen og med bare seks seriekamper igjen å spille. Arne Erlandsen la heller ikke skjul på dette var en enorm utfordring, men hadde målsettingen klar: "Jeg ønsker å se toppseriefotball her i mange år framover. Vi har kun ett mål for øye, og det er å holde laget i Tippeligaen", uttalte han på pressekonferansen 20. september [1]. Erlandsen ville ikke uttale seg om hvor mange poeng LSK ville trenge for å overleve i Eliteserien: "Vi kommer til å være veldig kortsiktig med tanke på å redde plassen. Det er kun snakk om å få nok poeng. Det gjør vi ved å ha gode treninger og ved å ha fokus på neste kamp. Vi ønsker å ha litt hurtigere angrepsspill og ligge litt tettere i forsvarsspillet", forklarte Erlandsen. I følge Romerikes Blad fikk Arne Erlandsen en månedslønn på 75.000 kroner med en bonus på 200.000 kroner hvis LSK skulle beholde plassen i Eliteserien. - Tapte 1-2 for Sogndal IL i sitt comeback som LSK- trener hjemme på Åråsen stadion 25. september 2016. En kamp som huskes mest fordi dommer Svein Erik Edvartsen etter kampen kom med krenkende uttalelser om klubben LSK og spillerne Frode Kippe og Marius Amundsen. Men reiste seg etter seg etter det bitre tapet og vant den viktige skjebnekampen borte mot Stabæk 1. oktober. Med tap på Nadderud ville LSK trolig ha vært fortapt og måtte ha startet forberedelsen av en tilværelse i OBOS-ligaen. Erlandsen fikk mye ros for sin kampledelse og ikke minst av valget av unggutten Sheriff Sinyan som midtstopper. Sinyan takket for tilliten og scoret sitt første seriemål for LSK. Erlandsen og LSK fulgte opp med en uhyre sterk borteseier mot Brann 16. oktober. En kamp hvor innbytter Erling Knudtzon ble den store matchvinneren med sitt første touch på ballen knappe fem minutter full tid. Med full pott i de to siste seriekampene var optimismen stor foran hjemmekampen mot jumbolaget Start, men i som så mange ganger før. LSK skled på det berømte bananskallet. Kun uavgjort 1-1 mot Eliteseriens dårligste bortelag fikk mange til å stusse. Arne Erlandsen fikk også mye kritikk for å ha valgt en altfor defensiv taktikk. LSK sto lavt og lot Start trille ball. Start ledet også helt fortjent 1-0 til pause. Heldigvis reddet slovakeren Tomas Malec dagen med sin sene scoring i andre omgang. KFL mobiliserte nok engang foran hatoppgjøret mot Vålerenga på Ullevaal 30. oktober. En intens kamp endte til slutt 1-1 etter at LSK hadde ledet 1-0 til pause etter mål av Gary Martin. Ett poeng til hvert lag noe som betød at Vålerenga var sikret ny kontrakt, mens LSK fortsatt var involvert i nedrykksstriden. Men med 1-0 seieren hjemme mot Molde FK 6. november var LSK klare for sin 43. sesong i Eliteserien.
Arne Erlandsens redningsaksjon var intet annet enn et gedigent mirakel. Kanskje det største i klubbens nesten 100 år gamle historie. Erlandsen tok over et lag som var på full fart ned i OBOS-ligaen og med en tropp hvor spillerne slet med liten selvtillit og dårlig samhandling. Med elleve poeng på klubbens siste seks kamper, tre seire, to uavgjorte og kun ett tap, berget LSK plassen. - Det hersket derfor stor spenning om Erlandsen fikk fortsette som LSKs hovedtrener. Sportsdirektør Torgeir Bjarmann var ikke i tvil. Erlandsen var rett mann. Styreleder Owe Halvorsen var mer betenkt og ville ha flere kandidater på bordet før man tok den endelige avgjørelsen. Likevel, 17. november 2016 kunngjorde LSK at Arne Erlandsen hadde signert en toårskontrakt med klubben. Noe som gjorde ham til klubbens hovedtrener for 2017 og 2018.
