Brage: Frank Nervik - Knut Stene, Rolf Stokke - Sverre Flønes, Magne Berg, Rolf Anthun - Gunnar Tiller, Johan Grønning, Tor Kleveland, Knut Aune, Per Bersås.
LSKs første mål. Per Sæther rett fra corner, via stolpen og i mål. "Omgangens eneste mål kom i det 32. minutt, og Per Sæther var eksekutør, da han scoret på en corner som gikk inn via stangen. En goal som nok må føres på den ellers gode så gode Brage-keeperen, Frank Nerviks kappe, for det skal ikke gå an å score direkte fra corner" (Akershus Arbeiderblad 01.09.58).
Akershus Arbeiderblad kåret Årstads 42 år gamle Cato Ellingsen som banens beste forsvarsspiller.
Akershus Arbeiderblad 22.09.58: "Richardo scoret seiersmålet 20 sekunder før full tid i 2. e.o i Bergen. Sportsklubben skuffet, men seiret fortjent 3-2. Spennende, dramatisk og fartsfylt kamp der Willadsen og Løkkan var de beste" Det var bare med nød og neppe Sportsklubben berget seieren i kvartfinalekampen mot Årstad. her i Bergen i dag. Etter at stillingen hadde vært 2-2 ved ordinær tid, scoret LSK seiersmålet 20 sekunder før siste ekstraom. gangs slutt, og Richardsen var eksekutør. De to andre goalene satte Per Sæther inn. Kampen i seg selv ble langt fra god, men den var dramatisk og fartsfylt. At Sportsklubben til slutt seiret 3-2 er det for så vidt ikke noe å si på, men Årstad var i lange perioder det beste laget. Kampen ble spilt på et meget sleipt gressteppe på Brann stadion, og under hele kampen blåste det en sur og sjenerende vind på langs av banen, og dessuten regnet det under mesteparten av kampen, slik at forholdene var langt fra gode. I denne kampen falt Sportsklubben tilbake til gamle synder igjen, da det ble puslet noe aldeles forferdelig mange ganger. Men på den annen side lot Årstad ikke Lillestrøm-guttene slippe til i nærheten av mål, da det stadig lå minst 5 mann i forsvar, og da er det jo ikke så lett å komme igjennom. Likevel var det ikke løperrekken som skuffet mest denne gang. Det var derimot forsvaret som haltet fælt, og faktisk så fort Årstad hadde oppløp ble det farlig. Det var Årstad som begynte best og hjemmelaget hadde et meget farlig oppløp rett etter avspark. Like etter hadde Sportsklubben et farlig angrep, da Richardsen var helt igjennom, men denne satte ballen rett på keeper. I det 6. minutt tok så Årstad ledelsen, takket være dårlig oppdekning av Hans Hansen. Årstad hadde mange farlige angrep i denne omgangen, mens LSK bare hadde ett til - like før pause - da Hans Nylund spilte Richardsen fri, men sistnevnte skjøt over. Årstads ledelse på 1-0 ved pause må man si var helt fortjent. Bergensgutténe viste et enestående pågangsmot, og rev opp Sportsklubbens for dagen overdrevne småspill. Ute på banen gikk det nok bra for de gule, men hva hjelper dette når det så å si hver eneste gang stagnerer på 16-meteren. Hadde første omgangen vært Årstads, ble annen i større grad Lillestrøms. Bortsett fra noen ganske få og korte perioder i slutten av omgangen, presset LSK hele tiden. I denne omgangen ble det ikke på langt nær puslet så meget som i første, og det ble med en gang mye farligere, noe de to målene også forteller. Utlikningen kom i det 11. minutt, og Per Sæther var eksekutør Ledelsen på straffe etter hands. Ledelsen tok laget i det 29. minutt. Dette kom etter nydelig spill og Hans Nylund spilte Per Sæther fri. Utlikningen kom i det 35. minutt og i. v. Erling Madsen var sist på ballen, etter «klabb og babb». 