2017
2017-sesongen ble en følelsesmessig berg- og dalbane for de fleste LSK-supporterne. Sesongen startet med en fantastisk flott markering av LSKs 100-årsjubileum og med en 2-1 seier hjemme mot Sandefjord 2. april 2017. Etter fest og jubel kom de grå og tunge hverdagene med fire strake tap i eliteserien, Molde (B), Haugesund (H), Aalesund (B) og Brann (H). Frustrasjonen begynte å bre seg i supportermiljøet. Først og fremst fordi laget slet på den siste tredjedelen av banen. Spillerne virket nærmest vaksinerte mot å score mål. Mange nye spillere i troppen, hele 7 debutanter i serieåpninga, var noe av forklaringen bak den dårlige starten. Noe måtte gjøres. Etter påtrykk fra klubbmedlemmer, supportere og ikke minst fra lokalavisa valgte Torgeir Bjarmann å si opp sin stilling som sportsdirektør i LSK. Han ble senere etterfulgt av Simon Mefsin. Uro ble det også i troppen, da det ble kjent at keeper Daniel Fernandes hadde avlagt en positiv dopingprøve. Portugiseren hadde brukt stoffet Dextroamfetamin. Fernandes kontrakt ble terminert i juli 2017. - LSK fikk et lite pusterom med borteseieren mot Sogndal 30. april takket være Simen Kind Mikalsen matchvinnermål på brassespark! Tre poeng i saftbygda ga dessverre ingen opptur. Tap hjemme mot Odd, uavgjort borte mot Kristiansund og tap hjemme mot Sarpsborg 16. mai. Erlandsen og LSK satte dermed en ny negativ klubbrekord. For første gang siden comebacket i 1975 tapte LSK fire hjemmekamper på rad i serien. LSK-spillerne tok seg sammen og var en gedigen festbrems for 18000 trøndere og tok ett poeng på Lerkendal 20. mai, fulgte opp med en etterlengtet 4-1 seier hjemme mot Tromsø 28. mai, seier 4-2 borte mot Stabæk 3. juni og seier 1-0 hjemme mot Viking 18. juni før vi gikk på trynet mot Søpla fra hovedstaden 24. juni.
I løpet av sommermånedene gjennomførte Erlandsen en høyst nødvendig storrengjøring av troppen. Ut med Bajram Ajeti, Michal Skoda og Tomas Malec mens Bonke Innocent ble solgt til svenske Malmö FF. Inn med Charles Chinedu Ezeh, Moses Ebiye, Marko Maric og Marco Tagbajumi.
NB. UNDER REDIGERING
Oppturen og det absolutte høydepunktet kom derimot i Norgesmesterskapet.
2018 - 2019
11. april 2018 meddelte Romerikes Blad at Arne Erlandsen hadde signert en ny kontrakt med LSK. Den nye avtalen varer i utgangspunktet ut 2019-sesongen, men forlenges automatisk med ytterligere ett år om gangen hvis ingen av partene terminerer avtalen. En såkalt rullerende kontrakt [2].