2-2 etter ordinær tid var helt all right, for lagene hadde hver sin omgang. Ja, kanskje mange "vil mene LSK var best, men hva hjelper det at laget spiller godt ute på banen når det ikke blir noe ut av det? Da var Årstad langt farligere. Spillemessig sett var bergenserne ikke gode, men dette oppveide de med en enestående innsats, som man skal lete lenge for å finne maken til. 1. ekstraomgang ble for det meste preget av Årstad. Bergensguttene spilte seg stadig fram til scoringssjanser. Ja, jeg så spilte, for i denne omgangen var de best også spillemessig sett, men det ville altså ikke lykkes enda så nære det var. Sportsklubb-guttene var svært så anonyme, og de lå faktisk på defensiven i så og si hele omgangen. I annen ekstraomgang satt LSK inn alt helt fra avspark, og laget preget omgangen i så stor grad at målet som kom var helt fortjent. Dette satte altså Oddvar Richardsen inn etter klabb og babb 20 sekunder før full tid. Dagens | Årstad-lag var langt bedre enn ventet og innsatsen var helt enestående. Lagets taktikk var grei: 5 mann i forsvar, indreløperne lå som halfer og ytreløperne og senteren framme som spisser. Noe enkel måte å spille på, men vi fikk se det var effektivt, noe de to goalene forteller. - Best på laget var nok senteren, Arnold Hetlevik. Han var stadig pågående og farlig, samtidig som han skjøt meget godt. Ellers la man merke til v. h. Jan Sagvåg I 1 og 3. omgangen. "Av vinghalfene spilte h.h Trygve Andersen meget godt og i det indre forsvaret var Cato Ellingsen en stø senterhalf. Sportsklubb-laget var langt far godt denne gang. "Det haltet betenkelig meget i både forsvar og angrep. Nå er jo et lag som Årstad leit å spille mot, men likevel må man ha lov til å fordre litt mer enn det som ble vist i dag. Og det spørs om ikke guttene så litt for lett på oppgaven. Som nevnt før, var det forsvaret som sviktet en del. Men la det at det sagt med en gang, det var ikke Trond Willadsens skyld. Vi viste på forhand at Trond kunne brukes på mange plasser, men at han skulle spille så godt som han gjorde som venstre back, hadde ikke falt oss inn. Ellers skuffet bade Hans Hansen og Ivar Kristiansen en del. Jann Samstad klarte seg noenlunde bra. Heller ikke vinghalfene hadde sin beste dag, og det var særlig framleggene til løperne som sviktet. Visst slet de begge i velkjent stil, men alt for meget mislyktes for dem. I løperrekken må man gi bestemannsprisen til Ivar Hansen denne gang. Han driblet og lekte seg så det var en fryd, samtidig som han slet meget. Om de fire andre må man si de hadde hver sin periode. Gunnar Arnesen hadde en del fin-fine framspill, og var den som nok organiserte det meste også denne gang. Per Sæther må selvsagt få ros for de to målene han satte inn. Ellers var han meget dårlig i 1. omgang, men kom seg betraktelig i annen. Det var ca. 9500 gærne Bergensere, (ja, unnskyld uttrykket, men det er det eneste som passer) som overvar kampen. Og slik stemning som disse skapte, opplever man ikke alle steder. Kampen ble godt ledet av Birger Nilsen. Grüner, men han hadde for dårlige linjemenn med seg, noe som gjorde stort utslag ved offside. Begge to var bergensere[1].
Ønsket Skeid i semifinalen: "Klokka ble halv tre i natt før Lillestrøm-spillerne var tilbake i «flisbyen» - på grunn av flyforsinkelser. Det er derfor trøtte, men lykkelige spillere og klubbledere vi treffer på morgenkvisten i dag. - Vi er glad over å ha nådd semifinalen, sier oppmannen i Sportsklubben, John Dahling. - I kveld foregår trekningen til semifinalen, og jeg tror det er stemning i laget for å få enten Skeid eller Viking. Vel har vi hatt et godt tak på Fredrikstad de siste åra. I år har vi slått dem og i fjor spilte vi uavgjort begge ganger mot laget, både i mål og poeng - så av den grunn skulle vi ikke ha noe å frykte. Men trekker vi Skeid eller Viking, får vi kamp i Oslo, og det er fordelaktig for oss. Vi er ikke redd for å møte Skeid - etter den fine 0-0 kampen vi presterte mot Osloklubben for noen uker siden" [2].
Fredrikstad FK: Per Mosgaard - Roar Johansen, Åge Spydevold - Arne Pedersen, Hans-Jakob Mathisen, Reidar Kristiansen - Bjørn Borgen, Per Kristoffersen, Henry Johannessen, Tore Nilsen, Willy Olsen.
Akershus Arbeiderblad. Trykk på bildet for å få en større utgave.
Ny publikumsrekord på Åråsen: 11.239 tilskuere.
Akershus Arbeiderblad 06.10.58: "Willads" temmet Bjørn Borgen og finaleplassen var et faktum. Fortjent seier til Lillestrøm takket være stor innsatsvilje. Ingen STOR, men ganske spennende og dramatisk semifinale. Hans Nylund var dagens mann på Åråsen i går, da han 17 minutter ute i annen omgang satte et innlegg fra Svein Bergersen i mål. Ellers var det Trond Willadsen som høstet det største bifallet, noe han fortjener til fulle. Han mestret fullt ut sin vanskelige oppgave mot Fredrikstads Bjørn Borgen, som etter hvert syntes å miste humøret av motgangen. Helhjertet innspurt. Om seieren var fortjent kan det være delte meninger. Vi for vår del mener den var fortjent. Visst hadde Fredrikstad et godt overtak i første del av annen omgang. LSKs innspurt var imidlertid så god at laget faktisk fortjener seiren på den, for så helhjertet innsats guttene da viste, er det sjelden man ser. Kampen begynte meget nervøst fra begge parter, noe som var å vente, og LSK hadde en farlig målsjanse i de første minuttene. Ellers ble omgangen meget jevn, og pauseresultatet 0-0 var det ingen ting å si på, Fredrikstad hadde flest farlige sjanser. Jubel for Nylunds mål.Ivar "Barbis" Christiansen på gullstolNylund fluktet ballen i nett. Annen omgang begynte med et meget sterkt Fredrikstad-press, og LSK ble en stund spilt rundt. Men Samstad holdt målet rent med flaks og dristighet. Så helt plutselig tok de gule ledelsen. Laget ble tildelt frispark på venstre-siden som Svein B lobbet inn i mølja foran mål og Hans Nylund fikk fluktet ballen i nett. Etter denne scoringen fortsatte LSK presset og var flere ganger nær på å øke, men det ble altså med det ene målet. Borgen ble tatt 9 av 10 ganger. Det som først og fremst reddet seieren for LSK denne gang var Trond Willadsens eminente back-spill. Man var på forhånd klar over at Bjørn Borgen var det største faremomentet i FFK-rekka. Men Trond satte seg i repekt overfor motstanderen allerede fa begynnelsen, og det var ikke så mange gangene Borgen fikk til noe større og med det ble hele rekka tannløs, nettopp fordi Borgen ble så sterkt nøytralisert. Sportsklubb-UK tok en «pokersjanse» foran denne kampen. Det er jo en kjensgjerning at Sverre Heggtveit langt fra er teknisk skolert nok, noe som kom så alt for tydelig fram på gårsdagens føre. Mange godbiter av Knegge. Nå - som så mange ganger før - var det Gunnar Arnesen som var den store i løperrekken. Han hadde en god mann mot seg - Arne Pedersen - men man må jo si at han allikevel klarte jobben meget bra som tilrettelegger. Ekstra applaus fikk han for sin suverene teknikk, noe som kom særlig godt fram på dette føret. Hans Nylund var langt bedre enn på lenge, og mange av framspillene hans var av beste merke - det var bare synd at de to ved siden av ikke forsto det bestandig. Per Sæther hadde en tildels meget svak første omgang, men i annen var han ikke til å kjenne igjen, slik som han fightet! Skyte var han heller ikke redd for. Oddvar Richardsen er nok ferdig for i år. Visst glimtet han til enkelte ganger, men det er bare ikke slik vi kjenner «Richardo». Heggtveit gjorde sitt beste. Men han kom så alt for ofte til kort mot FFKs gode senterhalf Hans Jacob Mathisen. Godt halfspill av Boffen og Svein B. Vinghalfene var avgjort av de beste på banen, og Fredrikstads indreløpere, Tore Nilsen og «Snæbbus» Henry J. (én omgang hver) ble satt nokså meget ut av spill. «Boffen» og Svein B. var også meget konstruktive i sitt offensive spill. I forsvaret er Trond nevnt. Hans Hansen er blitt gammel, det var tydelig i går. Han ble gang på gang lurt opp i stry av Willy Olsen, og da særlig i første omgang. Det synes for oss noe rart at «Soss» ikke fant ut av Olsen. for denne forserte på samme måte hver gang - på yttersiden. - Ivar Kristiansen klarte seg bra. Han kom fælt ut å kjøre enkelte ganger, men det tok han igjen med glans andre ganger. - Jan Samstad er fortsatt meget god. Ja, i går spilte han vel sin beste kamp for Sportsklubben, skjønt utspillene ennå ligger tilbake å ønske. Men er det nødvendig å spille så mye for «galleriet»? Kampens dommer, Leif Gulliksen, Ørn, klarte seg stort sett bra, men litt mer konsekvent kunne han godt ha vært med sine avgjørelser. -- Tilskuertallet var litt i underkant av hva som var ventet - 11 000.