Ryktene om mistillit og gnisninger mellom spillergruppa og hovedtrener Arne Erlandsen hadde lenge vært en snakkis blant fansen. Tøff lederstil, labilt humør og store kommunikasjonsproblemer var ofte beskrivelsen av Erlandsen. Tidlig på sommeren 2018 begynte også signalene å komme til overflaten. Marius Amundsen ønsket ikke å gå inn nye i forhandlinger med LSK. Erling Knudtzon forhandlet med andre klubber. Legg til svake resultater i Eliteserien, kun tretten poeng på de første fjorten kampene og vi hadde en situasjon på bristepunktet. Kun innsatsen i cupen var gledelig. Med 4-1 seieren over Brann 30. mai var LSK klare for kvartfinalen. Likevel, situasjonen kunne ikke vedvare og ballongen sprakk også etter bortekampen mot FK Haugesund 24. juni, da sportsredaktør i Romerikes Blad, Morten Svesengen, skrev i sin kommentar at Arne Erlandsen hadde mistet all tillit både hos spillerne og sine nærmeste medarbeidere. "Årsakene skal være flere. Først og fremst skal det være misnøye med trenerens generelle atferd og vekslende humør", skrev Svesengen. Dagen uttrykte dalig leder Robert Lauritsen at han var overrasket over Svesengens bastante konklusjoner:" Jeg ønsker ikke kommentere innholdet i kommentaren. Det er klare påstander som han (Svesengen) får stå for", uttalte Lauritsen til RB [3]. Samtidig gikk LSK-veteranene Finn Bjerk, Ivar Hoff og Leif Roar Falkum til motangrep og skrev blant annet i sitt leserinnlegg: " "Enda merkeligere er det at sportsredaktør Svesengen likevel setter seg i førersetet og målbærer mangelen på tillit uten at noen, verken i styre, støtteapparatet eller spillergruppen har stått fram". Videre skrev trioen: "For oss ser det ut som Svesengen har misforstått sin stilling. Det ser ut som han mener at han kan legge føringer for hvilke beslutninger klubben skal ta. Det blir helt feil. På bakgrunn av dette mistenker vi Svesengen for å ha en skjult agenda". [4].
Likevel, tirsdag 26. juni trakk LSK sin konklusjon og sendte ut følgende pressemelding: "Lillestrøm Sportsklubb har igangsatt en prosess med sikte på å avslutte arbeidsforholdet med hovedtrener Arne Erlandsen. Dagens treningsøkt vil bli ledet av Arild Sundgot" [5]. VG og de andre avisene var langt tydeligere i sin tale "Erlandsen ferdig i LSK". Kanarifansen ved talsmann Kennth Kvebek støttet styrets beslutning og uttalte blant annet til RB: "Det er helt greit at Arne går nå. Resultatene har ikke vært der og hvis det i tillegg stemmer at han har mistet tilliten blant spillere og støtteapparat, så er det ingen vei utenom. Et helt naturlig valg og bra styret ikke venter til det er for seint" [6]. Samme dag skrev også Morten Svesengen en ny kommentar i RB og hevdet at arbeidsforholdet ikke kunne fortsette: "han har hatt nærmere to måneder på å endre sin lederstil. Det har han ikke lyktes med på en god nok måte til å vinne tilbake tilliten i LSK" [7]. I ettertid har det også kommet fram at LSKs hovedtrener i 2018 hadde fått skriftlig advarsel fra LSKs styre grunnet sin oppførsel. LSK meddelte på sin hjemmeside 29. juni at klubben og Arne Erlandsen hadde blitt enige om en sluttavtale og dermed var arbeidsforholdet også formelt avsluttet.
Daværende styreleder i LSK, Morten Kokkim, uttalte til klubbens hjemmeside: "Vi vil takke Arne for alt han har gjort for klubben. Da han kom tilbake som trener høsten 2016 reddet han LSK fra nedrykk, og i fjor vant han cupen for første gang på ti år. Arne Erlandsen vil stå igjen som en av de mest markante personene i LSKs historie". Arne Erlandsen svarte: "Jeg er stolt over det jeg har fått til i klubben i mine perioder som hovedtrener. Jeg ønsker Lillestrøm Sportsklubb alt godt i fremtiden" [8]. 2018 ble på mange måter et fryktelig år - annus horribilis - for Arne Erlandsen. Samlivsbrudd, fikk sparken fra jobben i LSK og 18. juli oppdaget han en kreftsvulst på halsen. Erlandsen måtte gjennom operasjon, cellegift og strålebehandling. I følge RBs intervju med Erlandsen 21. desember 2018 var "den tidligere LSK-treneren ferdig med all behandling og beskjeden fra legene er at prognosen er god for hans type kreft" [9].
26. juni 2019 meddelte Romerikes Blad at Erlandsen var friskmeldt igjen og sugen på en ny trenerjobb [10]. Fire måneder senere var den nye jobben på plass. 25. oktober skrev den finske klubben KuPS (Kuopion Palloseura) på sin hjemmeside at Erlandsen hadde signert en ettårskontrakt for finnene [11].