Willadsen matchvinner skriver OSLOAVISENE Ikke ufortjent med Lillestrøms heldige seier. Lillestrøm vant en heldig, men ikke ufortjent seier på Åråsen i går, går det fram av kommentarene i Oslo-avisene i dag. Den sterke perioden etter scoringen i annen omgang ga bakgrunn for. Særlig er det to spillere som fremheves sterkt. Kan vi Skeid utmerket fight. Morgenposten skriver: «Vi for vår del misunner ikke Lillestrøm, og storparten av de 11.000 tilskuere (rekord) Åråsen Lillestrøms seier og finaleplass. Riktignok lå laget en del under i spill, men i annen omgang spilte Lillestrøm seg veldig opp og hadde da krammet på Fredrikstad. Vi tror at Lillestrøm vil kunne gi Skeid en utmerket fight om 14 dager. Ja, vi blir ikke forundret om «kanarifuglene» tar revansje for det forsmedelige nederlaget 0-5 i 1955. For en suksess! Under overskriften «KLOK DISPONERING»>, skriver Morgenbladet: Laget her et solid forsvar tvers igjennom, Den store sensasjon var unge Trond Willadsen som venstre back. Han tok enkelt og liketil helt peppen ut av Bjørn Borgen, og dermed var FFKs farlige høyreside nærmest «visket» bort. Det er ikke for sterkt sagt at han var det hemmelige våpen og ble dermed match-vinneren. Fem mann vant kampen. "Sportsmanden" mener at det først og fremst var fem mann som vant kampen for Lillestrøm: Jann Samstad, Trond Willadsen og halfene Rolf Wahl, Ivar Christiansen, og Svein Bergersen:
Samstad har vi aldri sett bedre. To spillere fremhevet seg på en særlig fortjenestfull måte i går, og det var venstre back Trond Willadsen og keeperen Jann Samstad, Det hersker ingen tvil om at nettopp de to har sin store andel i seieren, Trond Willadsen var plassert som venstre back for å ta seg av Bjørn Borgen, og den oppgaven løst han på en måte som vel ingen hadde tiltrodd ham. Hurtig og sikker og med aldri sviktende markeringsevne holdt han den farlige Fredrikstadwingen i sjakk praktisk talt gjennom hele kampen. Samstad har vi aldri sett bedre mellom stengene enn i går» God service - Også Arbeiderbladets medarbeider (Kaare Lie) berømmer Willadsen: «- Dagens mann i forsvaret ble backen Trond Willadsen som tok rent luven fra Borgen og Bergersen som gjorde en kjempeinnsats som vinghalf og tok seg av Snæbbus». Om arrangementet skriver Kaare Lie: «Åråsen er ingen ideell publikumsbane til stormatcher. Men det var nedlagt et kjempearbeid. 11.000 mennesker kom innenfor, og det øsende regnværet foran kampen skapte store vansker. Men banen holdt, og servicen ellers var så god som den kan være».
Skeids mestere: Øivind Johannessen, Arne Winther, Finn Tøraasen, Jan Gulbrandsen, Leif Belgen, Knut Andersen, Jan Erik Wold, Hans Nordahl, Harald Hennum, Per Tidemann og Sverre Dreier.
60.'