Meritter
Norgesmester med LSK i 1985.
Seriemester med LSK i 1986 og i 1989.
Kåret til årets LSK-spiller av Romerikes Blad i 1987.
Kåret til årets LSK-spiller av VG i 1979, 1983 og 1987.
Norgesmester med Strømsgodset i 1991.
Tildelt LSK-statuetten i 1992.
Kåret til Årets trener av Dagbladet i 1999.
Seriesølv som hovedtrener for LSK i 2001.
Vinner av Kniksenprisen for beste trener i 2001.
Seriesølv som hovedtrener for IFK Göteborg i 2005.
Kåret til Årets trener i Sverige i 2006 (Kilde: Josimar 02/2018)
Norgesmester som hovedtrener for LSK i 2017.
Karriere som spiller
| Klubb | Ligakamper | Ligamål | Periode | |
|---|---|---|---|---|
|
Kløfta | - 1976 | ||
|
|
Frigg | 1977 - 1978 | ||
|
|
Lillestrøm SK | 42 | 10 | 1979 - 1980 |
|
Djurgården | 40 | 6 | 1981 - 1982 |
|
|
Lillestrøm SK | 122 | 26 | 1983 - 1989 |
|
|
Strømsgodset | 44 | 5 | 1990 - 1991 |
|
|
Lillestrøm SK | 22 | 2 | 1992 |
Statistikk for LSK
| Sesong | Serien | Cupen | UEFA-turneringer | |||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Kamper | Antall Mål | Kamper | Antall Mål | Kamper | Antall Mål | |
| 1979 | 22 | 4 | 5 | 2 | 2 | 0 |
| 1980 | 20 | 6 | 7 | 5 | 0 | 0 |
| 1983 | 22 | 7 | 4 | 4 | 0 | 0 |
| 1984 | 14 | 6 | 4 | 2 | 2 | 0 |
| 1985 | 19 | 2 | 7 | 0 | 0 | 0 |
| 1986 | 14 | 0 | 1 | 0 | 2 | 0 |
| 1987 | 19 | 3 | 4 | 2 | 3 | 0 |
| 1988 | 21 | 7 | 3 | 2 | 0 | 0 |
| 1989 | 13 | 1 | 2 | 0 | 2 | 0 |
| 1992 | 22 | 2 | 7 | 0 | 0 | 0 |
| Sum | 186 | 38 | 44 | 17 | 11 | 0 |
Karriere som trener
| Klubb | Periode | Stilling | |
|---|---|---|---|
|
|
Bærum | 1994 | Hovedtrener |
|
|
Lillestrøm SK | 1995 | Hovedtrener sammen med Kjetil Osvold * |
|
|
Lillestrøm SK | 1996 - 1997 | Assistenttrener |
|
|
Lillestrøm SK | 1998 - 2004 | Hovedtrener |
|
|
IFK Göteborg | 2004 - 2006 | Hovedtrener |
|
|
Ham-Kam | 2006 - 2009 | Hovedtrener |
|
|
Ull/Kisa | 2010 - 2012 | Hovedtrener |
|
|
Moss FK | 2013 - 2014 | Hovedtrener |
|
|
Fredrikstad FK | 2015 | Hovedtrener |
|
|
Lillestrøm SK | 2016 - 2018 | Hovedtrener |
|
KuPS | 2020 | Hovedtrener |
|
|
Kvik Halden | 2023 | Hovedtrener |
|
|
Skeid | 2023 | Hovedtrener |
Statistikk som LSK-trener
| Nasjonalitet | Trener | Periode | Statistikk | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Kamper | Vunnet | Uavgjort | Tapt | Seiersprosent | ||||
|
Arne Erlandsen | 1998 - 2004 | 182 | 80 | 45 | 57 | 43.96 | |
|
|
Arne Erlandsen | 2016 - 2018 | 49 | 16 | 13 | 20 | 32.65 | |